Hensikt:

Hensikten med dette forsøket var å påvise monosakkarider i glukose og å bevise at man kan spalte disakkarider (sukrose) og polysakkarider (stivelse) til monosakkarider.

Utstyrsliste:

• vernebriller
• gassbrenner med stativ
• 2 reagensrør
• reagensstativ
• begerglass
• dråpeteller
• glukose, druesukker (monosakkarider)
• sukrose, rørsukker (disakkarider)
• stivelse (polysakkarider)
• vann (H2O)
• saltsyre (HCl)
• Fehlings reagens (indikator som påviser monosakkarider)

Tegning:

(Tegning mangler)

Beskrivelse og observasjon:

Det første vi gjorde var å hente fram alt utstyret vi trengte og begynte å rigge opp gassbrenneren slik figuren viser. I begerglasset over flammen var det halvfullt med vann, som vi nå begynte å varme opp til omtrent 50°C. De to reagensrørene satte vi i reagensstativet og nummererte fra 1-2. Så fikk vi to ulike (men tilsynelatende like) blandinger i reagensrørene. Nå skulle vi forsøke å påvise hvilket reagensrør som inneholdt glukose (monosakkarider) og hvilket som inneholdt sukrose (disakkarider) og stivelse (polysakkarider), som var blandet i ett av glassene. Vi helte i en halv dråpeteller med indikatoren Fehlings reagens i hvert av reagensrørene. Den var blå og blandet seg med begge karbohydrat-blandingene lett. Så satte vi begge reagensrørene i vannbadet i begerglasset over gassbrenneren. Vi ventet en liten stund til vi sakte, men sikkert så at fargen i reagensrør nr.1 begynte å forandre seg fra blå til gul, litt ujevnt i reagensrøret. Fargen ble sterkere og sterkere og forandret seg videre ti oransje og brunt, og til slutt svart. Det luktet svakt kaffe (eller noe lignende) etter reaksjonen. I reagensrør nr. 2, skjedde det ingen fargeendring. Vi hadde nå funnet ut at Gunnar hadde helt glukose (monosakkarider) i reagensrør nr. 1 og sukrose og stivelse (monosakkarider og polysakkarider) i reagensrør nr. 2.

Nå ville vi spalte disakkaridene og polysakkaridene i reagensrør nr. 2 til monosakkarider. Vi viste at saltsyre ville gjøre denne jobben for oss, så vi helte noen dråper saltsyre i glasset, og lot det stå i vannbadet. De to første forsøkene på dette ble mislykket, men til slutt greide vi det. Sakte, men sikkert forandret også fargen i dette reagensrøret seg til å bli gul og, til slutt, svart. Vi hadde nå glukose (monosakkarider) også i dette reagensrøret. Det luktet også svakt kaffe etter denne reaksjonen.

Teori:

Karbohydrater er noe som finner i maten vi spiser. Karbohydrater er delt opp i monosakkarider, som er de minste byggesteinene, disakkarider, som er bygd opp av monosakkaridene glukose og sukrose (monosakkarider), og polysakkarider, som består av lange kjeder med glukoseenheter. (monosakkarider). Når vi spiser karbohydrater, er det kun monosakkarider vi kan nyttiggjøre oss av. Derfor må kroppen spalte polysakkaridene og disakkaridene til monosakkarider. Dette skjer når de kommer i kontakt med saltsyre (HCl).  Saltsyre har vi også i magen vår. Og derfor kan vi nyttiggjøre oss av karbohydratene.

(disakkarider og polysakkarider reagerer med saltsyre → monosakkarider)

Den kjemiske formelen for monosakkarider er C6H12O6

Den kjemiske formelen for sukrose er C12H22O11

Konklusjon:

Vi fant ut at Fehlings reagens påviser glukose, men ikke sukrose og stivelse. Vi fant også ut at saltsyre spalter disakkarider og polysakkarider til monosakkarider.

Reagensrør nr.1: glukose (fargen ble svart)

Reagensrør nr. 2: sukrose og stivelse (forandret ikke farge før vi helte saltsyre i)

Feilkilder:

Da vi skulle spalte stivelsen og sukrosen i reagensrør nr.2, fikk vi problemer med å få saltsyren til å sette igang reaksjonen. Vi tror feilen var at vi, de to første gangene, helte i for mye saltsyre. Det som da skjedde, var at blandingen ble så sur at Fehlings reagens mistet sin evne til å påvise glukosen. Etter hvert fikk vi det til.

Kilder:

Notater fra forsøket.