Origninal undertittel : Orions`s Belte

Land : Norge, 1985

Kategori : Action/Thriller

Aldersgrense : 16

Regi : Ola Solum

Manus : Richard Harris

Produksjon : Dag Alveberg og Petter Borgli

Musikk : Geir Bohren og Bent Åseruel

Basert på en roman av Jon Michelet

Skuespillere:

Helge Jordal – Tom Jansen

Sverre Anker Ousdal – Lars

Hans Ola Sørli – Sverre

Kjersti Holmen – Eva Gjelseth

Jon Eikemo – Governor of Svalbard

Jarl E.Goli – Politiserjant

Jon Michelet (født 1944) debuterte med kriminalromanen ”Den drukner ei som henges skal” i 1975. Det store gjennombruddet som forfatter kom med bøkene ”Jernkorset” i 1976 og ”Orion`s Belte” i 1977. Han vant Gyldendals thrillerkonkurranse med ”Jernkorset” i 1975. ”For hvit som snø” ble han tildelt Riverton-prisen med ”Terra Roxa” vant han Gyldendals store romankonkurranse i 1982. I 1985 ble ”Orion`s Belte” en internasjonal filmsuksess. Bøkene hans er oversatt til en rekke språk, blant dem engelsk, spansk, tysk og japansk.

Filmen er basert på Jon Michelets roman, og det kommer da ikke som noen overraskelse at handlingen er internasjonal politikk på Svalbard.

Det er de tre kameratene Tom, Sverre og Lars det handler om. Eller vel så mye om deres mer eller mindre lovlige tokter i området rundt Svalbard med båten ”Sandy Hook”. De blir etter hvert viklet inn i et politisk spill, som har noe å gjøre med den russiske lyttestasjonen de oppdaget.

Heltene på Jon Michelets Svalbard-roman er tre karer og en hund om bord i den vesle skuta ”Sandy Hook”. De jobber svart ofte og tar imot penger fra turister for en liten sightseeing tur. En av kameratenes oppgaver er å fortelle om Svalbard. Også blant annet Barentsburg, russernes hovedstad i Arktis. 3000 russere, 5 helikoptre og egen base. Selv om det tilhører Norge. ” En mus utfordrer vel ikke en bjørn?”. De setter kursen mot ”utilgjengelighetens øy” for å skyte en isbjørn eller to. Men på den øde Kvitøya har en av supermaktene plassert et hemmelig våpen. Mannskapet på ”Sandy Hook” kommer i kamp på liv og død med et sovjetisk helikopter. Vi følger de tre karene og skuta gjennom ei handling som er den mest spennende Jon Michelet noen gang har satt på papiret.

Tom, Sverre og Lars er tre personer uten fast bopel og med plenty pågangsmot som ville prøve å varpe til seg en liten skjerv av straumen av US dollars og franske og belgiske francs som rant så livlig inn.

Noen oljefolk som driver med prøveboring på Svartstangen, fant igjen olje der, så firmaet som leide dem utstyret vil ha tilbake en bulldoser som er blitt stående. De vil at mannskapet skal ”miste” den underveis til fastlandet. En ren forsikringssvindel.

Eva Gjelsett, kjæresten til Tom Jansen er skeptisk til Toms flying fram og tilbake, og mener at han er som en liten frosk. ” Dersom han ser opp på himmelen og ser en liten blå flekk, tror han at det er hele himmelen.”

Det hele begynner med et oppdrag om å frakte en bulldoser, som de døper ”Gulliver”. Opprinnelig var bulldoseraffæren et spørsmål om forsikringssvindel. Maskinfirmaet som hadde leid den ut til oljefolkene hadde ikke interesse av å ta 9,4-tonneren tilbake til Stavanger igjen og betale dyre dommer for frakta. Forsikringssummen var 360000 – og Svalbard langt borti hutiheita.

Sverre begynner å forhandle og de ender etter hvert opp med ti prosent av forsikringssummen, ti tusen rett i lomma og resten sendt i hundrelapper i vanlig pakkepost når oppdraget er fullført. Pluss dekning av omkostninger.

