Vildanden er ett av de mange skuespillene Henrik Ibsen skrev. Skuespillet er skrevet i 1894 og tar utgangspunkt i den tids samfunnsnormer. Historien er om e to familiene Werle og Ekdal. Det som har skjedd før handlingen trer i kraft (avslørt ved bruk av retrospektiv teknikk) er at Grosserer Werle og løytnant Ekdal drev skogbruk sammen. Selskapet foretok ulovlig hogst på statens grunn, og Ekdal ble dømt til flere år på tukthus, mens Werle gikk fri.

Mens Ekdal sonet sin straff kunne Werle jobbe opp sin anseelse gjennom firmaet sitt, var en veletablert og respektert mann da Ekdal var ferdig. Ekdal hadde da veldig lav status og dårlige jobb muligheter, og fikk derfor en beskjeden støtte av grossereren med avskrivningsarbeide. Hjalmar, som er sønnen til gamle Ekdal, blir ledet inn i ekteskapet av Werle. Den utvalgte er Gina, som er hans tidligere husjomfru. Like etter giftemålet blir Hedvig født. Gregers som er sønnen til Werle, har forlatt hjemmet i byen og dratt opp til det fjernliggende jernverket faren eide.

Det hele starter i skuespillet med et stort selskap hos Werle hvor Gregers er hjemme på besøk en tur. Grosserer Werle sier der til sin sønn, Gregers, at han vil trekke seg ut av forretningen og overlate den til han. Grunnen er det sviktende synet hans, samt at han har ett ønske om å gifte seg med fru Sørby. Far og sønn har også en lang snakk om tidligere tider, og Gregers innser der og da sin oppgave i livet: han skal redde Hjalmar ut av det falske ekteskapet han lever i. Han flytter med det i tankene inn i et ledig værelse hos kameraten, og vil få frem sannheten om ekteskapet. Hans tankegang er at når dette skjer så vil det være ett sant oppgjør mellom Hjalmar og Gina, og at de deretter kan grunnlegge sitt ekte ekteskap. Han forteller Hjalmar sannheten mens de er ute og spaserer en tur, men utfallet ble ikke som Gregers ønsket. Hjalmar tror på det, men vender seg heller mot Gina uten å ta ett oppgjør med henne. Da han innser at Hedvig antagelig ikke er hans datter heller støter han henne fra seg, noe Hedvig, som er så glad i og avhengig av sin far, takler dårlig. Hun snakker med Gregers om det hele, og han forslår at hun skal ofre villanden de har i ett rom på loftet for faren. Hun er veldig glad i anden og Gregers mener at dette vil bevise hennes kjærlighet til faren.

Skuespillet ender så med at Hedvig tar med en ladd pistol og går ut på loftet og skyter – seg selv. Hennes død skaper så den forsoning mellom hennes foreldre som Gregers hadde prøvd å få i stand.