Utstyr:

- stivelsesløsning

- jodløsning

- bomullspinne

- rundt filterpapir (9cm)

- petriskål

Hensikt:

Hensikten med dette forsøket er å se om amylase i spyttet i munnen vår klarer å spalte stivelse. Skjer dette så vil ikke den delen av filterpapiret der spyttet vårt ligger bli blått, mens resten vil bli det.

Hypotese:

Ved å bløtlegge et filterpapir i en stivelsesløsning og legge det i en petriskål, skal vi samle sammen spytt fra munnhulene på en bomullspinne der hvor vi finner amylase som spalter karbohydrater om til disakkarider.

Så ved å lage et symbol på filterpapiret med bomullspinnen og deretter tilsette noen dråper med jodløsningen skal den delen av filterpapiret der amylasen har spaltet potetmelet (stivelsesløsningen) ikke bli farget av jodet. Resten av filterpapiret vil bli blått.

Fremgangsmåte og observasjon:

- Jeg startet med å hente nødvendig utstyr og materiell for dette forsøket.

- Stivelsesløsningen lages av 1/2 ts stivelse per liter vann. Jodløsningen         fortynnes med vann til en lys gulfarge.

- Deretter dyppet jeg filterpapiret i en stivelsesløsning basert på potetmel og vann.

- Så tok jeg opp filterpapiret og la det i en petriskål.

- Så brukte jeg bomullspinnen til å samle sammen amylase som finnes spesielt i spyttet i munnhulene.

- Deretter skrev jeg en stor "S" med bomullspinnen på filterpapiret.

- Jeg ventet så 5 minutter til amylasen hadde spaltet stivelsesløsningen der jeg skrev en stor "S" med bomullspinnen.

- Etter 5 minutter dryppet jeg 4-5 dråper av jodløsningen over filterpapiret.

- Da kunne jeg se en stor "S" i lyseblå samtidig som at resten av filterpapiret ble mørkeblått.

- Slik påviste jeg at amylase i spyttet spalter stivelse om til enkle sukkerarter.

Resultater:

Resultatet ble en stor lyseblå "S" der jeg smørte ut med spyttet mitt, og mørkeblått der jeg ikke hadde smørt ut spyttet mitt.

Konklusjon:

Stivelsesløsningen består av stivelse som er et polysakkarid. Når stivelsen kommer i kontakt med amylase spaltes stivelsen om til disakkaridet maltose som er bestående av to glukosemolekyler. Stivelse har en reaksjon i kontakt med jod som er at den blir blå. Maltose (disakkarid) derimot reagerer ikke i kontakt med jod og vil derfor ikke bli blått.

Ved dette forsøket har jeg lært:

- Hvordan fordøyelsen starter i munnen ved at karbohydrater blir brutt opp av amylase i spyttet.

- At jod kan brukes til å påvise stivelse.

- At maltose ikke reagerer med jod, mens stivelse gjør det og blir blått selvom jodløsningen i utgangspunktet var gulaktig.

Eventuelle feilkilder:

Dette forsøket kan få et feil resultat dersom man bruker for mye jod på filteret slik at det er vanskeligere å se det som ble skrevet med "spyttet". Et annen mislykket forsøk kan komme av at man setter i gang med å tilsette jodløsningen med en gang uten å vente til stivelsesløsningen har blitt brutt opp av amylasen.