Temaet i filmen handler for det meste om hvordan det er å være annerledes enn ”andre”, og å bli mobbet for det . Temaet mobbing er faktisk ganske aktuelt nå også, men på en annen måte enn i filmen kanskje. for i filmen som er laget for lenge siden er faktisk regler og skikker litt strengere enn hva det er nå i dag.

 

Etter hvert i filmen blir vi presentert for en ung gutt på en alder rundt  12-14 år som egentlig virker helt vanlig  som ”alle andre”.

Men han blir mobbet hver bidige dag på skolen  og har ingen venner, hvorfor?

Det eneste jeg kan sette fingeren på som jeg merket var ”annerledes” var at han snakket om seg selv i annenperson.

 

Grunnen til at Herman ikke var som ”alle andre”, var ikke så lett å forstå.

Og en gang sendte moren hans han til legen for å ”sjekke ” hva som var galt, men legen fant ikke ut noe han heller.

Men en dag fikk Herman høre det…han hadde fått en kam av faren sin som han var veldig stolt av.

Og bestemte seg for å ha den med seg på skolen  denne dagen.

Da sa en av ”klassekameratene det høyt i hele garderoben slik at alle hørte det !

” Herman har måne”!!!!!! akkurat som om at han ikke hadde nok å tenke på for tiden, siden  bestefaren nettopp hadde dødd.

Det var noe Herman tok veldig tungt siden de sto så nær hverandre.

 Nå mistet han håret også…

Legen mente på at det kunne jo være pga. at han var ”nervøs” for noe.

Men Herman sa bare ”hva skulle  man  være nervøs for?”

 

 Den eneste grunnen jeg kan finne som han var nervøs for var kanskje som sagt at han ikke var som ”alle andre”, men det viste han godt!

Av akkurat denne grunnen så fant Herman seg veldig godt til rette med en alkoholiker som bodde rett nedi gata, som alltid spurte om Herman kunne pante ølflasker til han.

Grunnen til at de passet så veldig godt  ”sammens ”var at begge to var ”upopulære” eller ikke  som ”alle andre” i samfunnet!

 

 En dag så satt Herman seg ned  å tenkte, og denne dagen var tilfeldigvis  17.mai da alle skal være så ”glade” og fornøyde!

Men var han fornøyd?

Etter mye slit med  parykker så var alt håret plutselig borte..

Ville han være seg selv hvis han gikk med en parykk?

Alkoholikeren klarte å bli rusfri så da kan vel jeg være meg selv, tror jeg han tenkte! 

Da tok Herman av seg parykken og gikk ut å feiret 17.mai som seg selv!

 

Konklusjonen i denne historien er kanskje at man bør egentlig ikke bry seg for mye om hva ”alle andre” sier,

For det er det du synest selv som er viktigst!