Hensikt:

Hensikten med dette forsøket var å påvise stivelse i noen matvarer ved hjelp av jod, og å finne ut hva som skjer med denne indikatoren når vi varmer opp matvaren.

Utstyrsliste:

- gassbrenner med stativ

- begerglass

- petriskål

- pinsett

- fyrstikker

- vann

- jod (indikator)

- pølse

- spagetti

- potet

- ost

Tegning:

(tegning mangler)

Beskrivelse og observasjon:

Det første vi gjorde var å rigge opp gassbrenneren, satte begerglasset på holderen over flammen og helte begerglasset halvfullt med vann. Vannet skulle vi varme godt opp (ca. 60°C).

Deretter la vi biter av pølse, spagetti, potet og ost i en petriskål. Jod, som er en indikator, ble så delt ut til alle gruppene. Små dråper jod ble dryppet på hver av de fire matsortene og så var det bare å vente å se hva som skjedde. Jodet hadde en sterk gul/oransje farge.

Etter en stund begynte noen av matsortene å skifte farge fra gul/oransje til sterkt blått. Først ble poteten farget blå av jodet, deretter spagettien. Osten og kjøttet forandret ikke farge.

De to matsortene som hadde skiftet farge holdt vi deretter under det varme vannet i begerglasset for å finne ut hvordan indikatoren ville reagere. Etter å ha holdt poteten og spagettien under det varme vannet en stund, skiftet de begge farge tilbake til gul/oransje, altså den fargen jodet opprinnelig hadde.

Teori:

Jod farger blått ved kontakt med stivelse fordi stivelsesmolekylene er kveilet opp i spiraler slik at bare blåfargen i jodet blir reflektert. Resten av fargene i lyset blir absorbert av stoffet.

Når et stoff varmes opp, blir bindingene mellom stivelsesmolekylene svakere og molekylstrukturen utvides. Da forandres lysspekteret, slik at lyset blir reflektert annerledes. Jodet får da tilbake sin opprinnelige farge.

Konklusjon:        

Vi fant ut at det var mulig å påvise stivelse ved hjelp av jod og at indikatoren ikke virket på samme måte da stoffet ble varmet opp. Matvarene som inneholdt stivelse var spagetti og potet, fordi de forandret farge i kontakt med jod.

Feilkilder:

Det var ingen feilkilder i forsøket vårt.

Kilder:

Notater fra forsøket og Gunnar.