Rapport fra Trondhjemmeren
Rapport fra en tur til et tjern.
Vi skulle møte opp borte ved den store granen like ved slalombakken. Derfra gikk vi ca. 10 min før vi var fremme borte ved tjernet. Da begynte lærerne (Gunn Christl og Thorild) og sette fram tingene trengte til prosjektet og øvelsene. Så fikk vi litt informasjon, før vi skulle dele oss inn i grupper på 3-4 personer pr. gruppe.
Jeg, eirik og idris ble en gruppe, vi startet med temperaturen, den var ca. 15 oc. Noen andre fakta om tjernet:
Den hadde ph = 6.
Men luktet ikke noe særlig, det er jeg ikke sikker på hvorfor, siden det var litt vel møkkete, men det skal det være siden det er en myrvannsinnsjø. Det var et myrvannsinnsjø, det er jeg sikker på fordi det var ganske skittent og det fløt litt ”møkk” på vannet, passe med dyreliv.
Her ser du Trondhjemmeren
Deretter gikk vi rundt omkring for og se hva slags planter som finnes.
|
Planter
|
Bilde |
Info | |||
|
Vannlilje |
<bilde> |
Den gule nøkkerosa har blader som flyter på vannoverflaten, i tillegg har de en lang stengel under vann og de har røtter i sjøbunnen. Denne planten tilhører flytebladsplante kategorien | |||
|
Tjønnaks |
<bilde> |
Den er en flytebladsplante. Den trenger næringsrikt vann for å trives og har store ovale blader som kan dekke store områder og en hvitaktig blomst som står opp. | |||
|
Elvesnelle |
<bilde> |
Elvesnella lever i innsjøer eller stillestående elver. Den er ikke spesiell næringskrevende og er derfor mer dominerende i næringsfattige vann. Den er en supplante og Borrevannets eneste karsporplante.
| |||
|
Gro blad |
<bilde> |
Groblad (plantago major) er en av mange planter som betraktes som ugras, men som samtidig er en nyttig medisinplante. Man regner med at groblad har spredt seg med mennesker som har vært på reise, og finnes nå praktisk talt over hele verden. Frøene er klebrige slik at de lett fester seg på skoene, og på den måten bli transportert over store avstander. | |||
|
Grønn mose |
<bilde> Dette er ikke den samme mosen |
Det er så mange grøne moser at jeg ikke fikk vite hvem av dem det var, siden da trenger man mikroskop. Så derfor er det vanskelig og gi info om den. | |||
|
Ekte Kantarell |
<bilde> |
En veldig kjent og ettertrakta matsopp, etter min mening den beste matsoppen som er lett og kjenne igjen, du ser den er ganske ruglete på hatten som kjennetegn. | |||
|
Rimsopp |
|
Kjennes igjen ved den lille hudringen like under soppehatten, kan forveksles med mange andre sopper. Er en veldig god matsopp. Trives godt i barskog og tørre, skrinn løvskog | |||
|
Sandsopp |
<bilde> |
Kjennes igjen på gulfargen på hatten, stilken og sporene. Trives godt under furu på tørr og skrinn mark. Er en utmerket matsopp | |||
|
Løvtre |
<bilde> |
Har ingen bøker om løvtre, og kom bare opp reklame på nette om innkjøp av ved |
Dyr vi fant:
|
Navn |
Bilde |
Info |
|
Vannløper |
<bilde> |
En tolerant art som tidligere er funnet nord til Trøndelag/Nordland. Rovdyr, hovedsaklig på insekter som klekkes fra vannet, eller som faller ned på overflaten. |
|
Øyenstikker |
<bilde> |
Det finnes utrolig mange typer øyenstikkere, er ikke helt sikker på hvor mange egentlig, de har en veeldig lang hale, digre øyne, og 4 vinger:P De finnes over hele norge nesten |
|
Hoggorm |
<bilde> |
Hoggormen er gråsvart eller brunaktig med mørkt sikksakkmønster på ryggen. På dei mørkaste ormane er det vanskeleg å sjø sikksakkranda. |
Info hentet fra:
og bøker: Soppbok (ISBN 82-525-1953-9) , og Småkrypbok (ISBN 82-525-2125-8) fra Bokklubbens naturhåndbøker.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst