Papirhelikopter - på den naturvitenskapelige måten
En naturfagsrapport om papirhelikopter.
Fag: Naturfag. Klasse: 1 VGS.
Innholdsfortegnelse:
Utstyrsliste.
Hensikt.
Teori med figur.
Metode med figur.
Resultat.
Konklusjon.
Kildehenvisning
Utstyrsliste:
- Ark som kan brettes
- Saks
- Stoppeklokke
Hensikt:
Hensikten med forsøket var å bli kjent med å jobbe på en naturvitenskaplig måte og teste de forskjellige faktorene som utgjør fallhastigheten på papirhelikopteret. Det testet vi via å klippe 3 papirbiter(helikopter) med forskjellige former og slapp dem på bakken.
Teori:
Jeg tror at det er hovedsakelig 2 faktorer som utgjør papirhelikopterets fallhastighet:
1. Massen på helikopteret; Tyngdekraften drar til seg større masser fortere enn små masser.
- Selv om dette punktet ikke er relevant med selve forsøket fordi alle helikopterene var av samme tyngde, syntes jeg det var hensiktsmessig å ta det med i hypotesen for å kartlegge de faktorene som utgjør fallhastiget, for så å velge ut hvilke som er relevant med selve forsøket.
2. Formen på helikopteret; hvis man krøller arket til en liten ball vil den falle mot bakken raskere enn hvis man former arket til en fallskjerm. Det er fordi de blir påvirket av luftmotstand. Jo mindre det er for luften å gi motstand på jo større fart for det.
3. Stabilitet i fallbanen(se figur 1), om den faller i en rett linje eller i en krokete linje. Hvis den har en stabil fallbane vil det være mye kortere fra punkt A til B (slipp-punkt til landingsplass) enn hvis den har en ustabil fallbane. Faktoren minsker fallhastigheten. Både dette punktet og punkt 4 kan man egentlig regne innenfor punkt 2 fordi det er formen som avgjør hvilken stabilitet den har.
Figur 1:
4. Stabilitet i bevegelse; for eksempel sentrifugalkraft. Hvis papirhelikopteret har rotorer (helikoptervinger, se figur 2) økes effekten av sentrifugalkraften og energien som egentlig ble brukt til å trekke helikopteret ned blir omformet til sentrifugalkraft som trekker helikopteret ut fra sin egen akse. En faktor som gjør fallhastigheten mindre. Dette punktet regner jeg også innenfor punkt 2 på samme grunnlag som punkt 3.
Figur 2:
Da fant jeg bare 2 faktorer som kan ha ett betydningsfullt utslag på fallhastigheten til papirbitene. Da kan jeg sammenligne hva jeg fant ut via spekulasjon mot det som jeg fant ut via ”den naturvitenskapelige måten” i Konklusjonen på side 4, men før det må jeg gjøre forsøket.
Metode:
1. Vi fikk utlevert ett ark med 3 ”papirhelikoptermaler” (se figur 3).
2. Vi klipte de stiplete linjene på alle 3 arkene og fulgte de videre individuelle
instruksjoner.
Papirhelikopter A:
o Vi klipte ingenting bortsett fra de stiplede sidene.
Papirhelikopter B:
o Vi brettet inn sider A, C og D.
Papirhelikopter C:
o Vi brettet inn sider A, C og D mens X og Y brettet vi ut fra hverandre.
Figur 3:
3. Vi lagde 3 hypoteser om hver av Papirhelikopterene:
a. Denne papirbiten har ikke noen slags form for anker eller noe som kan stabilisere fallretningen på den. Jeg tror derfor den vil den få en ustabil fallretning. Men en ganske stabil bevegelse fordi den ikke har noen slags modifikasjon som forandrer bevegelsen dens. Papirbit A tror jeg har nest høyst fallhastighet.
b. Papirbit B har derimot ett anker nederst og vil få en stabil fallretning, men ingen rotorer eller en modifikasjon som kan påvirke dens bevegelsesstabilitet. Papirbit B tror jeg har høyest fallhastighet.
c. C har både ett anker nederst og rotorer oppe ved X og Y, så den vil få en stabil fallretning men en ustabil bevegelse fordi rotorene skaper(omgjører fra tyngdekraft) sentrifugalkraft som minsker fallhastigheten. Papirbit C tror jeg har tregest fallhastighet.
4. Vi slapp de forskjellige flyene 5 ganger fra 3 meters høyde og målte hvor lang tid det tok fra slipp-punktet til landingspunktet.
5. Noterte ned resultatene i en tabell. Strøk de høyeste og de laveste resultatene (for å luke ut menneskelige feil) og regnet ut gjennomsnittet.
Resultat:
Resultat: |
Slipp 1 |
Slipp 2 |
Slipp 3 |
Slipp 4 |
Slipp 5 |
Papirhel. A |
2,5 |
2,4 |
3,8 |
2,6 |
2,6 |
Papirhel. B |
2,2 |
2,3 |
2,2 |
2,0 |
2,1 |
Papirhel. C |
2,9 |
2,8 |
2,6 |
2,7 |
2,8 |
*rød = strøket
Utrengning: |
Plusser |
Summen av forsøkene |
Gjennomsnitt |
Papirhel. A |
2,5 + 2,6 + 2,6 |
7,7 |
~2,567 – Nest Raskest |
Papirhel. B |
2,2 + 2,2 + 2,1 |
6,5 |
~2,167 – Raskest |
Papirhel. C |
2,8 + 2,7 + 2,8 |
8,3 |
~2,767 – Tregest |
Konklusjon:
Jeg hadde rett på alle 3 hypotesene, noe som gjør begrunnelsene mine for at jeg trodde de var rett ganske sannsynlig også. Vi har lært om den naturvitenskaplige måten og vi har funnet ut av hvilke faktorer som gjelder for fallhastighet til en viss grad.
Kilder:
Bilder:
Bilde under: http://www.exploratorium.edu/science_explorer/roto-copter.html
Figur 1: Lagd på Microsoft Paint.
Figur 2: http://paper-airplane-designs.co.uk/thumb7.gif
Figur 3: http://daria.no/skole/doc/html/5811.doc-filer/image004.jpg
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst