Hensikten med forsøket:
       Å undersøke de forskjellige linjespektrene hos lysende gasser.

 

*Utstyr

 

- He- lampe                                                       -          Glødelampe

 

- CO₂ – lampe                                                   -          Spenningskilde 6 kV

 

-Flamme                                                           -          N₂  - lampe

 

- Ne- lampe                                                      -          Gitterfilm

 

*Framgangsmåte og observasjoner

 

        Læreren satte strøm til de forskjellige gasslampene. For hver så vi gjennom gitterfilmen og noterte oss de forskjellige lysspektrene, slik de framgår av tabellen nedenfor.

Gass:	Lilla	Indigo	Blå	Grønn	Gul	Orange	Rød
He- lampe			X	X		X	X
H- lampe	X	X	X	X	X	X	X
Sollys	X	X	X	X	X	X	X
Nitrogen lampe			X	X		X	X
Tak lys	X	X	X	X	X	X	X
Neon lampe				X	X	X	X
Flamme	X	X	X	X			X

 

*Konklusjon

 

        Energi kan  tilføres materien ( et atom eller et molekyl) på forskjellige måter. Det kan varmes opp, bestråles, tilføres kjemisk energi osv. Når et atom tilføres energi, blir en del av energien lagret i atomets elektronskall. Man sier at atomet blir eksitert. Denne overskuddenergien kan lagres en stund eller avgis igjen direkte i en form av elektronmagnetisk stråling: En <<energipakke>>, et foton, forlater atomet. All materie som har høyere temperatur enn det absolutte nullpunkt, avgir stråling på denne måten.

 

Når vi ser på lyset fra en glødelampe eller et stearinlys, er det hvitt eller gulhvitt. Lar vi derimot lyset gå gjennom et prisme eller et gitterglass, ser vi at lyset blir spaltet til de enkelte fargene. Dette kommer av at lys som går i gjennom tettere stoff, endrer reting, de brytes. Dette kommer av lysets forskjellige hastighet i stoffene. Vanligvis går lyset rett fram, men når det passerer meget smale åpninger, kanter eller partikler, kan man se at den spres til sidene. Det er f.eks derfor kveldshimmelen blir rødfarget når sollys spres av partikler i atmosfæren.

 

De fargeinntrykkene vi får når lys treffer øyet avhenger av lysets bølgelengde. Kortbølget lys gir et fiolett inntrykk, langbølger et rødt. Mellom disse ytterfargene finnes hele spekterets fargeskala (fiolett, indigo, blått, grønt, gult, orange og rødt).

 

Glomfjord 11/5 2000