I: Syndens Frukt

 

Kapittel 1

Kristin er kommet frem til møre etter en seiltur. Kristin var veldig dårlig på overfarten. De red i stort følge, venner og naboer, til Husaby, Erlends gård. Her holdes stor hjemkomst fest. Den varte i 3- 5 dager.

 

De første dagene bruker Kristin på å få sikk på sengene. Savner og tenker på, angrer faren. Angrer på at hun ikke fortalte Erlend om barnet. Søker hjelp og støtte i Ulv. Erlend oppdager graviditeten. Besøk på Meldalby, barnet og konen… drikker med bønder. Barnet kvikner til i mors liv, dette har Kristin ventet på.

 

Kapitel 2

Uken før jul kommer Erlend hjem med Orm.

 

Jul: Kristin hjemme med terner og Ån, og Orm. (Erlend flau for å gå til messe uten kone og med frillesønn) tenker og sammenligner med jul på Jørundgård. Erlend og husfolket på nattmesse. Styrer ternene som far styrte sine tjeneste menn.

 

På julaften går Kristin i den tomme kirken på tunet alene. Orm og Kristin snakker mye sammen på julaften.

 

Kapitel 3

Romjul

Erlend er i vondt og ondt lunne, for at Kristin er gravid. Lar det gå utover Orm. (går godt overens med Kristin)

Gjestebud med herr Bård Peterssøn (Erlends foster far) og hans enkedatter. Munan Bårdsøn og kone. Bård snakker stygt om Kristin og ekteskapet, til og med faren. Det snakkes også om Ulv, er Bård Petersøns hor sønn, men er vokst opp i Hadors gård. Det blir slåsskamp mellom Bård og Munan, Erlend blir innblandet. Kristin er ille til mote.

 

Kristin lengter hjem og blir overbevist om at moren kommer til fødselen, går ut 2-3 dager på rad for å møte moren. Kristin blir en dag hentet inn av Audfinna Audunsdatter, spiser og drikker og får utløp for mase gjemte følelser og tanker. Erlend finner henne på kvelden (lett lenge og vært bekymret) og de går hjem med ulver kretsende rundt dem og sine svenner.

 

Erlend + Kristin --> venner og kjærlige.

Snill       klarer ikke være sint på ham.

 

Kapitel 4

Gunnulf (Prest og Erlends bror) kommer hjem til Husaby etter utenlands reiser.

 

Etter en lang barsel og hard fødsel får Kristin en sønn Nåkkve (Nikulaus) morgen Mariamessedag. Kristin betror Gunnulf med sine sorger og synder, Elines død, sviket av faren, hendelsene med Erlend under nonnetiden. Audfinna er første barselkone som kommer. Fru Gunna fra Råsvold er styrerinne under fødselen, blir også Nåkkves gudmor.

 

Sitat fra s. 310 ” Jeg kommer nu visst ikke til å like deg, riktig, før jeg har glemt at du pinte din mor så forferdelig. ” Erlends første hilsen til sin sønn.

 

Kapitel 5

Erlend farer alene på ski til Jørundgård med bud om sønnenes fødsel. Lavrans følger med han tilbake og blir på Husaby med Kristin, barnet, Erlen og Gunnulf til Botolvsmesse. Da reiser Gunnulf og Lavrans inn til Nidaros, og Lavrans videre hjem. Gårdstellet går godt (søker råd hos Lavrans) God våronn, god bufe, bøter på hus og gjerder og lignende. Erlend og Gunnulf gjester også venner og frende på sømmelig vis. Reker ikke rundt lenger…  

 

Det er kommet ny prest til husaby, sira Eiliv Serksøn. Kristin liker og går godt overens med Sira Eiliv. Kristin rådes av Sira Eiliv og Gunnulf om å leve i ensomt levende til hun kan gå botegang til erkebiskopen og Hellige Sankt Olavs grav (kiste) med kransen sin for syndene og mannedrapet.

 

Kapitel 6.

3 dager etter Seljumannamesse begynner Kristin sin vandring til Nidaros. (med Nåkkve på ryggen). Den dagen hun reiser er Erlend redd, trist og sint på sin bror for å ha lagt dette på sin hustru. Erlend og Gunnulf taler om Kristins sorg og sin sorg og synd. (oppførsel) brødrene snakker også om barndommen og forholdet til foreldrene. Presten mener de har sakt hverandre for mye og reiser til prestene i Orkedal samme dag.

 

På sin reise møter Kristin Simon Darre, og spør nytt fra bygds og Dyrfin folket. Kristin sover på kvinneherberget hos minorittene etter at hun har skriftet og sett Olavs skrin. Om natten ser hun broder Edvind for seg.

