Hensikt:

Hensikten med dette forsøket var å blande en sur og en basisk løsning for å til slutt å kunne nøytralisere dem. Vi skulle også lære å bli kjent med BTB som indikator.

Utstyrsliste:

• 3 begerglass
• liten kolbe
• BTB (indikator)
• saltsyre, HCl (sur løsning)
• natronlut, NaOH (basisk løsning)
• lakkmuspapir

Tegning:

Beskrivelse og observasjoner:

Føsts fikk vi utdelt begerglass, kolbe, BTB, saltsyre, natronlut og dråpeteller. Deretter helte vi saltsyre i det ene begerglasset og kaustisk soda i det andre begerglasset. Det siste begerglasset forble tomt. Deretter blandet vi noen dråper med BTB i både saltsyra og i natronlutet. Saltsyra ble da farget gul og natronlutet ble farget blå. Vi testet så PH-verdien til de to løsningene med lakkmuspapir. Den sure løsningen ble rød på lakkmuspapiret og den basiske løsningen ble blå. Det viste seg at den sure løsningen var mye svakere sur enn den basiske løsningen var basisk. Det betydde at vi måtte bruke mer saltsyre enn natronlut i blandingen vår for at vi skulle kunne nøytralisere den. Vi satte så i gang med å blande de to løsningene. Litt etter litt kom vi nærmere et nøytralt resultat. Soden den siste dråpen var svært avgjørende, måtte vi bruke dråpeteller. Til slutt fikk vi en nøytral blanding, og BTB gjorde at blandingen så grønn ut. Vi testet også PH-verdien på denne blandingen. Papiret viste en veldig svak grønnfarge.

Teori:

I vann er det ikke bare en haug med H2O-molekyler. Noen vannmolekyler går sammen og stokker om på noen atomkjerner. Den ene hydrogenkjernen i et vannmolekyl binder seg med et annet hydrogenmolekyl. Siden hydrogenet lar elektronet sitt være igjen til resten av vannmolekylet (som nå har blitt et OH-ion), vil det få et ekstra elektron i ytterskallet sitt og vil derfor bli negativt ladet. Hydrogenet blir da en hydrogenkjerne og et hydrogenion. Det binder seg med et annet vannmolekyl, og dermed får vi et oksoniumion, H3O+-ion. Tilsammen blir oksoniumet og hydroksidet nøytrale. Den kjemiske forklaringen blir

Syrer og baser reagerer i vann. Når de blandes med vann sier vi at vi har sure eller basiske løsninger.

Når vi blander saltsyre med vann, vil vi få ov erskudd av H30-ioner. Det kan man forklare slik:

Hydrogenkjernen skiller seg fra saltsyre-molekylet og binder seg på et vannmolekyl. Kloret blir da igjen og siden det har fått et ekstra ytterelektron, vil det bli negativt. Det nye H3O-ionet blir positivt siden det får et mer proton. Nå har vi overskudd av H3O-ioner i løsningen, og der for er det en sur løsning.

Når vi blander NaOH i vann, skjer ikke det samme. Da vil OH-gruppens kjerner, binde seg med vannmolekylene. De lar ytterelektronene sine være igjen, og dermed blir det resterende natriumet negativt. Det blir da overskudd av OH, og vi får en basisk løsning.

For å kunne nøytralisere de to løsningene, må vi blande så forholdet mellom OH-ioner og H3O-ioner blir likt. Da vil BTB vise fargen grønn. Når vi blander hvilke som helst sure og basiske løsninger og får nøytralisert dem, vil vi ende opp med et salt. I dette tilfellet endet vi opp med NaCl, som er vanlig bordsalt. Dette kan vi også vise med en formel.

Konklusjon:

En syre en en kjemisk forbindelse som kan gi fra seg et hydrogenion. Sure løsninger inneholder overskudd av H3O-ioner.

En base er en kjemisk forbindelse som kan ta i mot et hydrogenion. Basiske løsninger inneholder overskudd av OH-ioner.

Vi fant ut at man lett kan nøytralisere sure og basiske løsninger, men man vil da alltid ende opp med et salt.

Feilkilder:

Vi tror PH-papiret viste litt feil farge. I stedet for å vise en grønnfarge, var fargen nesten helt gul.

Kilder:

• Notater fra forsøket
• Gunnar Hegstad
• Forelesninger