Utstyr:

Druesukker, en eplebit, rørsukker, fehlings veske, fortynnet saltsyre (10 %), fire reagensrør, et begerglass, reagensrørholder, gassbrenner, kokestativ, fyrstikker, trådnett og vernebriller.

 

Hensikt:

* Sjekke hvordan vi kan påvise druesukker.

* Sjekke om eple inneholder druesukker.

* Sjekke om vi kan spalte rørsukker og om vi da får druesukker.

 

Fremgangsmåte:

Først fant vi fram alt utstyret (fire reagensrør, en reagensrørholder, et begerglass, kokestativ, gassbrenner, trådnett og vernebriller). Vi fylte de fire reagensrørene med litt vann og satte dem i reagensrørholderen. Så fylte vi vann på begerglasset, og satte det oppå trådnettet som vi hadde lagt på kokestativet over gassbrenneren. Vi tente på gassbrenneren sånn at vannet i begerglasset skulle bli oppvarmet slik at vi kunne bruke det som vannbad til reagensrørene.

 

Når alt dette var klart, gikk læreren rundt med litt druesukker som vi puttet oppi et av reagensrørene. Etter at vi hadde fått druesukkeret litt rundt i glasset fikk vi også litt Fehlings væske til å ha oppi. Vi blandet dette sammen og satte det oppi vannbad. Først var fargen mørk blå, men etter hvert som det hadde stått litt, forandret fargen seg. Først ble den grønn, så oransje, så mørk rød og tilslutt brun.

 

Da vi var ferdig med det første reagensrøret, satte vi det tilbake i reagensrørholderen og tok fram det neste. Istedenfor å putte druesukker oppi dette reagensrøret, fikk vi utdelt en eplebit hver. Da vi hadde lagt eplebiten sammen med vannet i reagensrøret fikk vi igjen litt Fehlings væske til å putte oppi. Vi satte reagensrøret oppi vannbadet, og så hva som skjedde. Også denne gangen forandret fargen seg fra mørk blå, men nå ble den først gul, så oransje og så brun.

 

Da vi hadde tatt det andre reagensrøret ut fra vannbadet, satte vi det tilbake i reagensrørholderen. Vi fikk utdelt litt rørsukker (farin) til å ha oppi det tredje reagensrøret og også Fehlings væske som vi skulle blande ut sammen med rørsukkeret og vannet. Da vi hadde gjort det satte vi det oppi vannbadet. Vi ventet ganske lenge, men ingenting skjedde. Tislutt satte vi det reagensrøret tilbake sammen med de to andre i reagensrørholderen.

 

Til det siste reagensrøret fikk vi igjen utdelt litt rørsukker som vi skulle blande sammen med vannet og litt Fehlings væske. Vi gjorde det, og satte det i vannbad en bitteliten stund, før vi tok det tilbake. Læreren kom da rundt med litt saltsyre som han dryppet oppi reagensrøret med rørsukker, vann og Fehlings væske. Vi satte reagensrøret med løsningen oppi vannbadet og ventet for å se om det skjedde noe. Blandingen med rørsukker, saltsyre, vann og Fehlings væske forandret ikke farge med det første, men plutselig skiftet fargen til grønn, så gul, så oransje og så brun. Da vi hadde sett alt dette, satte vi det fjerde reagensrøret tilbake i reagensrør holderen og så at alle løsningene i reagensrørene var brune bortsett fra løsningen i reagensrør 3 hvor løsningen var mørk blå. Vi skrev ned hva vi hadde sett, og så vasket vi og ryddet vekk utstyret.

 

Resultat/konklusjon:

	Fargeomslag
Glukose	JA
Eplebit	JA
Rørsukker	NEI
Rørsukker Med saltsyre	JA

 

I dette forsøket har vi sett at man kan påvise druesukker ved Fehlings væske. Vi har skjønt at Fehlings væske reagerer med druesukker og at det dannes kobber komplekser i Fehlings væske når det kommer i kontakt med druesukker. Vi har påvist at det er druesukker i eple.

 

Forsøket har også vist at det ikke er druesukker i rørsukker og at Fehlings væske da ikke reagerer med rørsukker som er en disakkarid.

 

I siste delen av forsøket fant vi ut at rørsukker kan spaltes til druesukker. Da rørsukkeret ble tilsatt saltsyre, reagerte de sammen og rørsukkeret (som er en disakkarid) ble spaltet til glukose og fruktose (som er monosakkarider). Fehlings væske reagerer bare med monosakkarider og ikke med disakkarider. Derfor endret løsningen i det fjerde reagensrøret farge da rørsukkeret ble spaltet om til druesukker. Vi har da funnet ut at en sammensatt sukkerart kan spaltes om til en enkel sukkerart.

 

Det som skjedde ved spaltingen som vi så i det fjerde reagensrøret var dette:

Rørsukker + vann

druesukker + fruktsukker

 

Kjemisk blir dette:

 

C₁₂H₂₂O₁₁ + H₂O

 C₆H₁₂O₆  + C₆H₁₂O₆

 

Den kjemiske formelen til rørsukker er altså ->     C₁₂H₂₂O₁₁

Den kjemiske formelen til druesukker er altså ->  C₆H₁₂O₆

 

Feilkilder:

Ingen feilkilder.

 

Figur 1. Det var sånn som på dette bilde vi satte sammen utstyret. Oppi begerglasset på tegningen er det bobler pga oppvarmingen.

Figur 2. Slik vi gjorde forsøket, ved å putte reagensrørene oppi begerglasset for vannbad.

 

 

Figur 3. Reagensrør med vann og druesukker og Fehlings væske før løsningen ble satt i vannbad.

 

Figur 4. Reagensrør med vann og druesukker og Fehlings væske etter at løsningen ble satt i vannbad.

 

Figur 5. Slik så det ut etter oppvarming i det andre reagensrøret vi hadde med en eplebit i.

 

Figur 6. Det skjedde ingen forandring etter oppvarmingen vi hadde på det tredje glasset med rørsukker.

 

 

Figur 7. Sånn så det ut etter oppvarmingen i det fjerde reagensrøret hvor vi hadde puttet saltsyre sammen med rørsukker, Fehlings væske og vann.