Herr Alving hadde alvorlige problemer med å takle sitt alkoholproblem. Dette problemet med alkohol og andre kvinner gjorde Fru Alvings hverdag uutholdelig. Det var derfor hun sendte fra seg sønnen sin Osvald, så han ikke skulle oppdage farens hverdag. Herr Alving hadde også syfilis, en kjønnssykdom som gjør hjernen bløt. Det var dette han døde av. Fru Alving synes at pengene hun arvet etter Herr Alving er ”skittne” penger. Hun prøver å fortrenge minnene hun har fra han, og bygger derfor et asyl for pengene, altså et barnehjem. Det skjer en katastrofal ulykke med asylet. Det brenner ned. Da asylet brenner ned legger snekker Engstrand skylden på Pastor Manders for at han var uforsiktig med lysene under andakten for bygningsarbeiderne. Fru Alving har ingen sorg, siden hun tross alt skulle kvitte seg med alle pengene hun hadde arvet.

Men hun forteller senere Manders sannheten og at hun angrer. Pastor Manders mener at hun har levd livet litt ”umoralsk”, selv om han elsker henne. Hushjelpen Regine har lagt planer om å reise til Paris sammen med Osvald. Det er da Fru Alving avslører for Regine at Herr Alving er hennes egentlige far, og at Regine og Osvald er halvsøsken. Regine blir veldig sint da hun får høre dette og forlater straks jobben som hushjelpen deres.

Osvald ber nå Fru Alving om å overta esken med morfin tabletter (som han fikk av legen) og ber henne gjøre det for å gjøre ende på lidelsene hans av syfilis, siden han ikke er i stand til å gjøre det selv.

Stykket ender med at Osvald endelig ser solen når den står opp, og moren vet ikke hva hun skal foreta seg.