 

II: Husaby

 

Kapitel 1

På nyåret får gårdsfolket på Husaby besøk av Lavrans Bjørgulfsøn, Smid Gudleikssøn (Dovre) Herr Erling Vidkunssøn (landets rikeste ridder) og Haftor Graut. Kommer av politiske grunner.

 

Situasjonen: Det er kalt inn til møte om å skille Kongsmoren fra rådgiverne sine. Lavrans er dypt engasjert etter at Munan Bårdssøn har kalt allmuen til å stille hester og våpen i en kamp for en dansk mann som er i mot Danske kongen. (Knut Porse.)

 

Erlend blir tilbudt jobb: Høvding for bondeskipene… (på denne siden av)

 

Lavrans og Herr Erling diskuterer om Erlend er lurest å ha hjemme i Trøndelag eller i de fremre rekkene på møte. Erlend klager på at Nåkkve tar alle kreftene og all tiden til Kristin.

 

Kapitel 2

Skjedd på året: Kristin har fått en sønn til Bjørgulf. Kristin liker ikke Margaret (hovmodig, slem) skremmer henne at hun er så lik Eline (moren)

 

Kveld i jula etter ett år. Kristin og Orm rir inn til Gunnulf s gård, Kristin er syk og vil gå i Kristkirken. De tre taler sammen og Gunnulf spør om Orm hadde hatt hug til å bli prest. Etter å ha fortalt om en av sine reiser til sydlandene (Italia). Vi ser inn i Kristins kvaler og anger, med alt som har hendt. (Erlend, sin gudfryktighet osv. ) Gunnulf tenker også på sine synder. Han liker rikdom for godt.

 

Erlend møter dem i Kaupangen, skjeller ut Orm. (Skal være med nordpå til sommeren) Erlend tilbyr seg å ride hjem med Kristin, Orm på båten.

 

Kapitel 3

8 dager etter Lavransmesse fødes Gaute, er nå 2 år. Nårislesotten har herjet i bygda, de 3 sønnene var syke, Orm døde av sykdommen, Kristin lå syk lenge. Gaute er ikke riktig frisk, stort hode, svake lemmer, går ikke, snakker ikke.

 

Ulv og Kristin taler om Ulv s bekymring for måten Erlend ødsler bort Kristins eiendom. ”øker ætten og øde godset”. Forretningssansen er dårlig. Erlend selv er på dans med Marget. Kristin funderer i etter kant på hva slags stilling Erlend har blant sine like menn, er han respektert, tatt alvorlig. ?

 

Erlend lengter bort fra gården og Kristin og barna, dette skremmer ham. Kommer hjem fra Bjørgvins reise og er blitt kongens høvedsmann på Vargøy.

 

På senhøstes føder Kristin tvilling gutter (ingen datter som ønsket av Erlend) navnes Ivar og Skule. Erlend reiste raskt etter fødselen, ønsket ikke at Kristin skulle bli gravid igjen.

 

På Haugen hadde Bjørn drept Fru. Åshild, så tatt selvmord. Munan oppskaket à pilgrimsreise. (Sønn av Fru. Åshild)

 

Kapitel 4

Erlend satt på Vargøy i 2 år, og var ikke hjemme. Han fikk så sysselen i Orkdala fylke etter Heming Alfsønn. (døde imens Erlend var på Vargøy) Denne sysselen hadde hans far også hatt. Ved Mariamesse om høst reiser Erlend sør og hjemover. På veien møter han Gunnulf i Lyngfjorden, sin bror, i følge med Predikebrødrene. Gunnulf forteller om Kristin og barna, om kirken som er blitt bygget på Vatsfjellet. På reisen videre sørover blir Erlend fristet av Fru. Sunniva, men avslår henne pga at han tenker og lengter etter Kristin. Det holdes gjestebud på Husaby når husbonden kommer hjem. Etter dette reiste Erlend og Kristin svært mye rundt på gjesting hos venner og frender. Alle de alvorlige ting ble borte i festrus.

 

Familieforhold: de to eldste Nåkkve og Bjørgulf er uatskillelige. Gaute er frisk med har fortsatt stort hode og snakker sakte. De to minste er hos fostermødre. (Ivar og Skule)

Kapitel 5: Simon Darre

Simon giftet seg med Halfrid, ca. samtidig som Erlend fikk Kristin. Simon følte seg aldri hjemme eller akseptert på Mandvik (Halfrids ættegård.) tar på seg farskapet til en ternes datter. Hans ektefødte sønn levde noen dager , og moren døde i barselsengen. Simon gav mandvik til Halfrids frender.

 

Hans egen far ridder ? er syk og dør. Og hans barn strides om sigrids (Simons søsters) søster del i fars arven. Simon tar med seg Sigrid og datteren sin Arngjerd til Formo. (Jørundgård naboer) Simon gifter seg etter noen år med Kristins yngste søster, Ramborg. Ramborg er stolt og har en barnlig glede over giftemålet.

