Utstyr:

- Adipinsyrediklorid

- Heksametylendiamin

- Fenolftalein

- Trikloretylen

- Begerglass, 250 mL

- Begerglass, 100 mL

- 2 pinsetter

- Vernebriller

- Digital vekt

- 40 mL destillert vann

Fremgangsmåte:

1) Vi løste 5 mL adipinsyrediklorid i 10 mL trikloretylen. Vi passet på at vi brukte vernebriller mens vi gjorde dette og at vi blandet løsningene i et avtrekksskap.

2) Etter dette løste vi 3,0 g heksametylendiamin i 40 mL destillert vann. Vi tilsatte så 2 dråper fenolftalein. Vi kunne observere en fargeendring i løsningen; den tidligere gjennomsiktige, fargeløse løsningen ble rosa.

3) Vi helte heksametyldiaminløsningen forsiktig over i det store begerglasset. Vi kunne observere at løsningene ikke blandet seg med hverandre, men at det ble dannet en tyktflytende hinne øverst i den nye løsningen som etter hvert utviklet seg til å likne mer på en klump.

4) Vi brukte pinsettene til å trekke ut tynne tråder fra grensesjiktet mellom de to løsningene. Vi oppdaget etter hvert at nylondannelsen stort sett skjedde under selve hinnen, der hinnen møtte løsningen, og at det derfor var gunstig å hente opp nylontråder derfra.

Reaksjon:

   H               H                  O              O                 H              H

    |                 |                    ||               ||                   |                |

H-N-(CH2)6-N-H   +   Cl-C-(CH2)4-C-Cl  +  H-N-(CH2)6-N-H

     H            H O            O H            H

      |               |  ||              ||  |               |

…-N-(CH2)6-N-C-(CH2)4-C-N-(CH2)6-N-…

Her ser vi at flere mindre molekyler går sammen, avspalter eller kondenserer HCl og danner et større molekyl, nylon.

Dette er en kondensasjonsreaksjon, og er en av flere måter å danne nylon på. Nylon er forøvrig en fellesbetegnelse på spesielle polymere dannet ved kondensasjonsreaksjoner. Eksempler på varianter av nylon er nylon-6,6 og nylon-6,10.