Anne Franks dagbok er ei faktabok om jødeforfølgingen i Tyskland og Nederland. Anne var ei jente på 13 år som var vokst opp i en jødisk familie, sammen med søsteren hennes, Margot. Under jødeforfølgingen i Amsterdam skrev hun en dagbok. Og det er grunnen til at vi vet så mye om både henne og nazistene.

Denne krigen var helt meningsløs, mente Anne. I Amsterdam, der Anne budde, blei jødene litt etter litt utestengt fra alt og alle. Ikke fikk de jødiske barna gå på skule og nye lover blei nedskrevet. Alle jødene måtte registrere seg hos nazistene, i tillegg til at de måtte gå meg et merke på klærne, for å bli gjenkjent som jøder. Nazistene var di som hatet jødene og mente at de var verdiløse.

Etter en stund med disse strenge og trakasserende lovene, kom nazistene rundt på dørene og arresterte alle jøder, og deretter blei de sendt på konsentrasjonsleirer.  Da de kom på dørene i Amsterdam, gikk Anne og familien i skjul. Etter noen uker flyttet en familie til inn til de i den lille, trange leiligheten deres. I to år måtte de bu der, ikke noe privatliv og ikke fikk barna gå ut å leke heller. De var altså helt isolert fra verden ute i to år! Anne fortsatte å skrive i dagboken sin, som hun hadde fått til bursdagen sin av faren hennes Otto. Hun skrev om alle hendingene rundt henne, og tankene som svømte rundt i hodet hennes.

En dag i 1944 kom nazistene og banket på døren til de to familiene i skjul, hentet de ut av bygningen, og førte de inn i en politibil. De blei fraktet til en liten leir, der de skulle vere i fire dager. De måtte registrere seg på nytt, men nå som kriminelle, fordi det var ulovlig å skjule seg for nazistene. De fikk lite mat og måtte jobbe hardt, barn som voksene.

Da fire dager var gått, blei de sendt videre med båt til større konsentrasjonsleirer. Nå blei Anne og søsteren Margot avskilt fra far sin, og mora Edith måtte ta farvel med mannen sin. Kvinnene hadde litt lettere arbeid enn mennene, men likevel var det tungt. Barna var utslitte og mødrene hadde det ikke noe bedre. Leiren til Anne, søsteren og mora, var ganske stor, men få sengeplasser, og lukten av urin gjorde det ikke stort bedre, skrev Anne.

Nå var det gått noen måneder og Anne og Margot skulle bli sendt videre til en annen leir, for barn. Søstrene måtte ta farvel med mor si. Tanken om at de kanskje aldri ville få se mor si igjen, var skremmende, skrev Anne. De blei hentet inn i en stor lastebil, der måtte de tilbringe de tre neste dagene, før de ble fraktet med båt til tyskland.

Margot fikk sykdommen tyfus, og Anne ble etter hvert smittet. Da Margot døde den ene natten, var Anne sikker på at hun var alene i verden. Anne ga etter for sin sykdom litt etter. Bare noen uker etter Anne og Margot var borte, blei leiren de var på brent ned, og jødene ble sluppet fri.

Far til Anne, Otto var den eneste i familien som overlevde den grufulle krigen. Han reiste hjem til Amsterdam for å lete etter døtrene sine. Det eneste han fant var Annes dagbok. Etter noen år bestemte Otto seg for å utgi dagboken. Den fikk mange lesere, og den hemmelige bygningen er åpnet som museum. Anne blei kjent over hele verden for skrivingen sin og sin tapperhet.

Boka avslutter med å fortelle hvordan det gikk med Otto etter krigen, og hva som skjedde med dagboken som Anne skrev. Jeg synes det var en veldig bra måte å avslutte boken på. Denne fortellingen får deg til å tenke over hvor heldige vi er, hvor godt vi har det og hvor takknemlige vi bør vere. Du lærer mye om jødeforfølgingen og du får også et bedre innblikk i hvordan folk egentlig opplever en slik krig. Susanna Davidson er forfatteren av denne boken. Alt av fakta er selvfølgelig hentet fra den ekte dagboken til Anne, men jeg synes at forfatteren fikk fram viktige ting, og forklarte ting på en enkel måte. Detter er en lettlest bok, så det var lett å få med seg innholdet.

Annes dagbok har blitt oversatt til 50 språk og solgt i over 25 millioner eksemplarer. I 1960 åpnet bakbygningen som museum, og over 800.000 mennesker besøker nå museet hvert år. 12.juni, Annes fødselsdag, har blitt Anne-Frank dagen. Mange land har minnesmerker til ære for Anne Frank.