Problemstilling

Hvordan kan karbohydratet laktose, protein og fett påvises i morsmelkpulver?

 

Utstyr

- morsmelkpulver

- Fehlings væske

- NaOH

- CuSO₄

- CH₃CHOHCH₃(l), propan-2-ol

- eppendorfrør

- små reagensrør med propper

- spatel

- gradert plastdråpeteller 1 mL

- filter

- filtrerpapir

- stativ

- isoporbeger med kokende vann

- vaskeflaske

 

Fremgangsmåte og observasjoner

 

Påvisning av reduserende sukker

1) ca. 1 mL Fehlings væske ble helt i hvert av to reagensrør. En spatelspiss melkepulver ble tatt i det ene røret og det andre ble beholdt som blindprøve. Rørene ble ristet.

2) Rørene ble lagt i varmt vann i isoporbegeret. Rørene ble hentet ut av vannet etter et par minutter.

 

Resultat:

Prøven med morsmelkspulveret fikk en rødbrun farge (se illustrasjon). Dette skyldes at Fehlings væske reagerer med aldehydgruppen i laktosen.

 

Mulige feilkilder:

Siden isoporbegeret ble brukt av flere mens forsøket pågikk finnes det en viss mulighet for at reagensrørene kunne blitt forvekslet med andres prøver. Rørene ble ikke merket, så faktisk finnes heller ingen garanti for at rødfargingen ikke skjedde i blindprøven. Men dette er lite sannsynlig, og siden resultatet ble som forventet ble det valgt å se bort fra dette.

 

Påvisning av protein

1) Ca. 1 mL natronlut ble helt i to eppendorfrør. En spatelspiss melkepulver ble helt i det ene røret mens det andre røret ble beholdt som blindprøve.

2) 7 dråper kobber(II)sulfatløsning ble tilsatt i begge rørene. De ble så ristet godt med lokkene lukket.

 

Resultat:

Prøven med morsmelkerstatning fikk etter en stund en lilla farge. Siden alle forbindelser med atomgruppen – CO-NH- (slik som i protein) gir et blålilla kompleks med kobber/II)ioner i basisk miljø, kan vi regne med at lillafargen skyldes nettopp proteiner.

 

Mulige feilkilder:

Siden små feil mengde natronlut eller kobbersulfat ikke skal ha noe å si for resultatet blir ikke dette betraktet som mulig feilkilde. Blindprøven og den faktiske prøven kunne blitt forvekslet. I så fall skjedde en reaksjon i blindprøven, hvilket er lite sannsynlig, så det ble sett bort ifra dette.

Det eneste kan være at urent utstyr, med spor av andre stoffer, kan ha påvirket resultatet.

 

Påvisning av fett

1) Ekstrahering. Ca. 0,5 mL melkepulver ble tatt i et eppendorfrør og tilsatt ca. 1 mL propan-2-ol. Lokket ble satt på og rørene ble ristet godt i omtrent 30 sek. Rørene ble satt inntil et stativ, til mye av pulveret hadde sunket til buns.

2) Filtrering. Propan-2-ol med fett fra røret ble tatt opp med en dråpeteller sammen med melkepulveret, uten at det grumset for mye. Løsningen ble gjennom et filter helt ned i et rent reagensrør

3) Blindprøve. Det ble laget en blindprøve ved å ta litt propan-2-ol i et reagensrør, omtrent like mye som i prøven.

4) Fettflekk på filtrerpapir. Da flekken på filtrerpapiret (punkt 2) var tørket helt, ble den testet for fett ved å tilsette noen dråper vann. Dette ble også testet på rent filtrerpapir og filtrerpapir med tørket blindprøve.

 

Resultat:

Da filtrerpapiret ble testet for fett var det vanskelig å avgjøre om det virkelig var vannavstøtende. Papiret avstøtte noe av vannet, men siden det var lite vannavstøtende, ble det også testet et rent filterpapir. Forskjellen var liten mellom de to, men papiret med propan-2-lo fra eppendorfrøret med melkepulveret avstøtte litt mer vann enn de andre.

 

Mulige feilkilder:

Som beskrevet over var det liten forskjell på de tre forskjellige filtrene da de kom i kontakt med vanndråpene. Dette kan skyldes for lite prøve, eller at fettprosenten i pulveret rett og slett var lav.

 

Konklusjon

Siden vi allerede visste at morsmelkerstatning inneholder både reduserende sukker, fett og proteiner blir det konkludert med at metoden for påvisning av sukkeret og metoden for påvisning av proteinene var gode metoder for å finne ut om dette stemte. Metoden for påvisning av fett var mer tvilsom. For å være helt sikker på at prøven inneholdt fett hadde det vært nødvendig med flere tester.