”Drama er et estetisk fag; et kunstfag med forankring i teaterkunsten. Estetisk fag er sansbare, det vil si at det gir oss mulighet til å oppleve å uttrykke oss symbolsk gjennom kropp og stemme ved fysisk handling, verbale og kroppslige følelsesuttrykk og ord” (Sæbø, Drama i barnehagen 2003).

Drama handler om estetiske impulser og opplevelser som kan gjøre inntrykk på barna. I drama uttrykker en seg gjennom dramatiske handling, som både foregår i det tredimensjonale rom og i den fjerde dimensjon- tid. Peter Slade mente at det var pedagogens jobb å veilede barnet slik at det fikk gi uttrykk for sine egne inntrykk i den dramatiske leken. Han mente derfor at det kunne være lettere for pedagoger som var interessert i barns estetiske utvikling å bli gode dramapedagoger gjennom å lære om teaters virkemidler. Han viser hvordan barns rollelek utvikler seg gjennom det han kaller ”personlig lek” og ”projisert lek”. Personlig lek er når barnet hovedsakelig bruker sin egen kropp for å uttrykke seg. Projisert ( overført) lek er når barnet hovedsakelig leker ved hjelp av gjenstander og objekter. I rolleleken blir gjenstandene levendegjort, og får dermed en symbolfunksjon i leken (Sæbø, Drama i barnehagen 2003).

Dramapedagoger ser barnets dramatiske lek først og fremst som en estetisk aktivitet. Barnas opplevelser og erfaringer med estetiske uttrykk med alderen utvikler deres evne til å integrere. Barn bruker de regitekniske virkemidlene spenning, kontrast, humør, overraskelse, symboler, ritualer og rytme spontant, alt etter hva som oppstår av ideer, problemer og utfordringer når de uttrykker seg symbolsk i dramatisk spill. Ideene oppstår spontant som et svar på barnets innsats for å finne et estetisk uttrykk for det barnet vil uttrykke og utforske i dramatisk form.

Dramafaget står i en særstilling fordi det dramatiske spillet alltid setter mennesket i sentrum for det estetiske arbeidet. I dramatisk spill er barnet aktivt sammen med eller i forhold til omgivelsene på en slik måte at samspill og kommunikasjon blir en naturlig og integrert del av dramaarbeidet. Drama er et av de fagene som naturlig kan integrere alle barnets estetiske uttrykk, gjennom musikk, bevegelse, dans, forming eller diktning, og er derfor et integrerende element i all estetisk opplæring i barnehage og skole.

I dramafaget kan du arbeide i større eller mindre grupper, og gjennom samspill med andre lærer barn å uttrykke seg på en personlig måte. Drama får barn til å engasjere seg og samarbeide med andre. Det er viktig at de voksne ser og forstår utviklingen som barna gjør gjennom dramatisk spill. De voksne må være klar over sin rolle i forhold til denne utviklingen og at de tar feltet på alvor. Når barn går inn i roller er det viktig at de voksne ikke kommer inn og forteller barna hva de skal gjøre. Et eksempel kan være at noen barn sitter i dukkekroken og leker at de er på restaurant. De har her hver sin rolle enten som kokk, servitør eller kanskje en gjest. De voksne kan i denne situasjonen observere det som skjer, og være behjelpelige hvis noen ikke klarer å integrere seg med de andre under leken. Barn inviterer ofte voksne med i leken, og da ka de voksne bruke sine erfaringer til å gjøre leken mer personlig og få barna til å uttrykke seg på forskjellige måter sammen med de andre barna. De voksne må allikevel passe seg for og ikke blande seg for mye inn i leken, for barn lærer best ved selv å ta initiativ og prøve ut nye ting på egenhånd.

”Å være en lekende voksen tar ikke mye tid, litt tull, lek ved maten, vise mimikk, bruke symboler kan gjennomsyre hverdagssituasjonene i barnehagen. På denne måten kan både planlagte og spontane estetiske uttrykk skape viktige inntrykk til støtte for barnets estetiske væremåte”.

Hvorfor er det viktig med drama i barnehagen? Jo, ungene får utfolde seg på andre måter, de får andre opplevelser med å gjøre noe sammen. Drama er både lærerikt og morsomt, ved at barn får prøve ut nye ting de kanskje ikke har opplevd før. I rammeplanen for barnehager går drama under det fagområdet som heter, kunst, kultur og kreativitet. Her pålegges de som er ansatte i barnehagen å gi barna kulturelle opplevelser gjennom felleskap. De må sørge for at barn har tilgang til en del utstyr, som for eksempel utkledningsklær. Ved å gi barna tilgang til dette, oppfordrer de dem til dramatisk lek. Et eksempel som kan bli brukt i barnehagen er at man leker at man er på en båttur med høy sjø, hvor vi sammen me4d barna er sjøfolk og skal komme oss trygd i land. Barnehagepersonal må uten å si det og virke belærende få de til å forstå at sjøen kan være farlig, og at det må tas visse forhåndsregler. Når de dramatiserer har de ingen tilskuere, alle er med og er aktive i det som skjer. Som lærer i rolle vil enn prøve å hjelpe de samt veilede de, til hvordan de skal klare å løse oppgavene. Som voksne er det viktig at leken blir tatt på alvor, og at leken er læring i seg selv.