Tilfeldigvis møtte Sverre på denne sleske herren om bord i hurtigruta ved kai i Longyearbyen og hørte nøye på forslaget hans. Selv synes de tre kameratene at det var ille å dumpe bulldoseren. Det var en syk ide, men ville gi dem både pose og sekk hvis gjennomførbar. Da de hadde hørt på værmeldingen at det var dårlig vær i Tromsø hvor bulldoseren skulle dumpes, fant de ut at de kan si at uværet ødela mye, da båten holdt på å gå rundt i bølgene ”veltet” de bulldoseren av. Dermed kunne de ta veien til Grønland istedenfor og finne en ”kjøper” der. De bestemmer seg for å ta en omvei til Longyearbyen. Underveis blir det problemer med motoren på båten, og de kommer utfor et stygt uvær. Utover natten og morgenkvisten roer det seg og de går i land på en nærliggende øy da Tom oppdager rein på øya. Det er det de trenger. Mat og vann!

Sverre oppdager en tjukk ledning på øya, og de følger denne til dens ende som er inne i en hule, da Sverre tror det er noe de kan tjene penger på. Tom oppdager at det er en russisk peilestasjon. Han finner en termos, åpner den og det ryker av den. Varmt! Da de er på vei ut av hulen og ned til båten, blir de oppdaget av en russisk mann og det blir skyting dem imellom. Sverre blir skutt i brystet. De dreper selv en russer, og tar den avdøde russerens maskinpistol med seg.

De tre kameratene kommer seg tilbake til båten deres ”Sandy Hook” og kjører av gårde. En russer har allerede fått med seg navnet på båten. Tom vet at helikopterbasen bare er ca. 350 mil unna, men først om et par timer finner de ut om de kan vente seg selskap. Telefonen er død, da russerne har blokkert frekvensen. Et par timer senere hører de et helikopter, langt, langt vekke.

Mannskapet ligger maktesløse på dekk. Skuta brenner en del plasser og de prøver så godt de kan å få slukket det, mens de seiler videre. Tom er bekymret. Han vet at russerne vil komme tilbake enda en gang og frykter det verste. Det kommer først nærmere, men drar allikevel sin vei. Tiden går, og helikopteret kommer tilbake. Denne gangen er mannskapet på dekk og ser det. Det begynner å avfyre skudd, og Tom og Lars skyter så godt de kan tilbake. Selv om det er til ingen nytte. ”Sandy Hook” blir et krigsskip. Russerne skyter hull på alt de har. Vanntanker, vinduer osv. Det som får helikopteret til å dra sin vei, er den ”hjemmelagde” bomben Tom skyter mot dem. Han treffer midt i blinken på russerne. Båten brenner.

De kommer seg endelig et stykket før de finner ut at Sverre, som er nær døden trenger vann så fort som mulig. Det blir til at Tom må gå i land på en øy for å få tak i vann. På det dårligste tidspunktet kommer helikopteret tilbake. Akkurat når Tom har funnet rent vann og skal til å tappe på flaskene. Lars skjønner at det er nytteløst og tar med seg Sverre opp på dekk og blir sprengt i luften av russerne, sammen med hele båten. Tom sitter å ser på. Russerne har ikke oppdaget at Tom sitter skjult på øya ved siden av, og skjelver av redsel. Helikopteret kretser rundt i et par minutter før det endelig flyr av gårde. Tom hunden ”Super” som de har hatt med seg hele tiden, er nå alene. ”Sandy Hook” er gått under. Det hele som begynte med en forsikringssvindel, endte med drap og en krig mellom nordmenn og russere.

Han begynner å gå bortover, utslitt, sulten, tynnkledd og ufattelig tørst. Det er kaldt og snø ute og oppdager at han fortsatt har den russiske maskinpistolen på innsiden av jakken. Et ordentlig bevis på at dette ikke er noe mareritt.

