I J. K. Rowlings' eventyriske fjerde kapittel starter Harry å bli en tenåring. Ikke nok med det at han er en usedvanlig 14-åring fra før av; det faktum at han er en trollmann, men han skal i tillegg gå igjennom flere prøvelser av uante dimensjoner. Det er nemlig ikke bare dødelige trusler som Harry skal møte. Å be opp en jente til et ball er utvilsomt noe av det farligste slaget. I ”Ildebegeret” møter mørke krefter og farlige utfordringer de komiske utblåsningene av det å være tenåring. Veldig få forfatteren kan holde en rød linje igjennom 7 hele bøker, og fremdeles danne mange småstier som vi danser oss igjennom. Det er nettopp dette J. K. Rowling greier så utrolig bra, og leverer derfor det beste verket av de første 4 bøkene.

Handlingen starter i sedvanlig Potter-stil. Boken starter med en skildring av Lord Voldemorts’ tidligere bosted. Lord Voldemort og Harry har en lang historie; en sen augustskveld kommer Voldemort til familien Potter sitt hus. Her dreper Voldemort faren til Harry. Han avanserer mot moren, som trygler om å drepe henne isteden for Harry. Voldemort sier at hun kan gå til side uten å bli skadet, men hun nekter. Få sekunder senere er hun død. Det første Harry husker i sitt liv er en bølge av grønt lys. Formelen som skulle drepe det lille spedbarnet tilbakefyrte, og Voldemort var mindre enn en skygge; mindre enn levende, men han eksisterte. Han hadde drept tusenvis av mektige trollmenn og kvinner, men Harry stoppet han i en alder av 1 år. Når boka starter så har Voldemort krypet rundt skogene i Albania i over 12 år. Men noe er forandret.    

 En familie har blitt myrdet på det merkeligste vis; ingen synlige skader og ingen vitner. Vi vet umiddelbart at dette er et mord av uvanlige personer. Uten å spolere noe av det store plottet, så kan jeg nevne at dette har liten betydning i bok 4, og fungerer bare som en oppvarming for en lang og god innledning.

Harry Potter har vokst. Han våkner en sen midtsommersnatt med svetteperler i ansiktet. Igjen hadde han hatt et av sine mareritt. Denne gangen hadde han drømt at Voldemorts' tjener, Wormtail, i selskap av Voldemort, hadde utformet en plan som inneholdt Harry selv. Men dette kunne jo bare være en drøm. Merkelige ting hadde alltid skjedd rundt Harry. Han stiller seg opp og ser seg selv i speilet. En høy, tynn gutt på 14 stirrer tilbake. Han skuer rundt i rommet sitt. Av alle tenåringene i Storbritannia kunne Harrys' rom vært noe av det mest underlige; bøker av magi som ligger slengt utover rommet; et bur som vanligvis inneholder en brevugle og magiske notater. Men Harry er normal på mange måter. På skrivebordet ligger det to brev fra sine to bestevenner Hermione og Ron. Ron hadde snakket om å dra på Verdensmesterskapet i Quidditch(en magisk sport som spilles på flygende kosteskaft). Ikke nok med at Harry er utrolig interessert i denne sporten; han har et medfødt talent i sporten, men det å komme seg vekk fra den forferdelige fosterfamilien er belønning nok i seg selv. Når familien til Ron med Hermione, og Harry drar for å underholde seg med en sportslig begivenhet, så skjer det noe forferdelig. Verdensmesterskapet blir brått avbrutt. Tilhengere av Voldemort starter å skape uro og forferdelse med å torturere uskyldige ikke-magiske personer. Uprovosert vold er noe av kjennemerket til Voldemorts' krets, og etter hans nedgang for 13 år siden, så er det fremdeles personer som ikke har gitt opp. Den dramatiske kvelden ender med at merket til Voldemort blir skutt opp i lufta av en ukjent person.  Harry skjønner ikke hvorfor skrikene hundredobles når merket svever over himmelen. Tross alt, han visste ikke at han var en trollmann før hans 11. bursdag. Merket til Voldemort er en påminnelse for de fryktelige tidene når Voldemort var mektig. Denne hendelsen kan brukes som et frampek på at handlingen i Harry-Potter bøkene begynner å bli mørkere enn de tidligere "barnebøkene".

Til forskjell fra andre normale ungdommer, så gleder Harry seg til å komme tilbake til skolen. Når sommerferien er over, så returnerer de til skolen, som har form som et slott, der elevene tilbringer all sin tid. Elevene er valgt inn i forskjellige hus, og disse oppholdsrommene og medelever vil gjenspeile noe i retning av en familie, og et hjem. Siden Harry aldri har hatt en ordentlig familie er dette noe av hovedgrunnen til at han ønsker å komme tilbake til Galtvort. I tillegg så har det florert med rykter om at en TreTrollmansTurnering skal ta sted for første gang på mange hundre år. Som alle andre venter Harry spent på hvem den nøytrale dommeren vil velge fra Galtvort. Den utpekte vil kjempe mot andre representanter fra andre skoler som vil tilbringe året som gjester på skolen. På dagen til utvelgelsen så offentliggjør rektoren av skolen, Dumbledore, at den nøytrale dommeren faktisk er et magisk beger. Den utpekte for Galtvort blir Cedric Diggory. Når alle starter å snakke spent imellom seg om hva de synes og tenker om de spennende prøvene man må gå igjennom, så uttale begeret ett navn til: Harry Potter.

Dette er starten på et drama uten like. Harry skjønner ingenting; han hadde da aldri ytret noe ønske om å bli med i en livsfarlig konkurranse. Men mesteparten av skolen tror akkurat dette. Det er ikke nok at han er verdensberømt for å bringe ned Voldemort som en liten unge. Han vil vise at han er noe, og er tørst på med berømmelse. Harrys’ bestevenn, Ron, har fått nok; alltid i skyggen av den store berømte vennen. Starten på et uvennskap har begynt, og dette preger en stor del av boken. Her får vi et innblikk i hvor mye disse personene virkelig betyr for hverandre, og hvor mye man trenger venner. Det er et mørkt kapitel i Harrys’ liv; først så tvinges han inn i en farlig konkurranse, mange oppretter et hat mot han og bestevenner detter ifra han.

Den første prøven er et stort vendepunkt i historien. Han overlever prøven, og beviser at han aldri ville ha ønsket noe som dette. Mange på skolen føler at han har blitt urettferdig behandlet, og ber om unnskyldning. Men det beste av alt er at Ron kommer tilbake med hundrevis av unnskyldninger. Vennskapet er sterkere enn sjalusi. Uheldigvis så dukker sjalusi opp igjen ganske så fort. Juleballet nærmer seg, og det er vanskelig å finne seg en partner. Det ender opp med at Ron spør om Hermione vil gå til ballet med han. Rødmende, så svarer hun at hun allerede har sagt ja til en annen person, og dette fører til et sjalusi/hat forhold imellom disse to. Ron, som kanskje har dypere følelser for Hermione enn han vil innrømme, starter å bli overlegen og slem mot henne. Dette er noe som går over etter hvert, men vi skjønner at noe er på gang mellom disse to kjærlighetsduene.

 Etter hvert som året nærmer seg mot våren, så nærmer den siste prøven seg. Denne prøven skal teste ren dyktighet og mot. Harry føler seg mer sikker på denne prøven enn noen andre. Han vet hva han skal gjøre. Den siste prøven er formet som en labyrint, der forskjellige hindringer og forheksete dyr skal stanse deltakerne. For første gang så tenker Harry at han faktisk kan vinne. Hele turneringen har gått merkelig mye i hans favør. I den dype labyrinten så skimter han pokalen. Han bryter ut i full spring, men møter på Cedric. Uten forvarsel så dukker det opp en kjempeedderkopp som har alle sine åtte øyne fiksert på Diggory. Harry rekker å rope ut en advarsel, noe som redder han. De bestemmer seg for å ta pokalen sammen, med tanke på at det blir en Galtvortseier uansett. Trodde de..

Pokalen var en portnøkkel, noe som vil si at den bringer de som tar i den til et helt annet sted. Både Harry og Cedric lander på en gammel gravplass, og de skjønner at noe er galt. Kort etter så kommer det en mann til stedet, bærende på en bylt. Bylten hvisker 3 ord: ”Drep den overflødige.”. Plutselig så detter Cedric død om, og Harry blir tatt til fange av den ene mannen. De tomme øynene til Cedric stirrer ut i luften mens Harry blir bundet til en av gravsteinene. Personen som drepte Cedric og fanget Harry var Wormtail. Hva er det som foregår, tenker Harry, blindet av tårer og sjokk. Hvorfor er det en stor kjele plassert på midten av plassen? Wormtail kutter Harry i armen, og heller blodet hans opp i den svarte kjelen. Tilslutt så heves den lille bylten ned sammen med den uklare væsken. Av en eller annen grunn så håper Harry at hva enn som befant seg inne i bylten, så må det drukne. Det tvers motsatte skjer; en fullvokst mann stiger ut av kjelen, og Lord Voldemort har returnert nok en gang.

