Utstyr:

1 Epler

2 Bananer

Plastposer

Oppbevaringssted uten lys

Vi gjorde:

Vi delte først eplene og bananene i to, og plasserte dem deretter i to plastposer. I den ene plastposen tok vi et halvt eple og to halve bananer, mens vi i den andre tok to halve bananer. Etter å ha forsikret oss om at plastposene var relativt fulle av luft, forseglet vi dem. Vi la så plastposene i et lysfattig rom i perioden mandag til fredag. Vi observerte resultatet og forskjellene mellom posene på fredagen.

Observasjoner:

I begge posene var bananene nokså råtne. Hos de fleste gruppene kunne vi imidlertid observere at bananene som hadde lagt ved siden av eplebiten var noe råtnere enn i posen som kun inneholdt bananer. Dette var et resultat av at eplet hadde skilt ut det vekst- og modningsstimulerende veksthormonet eten, som påvirket bananene til å modnes raskere.

I vårt forsøk var ikke forskjellen på modenheten til bananene spesielt stor. Det hadde sannsynligvis sammenheng med at eplet som vi tok i bruk ikke var modent nok til forsøket, altså at det ikke skilte ut spesielt mye eten i perioden. En annen feilkilde kan være at plastposene ikke var godt nok forseglet.

Konklusjon:

Hydrokarbonet eten fungerer som et modningsstimulerende plantehormon hos bananer. Selv om bananene blir utsatt for en etengass som har blitt utskilt fra en ekstern kilde (her, eplet) og ikke fra seg selv, blir de stimulert til å modnes. Gassen har altså en allmenn virkning og fungerer som et allment hormon, og varierer ikke fra plante til plante.