Avslutning

Etter timevis med vandring over fjellene, kommer han endelig til et lite, gammelt skur, en gammel radiostasjon. Han tenner på dette, for å ikke få frostskader. Hunden ”Super” løper sin vei, av redsel. Da han endelig har fått litt varme i seg, oppdager han en gammel malmjernbane, følger den og kommer til de gamle malmgruvene oppi fjellet, setter seg oppi en vogn som tar han ned til den gamle malmfabrikken. Han detter ut av vogna, og våkner opp på et sykehus.

På sykehuset sitter politimann Bakka og mannen som eide bulldoseren. Tom begynner å fortelle historien. Om lyttestasjonen på Klippbergsøya, ”Sandy Hook” og at Sverre og Lars er drept av russere. Men ingen tror han. Ikke der og da. Han forteller om den egentlig forsikringssvindelen, men mannen nekter på at det er sannheten. Han spør etter den russiske maskinpistolen, men den er vekk. Politiet har ikke sett noe av den.

Dagen etterpå blir han fraktet til Oslo for politiavhør i helikopter, på grunn av forsikringssvindel. Alle er interessert i Toms historie, men alle vil holde den hemmelig av frykt. Ingen vil at det skal komme ut.

En kollega av Eva finner den russiske maskinpistolen, og hun går til politiet og krever å få vite alt sammen. Hvor Tom er og hva som har skjedd med han og mannskapet på ”Sandy Hook”.

Da han kan identifisere lyttestasjonens utseende på et bilde begynner de endelig å tro at han snakker sant. Men selv om Tom kan peke ut utseende på lyttestasjonen, er det tvilsomt arbeid blant politiet. Er politiet villig til å følge opp denne saken, og ta konsekvensene av en mulig krig, dersom de fjerner russerne fra Svalbard? Det er de ikke, og derfor vil de frakte Tom med båt til Vest-India og endre hans identitet. De mener detter er et stort sjakkspill, og han er ikke engang en brikke i det.

Da han blir kjørt til båten, klarer han å rømme ut av bilen. Gjennom masse karneval styr i gatene, løper han fra politieskorte sitt. Han lar seg bli sminket og kledd om av en dam, slik at han blir mindre gjenkjennelig. Tom ringer til Eva, og ber henne ta første fl til Oslo og møte han på Teaterkafeen kl.19.00. Det siste han sier før han legger på er at han elsker henne. Dette skulle vise seg å bli siste gangen hun hørte stemmen hans. Politiet får rede på av Eva er på vei til Oslo for å møte han, og følger etter henne.

Da Eva sitter på kafeen og venter, gjenkjenner Tom en fra politiet og stikker fra kafeen. Han ringer dit, og ber hovmesteren gi en beskjed til Eva. ”Møt han på et diskotek kalt ”Waterfront”. Og dermed fra ”Waterfront” til dekk 3. Da Eva endelig ankommer stedet, er Tom død. Antakeligvis slått i hjel.

Vi kan spekulere i om hvem det var som drepte Tom. Alle tre parter hadde motiv for det. Ingen av dem ville at noen skulle vite om det, av redsel og frykt for hverandre. En krig ville bety katastrofe for alle og for å unngå dette skydde de ingen midler.

Dette er en norsk action med overraskende bra effekter. Musikken er også finfin, da spesielt de toner som akkompagnerer naturbildene fra Svalbard. Et minus for filmen er klippingen og filmingen. Disse to tingene virker noe amatørmessig, bildene for eksempel er noen ganger ubehagelige mørke.

Dette er en fiksjonsfilm (action/thriller) som er en spillefilm, i hovedsak underholdningsfilm, gir seg derimot ikke ut til å ha tilknytning til virkeligheten. Actionfilm som sjanger er et ektefødt barn av filmteknikken. Gjennom mediets evne til bevegelighet og mulighet til effekter, kunne de mest dramatiske og actionpregede ”eventyr” presenteres for publikum.

Personlig synes jeg filmen var overraskende bra til å være norsk. Dette er en actionfylt spenningsfilm, som skaper nye eventyr og spenninger hele tiden. Den klarer å binde seeren til å se filmen, noe som er veldig bra.