Forsøket vårt gikk ut på å se hvordan de forskjellige typene stråling trenger gjennom vev, som i dette tilfelle var pølser.

Utstyr:

Geiger- Müller rør med forsterker og høyttaler

Elektronisk teller

Stativ

Pølser

Ledninger

Radioaktive kilder

Fremgangsmåte:

Ettersom vi kun har én elektronisk teller var vi nødt til å se på og observere mens læreren ordnet med telleren. Vi startet med alfastråling gjennom én pølse, to pølser, fire pølser og seks pølser, og vi så hva som skjedde. I starten var det ikke mye forskjell i forhold til med eller uten pølser mellom telleren og strålingen. Antakelig på grunn av bakgrunnsstråling og lignende. Dermed tok vi hele alfastrålingen på ny for å revurdere det vi så. Deretter gikk vi over til betastråling og gjorde det samme prinsippet, en pølse, to pølser, fire pølser, seks pølser. Etterpå gikk vi over til gammastråling hvor vi gjorde det samme igjen.

Målinger:

α - stråling

γ - stråling

Forklaring:

Det vi kunne se var at alfastrålingen ble kraftig redusert da vi hadde pølsene mellom den elektriske klokken og strålingen. Man ser at bare 21,9 % trengte igjennom den ene pølsen, i tillegg til kun 14 % da vi hadde seks pølser. Dermed kan man si at alfastråling ikke trenger gjennom vev særlig mye, og har en meget kort rekkevidde i tillegg. Dette gjør at dersom man får alfastråling inn i kroppen, er det uhyre mer farlig.

Betastråling derimot var mye mer gjennomtrengende enn alfastråling, og sendte ut mye mer energi Atpåtill. Vi kan lese av grafen og tabellen at uten pølser sendte den ut stråling som målte i gjennomsnitt 3904, noe som er atskillig mer enn både alfa- og gammastråling. Likevel minket strålingen nokså mye etter hvert som vi la til flere pølser, fra 63,3 % med én pølse, til 3,3 % med seks pølser.

Etter disse resultatene å dømme, virker det som om betastråling er mer gjennomtrengelig i vev enn alfastråling opp til to pølser, men deretter, trenger mindre gjennom pølsene enn det alfastrålingen gjorde. Dette kan muligens være på grunn av mye bakgrunnsstråling under alfastråling målingen, eller så er det slik.

Den siste radioaktive kilden vi skulle måle absorpsjon av, var gammastråling. Dette er den farligste strålingen dersom man den kommer utenifra. Her er det motsatt av alfastråling, dersom man får på en eller annen måte denne strålingen inni kroppen, er dette mye mindre farlig enn å få alfastråling på innsiden. Man ser på grafen og tabellen at gammastrålingen varierer lite etter hvor mange pølser man legger til. På den laveste har gammastrålingen en gjennomtrengelig prosent på 88,5. noe som er en aldeles mye høyere prosent enn det noen av de andre radioaktive kildene oppnådde.

Ergo kan vi konkludere med at den energirike elektromagnetiske strålingen, det samme som gammastråling er så og si urørt av pølsene som var plassert mellom måleren og den radioaktive kilden. Betastrålingen var mer påvirket av pølsene, elektronene kommer greit igjennom, i hvert fall til et visst antall, der den deretter nesten ikke trengte gjennom i det hele tatt. Alfastrålingens gjennomtrenging i prosent var omvendt proporsjonal med antall pølser man brukte, dermed ser man at alfastålingens heliumkjerner ikke trenger gjennom hud og kjøtt.

Graf: