Hva er sur nedbør:

 

Sur nedbør er nedbør med pH under 5.6. Det vil si at det er nedbør som har vært i kontakt med svoveldioksid (SO2) og/eller nitrogenoksider (NOx) i atmosfæren. I atmosfæren reagerer disse oksidene med vanndamp og danner svovelsyre og salpetersyre. Disse sure forbindelsene faller så ned med regnvann og snø, eller som tørravsetninger i form av SO2, svovel- og nitrogensalter.

 

SO2 og NOx finnes naturlig i atmosfæren. Industrialiseringen har imidlertid ført til at SO2- og NOx innholdet i atmosfæren har økt dramatisk. Forurensningskildene er i første rekke forbrenning av fossile brensler: Kull, olje og gass. Storparten av denne forbrenningen skjer i kullfyrte kraftverk, veitrafikk, skipstrafikk, metallproduksjon osv.

 

 

Utslipp til luft fra forbrenning av kull og olje og bilavgasser er de viktigste kildene til det som blir kalt sur nedbør. Luftforurensningene er ofte transportert over lange avstander, for eksempel fra Sentral-Europa eller England, før de havner som sur nedbør i Norge. Den sure nedbøren har gitt betydelig skader på livet i vann og vassdrag, blant annet er tidligere rike fiskeforekomster forsvunnet fra vassdrag over store deler av Sør-Norge. NIVA (Norsk Institutt for Vannforskning) har det nasjonale ansvaret for å overvåke den vannkjemiske virkningen av sur nedbør.                                                                                     

 

SO2 (svoveldioksid) og NOx (nitrogenoksid) finnes naturlig i atmosfæren, men etter industrialiseringen har SO2 og NOx innholdet i atmosfæren økt dramatisk.

 

Kort sagt: Sur nedbør er nedbør med en pH som er lavere enn 5.6. Nedbøren har vært i kontakt med svoveldioksid og/eller nitrogendioksiatmosfæren.

 

Forskjellige syrer og reaksjoner: 

 

Noen reaksjonsligninger, med forklaring i parentes:

 

S + O2 = SO2 (Svovel som reagerer med oksygen og danner svoveldioksid)

SO2 + H2O = H2SO3 (Svoveldioksid som reagerer med vann og danner svovelsyrling - i nedbøren)

eller SO2 + O2 = SO3 = SO3 + H2O = H2SO4 (Svoveldioksid som reagerer med oksygen og danner svoveltrioksid. Svoveltrioksid reagerer med vann, og resultatet er svovelsyre i nedbøren)

 

Den sure nedbøren innholder svovelsyre, nitrater, ammonium, metallforbindelser, organiske forbindelser og flere andre stoffer.

 

 

Årsakene til sur nedbør:

 

Som sakt så finnes svoveldioksid og nitrogendioksid naturlig i atmosfæren, men innholdet økte dramatisk etter industrialiseringen. Utslippene fra forbrenning av kull, olje og gass (bilavgasser) er de viktigste årsakene til sur nedbør. Mesteparten av denne forbrenningen skjer i kullfyrte kraftverk, vegtrafikk, skipstrafikk, metallproduksjon og lignende.

 

Ofte er det ikke våre egne utslipp som påvirker landet vårt, men utslippene fra Sentral-Europa, England og Russland som jeg nevnte tidligere. Utslippene transporteres som oftest lenge før de kommer ned som sur nedbør i Norge.

 

 

Faktisk så kommer 86% av nitrogennedfallet og 95% av svovelnedfallet i Norge av disse langtransporterte luftforurensingene. Den sure nedbøren i Norge kommer altså først og fremst fra varmekraftverkene i Øst-Europa og Storbritannia, og biltrafikken i Europa.

 

 

Konsekvensene av sur nedbør:

  

I mer enn 30 prosent av Norges areal overskrides tålegrensen for sur nedbør. Naturens tålegrenser er anslag over hvor mye naturen kan motta av forurensende stoffer uten å påføres skade.

