Håkon er en liten gutt på starten av 1900-tallet. Han er forsåvidt som de andre, men Håkon er ”lausunge”. Og etter år med mobbing, møter vi han den dagen faren endelelig skal komme hjem igjen fra Amerika. Faren Anders forlot Håkon og moren Katrine for ti år siden, da Håkon ble født. Det eneste Håkon har sett til han, er et bilde. Et høytidelig bilde av en stelt ung mann i dress og med bart. En riktig herremann. Håkons forventninger til faren er enorme, og han har tatt fri fra skolen for å gjøre seg klar for møtet. Derimot virker det ikke som om han er like populær blant de andre. En av naboene, Lars mener å kjenne alle som noen gang har bodd på Oslos østkant; men må skjule at han ikke kan huske noen Anders Henriksen. Moren er negativ til det hele, og ønsker å gå, når de kommer til båten. Sekundet Håkon møter faren, angrer han. Hele sitt liv har han drømt om dette møtet, men hva han ser er ikke i det hele tatt det han hadde sett for seg. Faren mann med stokk, og slitt dress. Når han kommer nærmere ser han en utslitt alkoholiker, og begynner å sprelle og gråte. Faren svarer med å slenge en kommentar om at han skal pelle trassigbukken av han. Både Håkon og Katrine er fortvilte, og jo mer faren sier, jo stillere blir de. Faren tar seg til rette, og er snar med å trekke Katrine til seg. Håkon bryter ut i raseri og ber han om å la moren være. Faren går enda lenger, og Håkon løper. Vekk fra han. Om natten legger han seg til vanlig til å sove ved siden av moren, men midt på natten våkner han av kulde, og finner ikke moren. Helt til han hører tung pust ifra andre siden av rommet. Han gråter stille, uten at noen hører.

”Ungen” av Oskar Braaten ble også populær. Her satt opp ved det Norske teateret.

Oppgaver 1-5ac s.94

1. Ut ifra novellen ville jeg tro at Håkon er rundt ti år. ”Han har vært borte i ti år! ... Han reiste før jeg blei født!” - (side 91 avsnitt nr. 6). Med tanke på at Anders er Håkons far, kan han ha dratt i starten eller slutten av svangerskapet, altsa Håkon er ni-ti år. Ut ifra teksten kan vi også forstå hvor Håkon kommer fra, og bor. Håkon bor alene med moren. Katrine jobber på fabrikk som på den tiden betydde at du bodde med de andre arbeiderne på østkanten av oslo. Men ikke minst skjønner vi det på talemåten. På den tiden var det et enormt klasseskille i Norge, og spesielt i Oslo. Du kunne skille rike fra fattige ved å se hvor de bodde, hva de hadde på seg, og ikke minst hvordan de snakket. Arbeidernes språk ble det også kalt. Mange a-endinger og kan i dag ligne på østfold-dialekt. ”Nei, nå var dom vel nysgjerrige, alle ungane i i gården! Dom troppa vel opp utpå hjørnet hele skolen i efta og skulle se på at han og mor hans og – ja far hans altså kom kjørendes.”

2. Moren til Håkon, er en arbeidende alenemor ved navnet Katrine. Om hun bruker Anders’ etternavn; Henriksen er ikke nevnt, men hun er iallefall selvstendig. Novellen Forteller lite om henne konkret, men man blir kjent med henne for det. Hun fremstår veldig stolt, men allikevel er det kanskje bare et ”skjold”. Hun ble forlatt, alene med et nyfødt barn som var enda vanskeligere for hundre år siden. Hun har sikkert fått mange blikk, og kommentarer gjennom årene, og har nok bygd opp et hat mot han som er skyld i det: Håkons far. Hun virker aldri glad eller spent på å møte faren, men protesterer heller ikke. Hun går med på å møte han, og hun sier heller ikke ifra når han griper tak i henne etter middagen. De ender i samme seng. Jeg vil tro hun representerer veldig mange kvinner på den tiden. Man leser novellen og føler med henne, tenker at man ikke ville tatt på Anders en gang, men hun sier ikke ifra. Og det sier mye om kjønnsrollene. Det var vanskelig å være alenemor, og hadde lite hun skulle sagt. Men viktigst syns jeg det er at man merker hvor glad hun er i Håkon. Man merker det gjennom hvordan man hører Håkon snakke om henne, men også det at hun pleide å få god natt-kyss, og at de sov sammen.

3. Håkon forestiller seg en kjekk mann, med bart og dress. En velstående mann som kan vise alle nabogutta at han ikke er noen ”lausunge”. Han ser for seg en høflig mann som vil komme hjem og ordne opp alt. Han ser for seg en som skal være glad i han og moren. Han ser for seg en far

4. Nabogutta kaller Håkon ”lausunge”, som betyr barn født utenfor ekteskapet. Vi får ikke vite om Katrine og Anders noen gang var gift, men nabogutta har iallefall aldri sett noe tegn til faren, og velger å la Håkon høre dette. Hvorfor? Vi mennesker har en fæl tendens til å snakke stygt til hverandre, når vi bare burde være snille!

5.

a) Faren er en halt mann med stokk. Han går i slitt dress, og er ”tung i øya”. Han har mistet tennene sine, antakeligvis som følge av brennevin. Som han også lukter sterkt av.

c) Han er nok ingen snill mann. Han forlot Katrine alene i trøbbel, kommer tilbake ti år etter uten et unnskyld. Han tar seg til rette og tar ikke hensyn til alt de har gjort i stand. Han slenger seg ned, uten å legge merke til at leiligheten er på topp. Han slenger kommentarer til Håkon, og behandler moren med veldig lite hensyn og respekt.