Voldemort skuer sin egen kropp med interesse. Han kaster et fort blikk på Harry, før han trykker på et merke på armen til Wormtail. Umiddelbart så dukker det opp titalls menn i sorte kapper. Tilhengerne til Voldemort har returnert for å stå ved deres mesters’ side. Voldemort svarer unnvikende på hvordan han har overlevd, og hvordan han har kunnet returnere fra så godt som død. Tilslutt så rettes all oppmerksomhet mot Harry, og den unngåelige kampen starter. Harry blir sluppet fri, gitt tilbake sin egen magiske stav, og de starter å duellere. Men noe usedvanlig skjer; magien fra de to personene ser ut til å slutte seg sammen, og en forbindelse har startet. Ut av staven til Voldemort så kommer det forskjellige skikkelser. Cedric returnerer som et gjenskinn av hans levende seg, og tilslutt, foreldrene til Harry. De ser på han med triste blikk, og sier at han ikke må stoppe forbindelsen. Harry roper ja i sjokk og forbauselse, men det blir plutselig ekstremt vanskelig. Voldemort skriker til tilhengerne at Harry er til han selv, og at de nektes å gjøre noe. Jacob, faren til Harry, sier at de kan gi han en ti sekunders avledning. I det korte øyeblikket han har til fri rådighet, så springer Harry bort til portnøkkelen, griper fast i liket til Cedric, og føler en kjent sensasjon i kroppen. Han flytter seg fra det ene stedet og tilbake til Galtvort.  I det fjerne kan vi høre skriket av frustrasjon til Voldemort.

Oppstandelsen er stor når Harry returnerer. Dumbledore oppfatter raskt hva som har skjedd, og det eneste Harry føler er viktig å si er at Voldemort er tilbake. En av vennene til Dumbledore griper fatt i Harry og forklarer at han må til sykestuen. Med makt blir han geleidet bort fra åstedet, og til lærerens eget værelse. Her tvinger han Harry til å si hva som skjedde. Men noe er nok en gang galt. Hvorfor tok han Harry vekk fra Dumbledores’ syn? Hvem forvirret begeret til å tro at Harry ville bli med i denne konkurransen? Og hvem var det som gjorde pokalen om til en portnøkkel? Brikkene faller på plass, og i det sekundet læreren trekker ut staven sin, så sprenger Dumbledore døren opp, og stormer inn i rommet. I det øyeblikket skjønner Harry hvorfor alle sier at Voldemort bare har fryktet en mann; Dumbledore. Det viser seg at læreren var en forfalskning av den virkelige læreren, og at han hadde brukt Polyjuice Drikk. Denne drikken forvandler hvem som helst person til en annen, ved hjelp av håret til den utvalgte.  Forfalskeren, som var en tro tjener av Voldemort, hadde overrumplet læreren, og holdt han fange siden. Selv om marerittet er slutt, så er det mye sinne og sjokk som setter store merker i sjelen til Harry. En god venn er myrdet, og Voldemort er tilbake. Det eneste som Harry kan trøste seg med er at hva enn som kommer, så må man stå fast med det man tror på, og handle med det når tiden er riktig. Han har sine bestevenner på sin side, og er klar for et nytt år med magi, utfordringer og en kamp på livet hvis det blir tilfellet. Harry Potter har vokst.

Harry Potter and The Goblet Of Fire er den fjerde boken i en rekke av syv bøker som J. K. Rowling har skrevet om Harry Potter. Denne boken skildrer et eventyr som vi sjeldent ser andre steder, og hvis du har fulgt med Harry i alle årene, så er dette en klassiker. Rowling tar oss med på utallige stier, som tilslutt binder seg sammen til en stor vei. Hun mister aldri leseren, og holder seg fast til plottet, selv om hun tar seg visse friheter. Det var en nytelse og lese denne boken, men samtidig en utfordring å skrive en bokrapport. Uheldigvis så er det umulig å skrive et fullstendig sammendrag av en bok som har så tette bånd til de andre bøkene, og jeg føler at hvis du ikke har lest noen andre bøker om Harry Potter, så var dette kanskje en kjedelig bok-rapport. I noen konkluderende ord vil jeg bemerke at hvis du har sansen for fiksjon og fantasi, så er dette en serie av bøker du må få med deg. Anbefales på en egen skala over ti.