 

Syrene etser vekk maling, sement og metaller på eldre bygninger. Historiske bygninger går i oppløsning og ødelegges, noe som er et stort problem i Europa. Grunnen er at viktige mineraler plutselig blir løselige når pH-verdien i vannet synker. Bare i Norge koster denne typen skader 200-300 millioner kroner i året.

 

I andre land er det gjerne skader på skogen man merker først av alle skadene sur nedbør fører til, men i Norge er det fiskedøden. Grunnen er at vi har lite kalk og derfor ikke klarer å nøytralisere syreangrepet.

 

Det er ikke den sure nedbøren i seg selv som dreper fisken, men det er det at den sure nedbøren frigjør stoffer fra fjellet som er giftige for fisken. Det viktigste stoffet er aluminium, som danner et tykt slimlag over fiskens gjeller slik at fisken ikke klarer å ta opp nok oksygen og derfor blir kvalt.

I Sør-Norge er en femtedel av fiskebestandene borte.

 

Hvis det kommer store mengder sur nedbør i for eksempel et vann kan det føre til at en eller flere arter blir utryddet eller blir kraftig redusert.

 

  

Det som kan skje er at én art blir utryddet og at en annen art er avhengig av den utryddede arten for å kunne leve. Derfor blir også denne arten utryddet, og kanskje det da igjen er en art som var avhengig av den arten for å kunne leve osv.

 

Sur nedbør forårsaker skader på trærne og vegetasjonen. Noen ganger kan det også oppstå etseskader som kan ta livet av plantene

 

Når den sure nedbøren løser opp kalkmineraler i jorden reduserer den jordas evne til å holde en jevn pH-verdi, og den mister evnen til å holde på andre mineraler. I norsk landbruk tilsettes ofte kalk for å erstatte det som blir borte.

 

 

Tiltak for å hindre sur nedbør:

 

Påvirke internasjonalt:

Bare 10% av utslippene som fører til sur nedbør kommer fra Norge, så norske forhandlere og politikere prøver først og fremst å få våre naboland til å redusere sine utslipp ved å vedta lover, regler og forskrifter. For eksempel ECE-konvensjonen, også kalt Langtransport-konvensjonen.

 

Kalking:

Årlig brukes over 100 millioner kroner til kalking i norske vassdrag.

Kalking er en mulighet når skaden først har skjedd. Når vann og vassdrag har blitt utsatt for sur nedbør er kalking den viktigste metoden for å motvirke forsuring.

 

Når man tilfører kalk i vannet nøytraliserer det pHen, men dette gir ingen permanent virkning. Virkningen varer i cirka ett år. På to måter kan man tilføre kalk i vannet. Enten med båt, helikopter eller fly. Da spres kalsiumkarbonat direkte i vannet. Den andre metoden er kalkdoseringsanlegg som doserer kalktilsetting etter vannføring eller surhetsgrad.

 

Det som skjer er følgende:

Det er tilsetningen av karbonat som gir syrenøytraliserende effekt. Karbonat reagerer med karbondioksid og danner bikarbonat. Bikarbonat virker som en buffer og nøytraliserer dermed syre.

 

 

 

Krav om katalysator i bensinmotorer:

I Norge er det nå krav om katalysator i nye bensinmotorer. Katalysatoren gjør nitrogengass uskadelig.

Katalysatorer kan også brukes i vedovn, oljebrenner og lignende.

 

Energisparing:

Gjennom tekniske forbedringer i industriprosesser som reduserer energibehovet og bedre isolasjon av bygninger, reduserer sure utslipp. Energisparing har også flere miljøfordeler fordi andre skadelige

luftutslipp (CO2, miljøgifter) også reduseres.

 

Rensing av brennstoff:

Før forbrenning kan opptil 35 prosent av svovelinnholdet i kull og olje fjernes ved hjelp av kjemisk "vasking".

 

Noen andre tiltak

- Overgang fra olje med høyt svovelinnhold til lavsvovelolje.

- Svoveldioksid fjernes fra avgassene etter at kullene eller oljen er brent, ved at gassen blir tilført kalk eller andre kjemikalier som absorberer svoveldioksid.