 

Kristin reiser til bryllupet i stort følge, dette er hennes første hjemreise etter hennes eget bryllup. Kristins sønner viser liten folkeskikk under måltider og legging. (plager Lavrans) Simon og Erlend hilser hverandre høvisk som måger, mens Kristin og Simon har en ubekvem og flau relasjon. Bryllupet er en gledesfest.

 

Kapitel 6

Kristin ser seg rundt hjemme på Jørundgård, Lavrans har byttet ut mye av de hedenske utskjæringene. Lavrans og Rangfrid er urimelig kristne og plager seg med bot og gudfryktighet. Lavrans kropp har forfalt og mot og livsglede er ebbet ut av ham.

 

Kristin er urolig for Erlends fremferd. (Danmark osv. )

 

Kristin taler med Lavrans i smia og er grym med sin far. Forteller om ”møtet ” med Erlend og Simon i Fru. Flugas Gård. Gråter så i farens armer. Når Kristin er gått får Lavrans åndenød og smerter i brystet.

 

Erlend og Lavrans reiser ved Olavmesse tider nordover. Møter med Erling Vidkunssøn. Lavrans får et ille befinnende, hatt små slike i 2 år. Han årelates.

 

Kapitel 7

Kristin reiser hjem like over Bartolomeusmesse. En sår avskjed med sin far. (snakker om sykdom og synd og lignende.) Kristin får Lavrans sin mors brudering, og hun er gravid igjen.

 

Lavrans og Rangfrid snakker om deres liv sammen og om døden. Rangfrid får Lavrans sin blå ring med hvite stein som han skulle bære i graven. (får ikke gi den videre) Tenker og snakker om sitt ekteskap og følelser og vennskap.

 

Kapitel 8

Erlend kommer hjem fra dåp i Danmark (Fru. Ingebjørg og Herr Knuts sønn) ved Helgemesse tider. Kristin satt hjemme – trett- skyldte på ufriskhet. Erlend irritert over dette og reiser mye.

 

En dag kommer det bud om at Lavrans er syk og at hen ikke vil leve så lenge, Kristin er høygravid. Kristin og Erlend reiser til Jørundgård og er hos Lavrans den siste tiden. Ramborg og Simon fåren datter. Og Kristin føder enda en sønn som døpes Lavrans selv om Lavrans gamle ikke er død.  

 

III: Erlend Nikulaussøn

 

Kapitel 1

Ragnfrid Ivarsdatter døde tidlig vinter 1332. Frendene delte godset. Simon reiste til Husaby. Fordi det rykkes opp i noen ukristeligheter i bygdene rundt i Erlends syssel, gamle Ån nevnes blant andre. Erlend blir kalt inn til samtale hos biskopen og Simon følger med ham, inni kaupangen og til møtet. Møtet går fint og Erlend tar lett på det. Erlend følger Erling Vidkudssøns pipe.

 

Lavrans er blitt 2 år og Erlend har fått Nikulausgården av sin bror. Her blir da Erlend, Kristin, Lavrans, Nåkkve, Bjørgulf og Margaret til over tinget. Det holdes en kveld gjestebud i Nikulausgården og her er blant andre Simon, Fru. Sunniva og flere stormenn fra høringen. Erlend sender epler med ”kjærlighetsruner” til alle damene i hallen. Under gjestebudet taler mennene om det uvennskap som er mellom Erling Vidkudssøn og Pål Kansler.

 

Det er også oppstått folkesnakk og Margaret Erlendssdatter. Håkon Eindridssøn, gift med Ingebjørg, er nærgående på møen. Hun har allerede avvist et godt gifte, Sigmund Finnssønn. Og Erlends islandske skriver Kløng Andersson kunne også tenkt seg å gifte møen. (Erlend fant dette under hennes rang, møen ville heller ikke.)

 

Ektefellene krangler om barneoppdragelsen, og Simon synes Kristin er urettferdig mot Erlend.

 

Kapitel 2

Simon forteller Kristin om morens død og gravferd. Ragnfrid er lagt hos Lavrans sammen med Ulvhilds levninger. Kristin tenker på hvor lite av foreldrenes samliv hun forstod og viste noe om. Ellers i verden er erkebiskop Eiliv har dødd. Erlend har og økt sine eiendommer og makt (?), han holder derfor 12 væpnede svenner på Husaby. Erlend reiser til Oslo hvor Kong Magnus nå sitter, og turer jul her. Han returnerer til Husaby med flotte gaver. Kristin er bekymret for Erlends datter og prøver å fortelle henne at hun selv ikke er noe forbilde. Erlend tror da Kristin er gravid igjen.

 

En natt tar Erlend, Håkon i Margarets loft og kutter av Håkon hånden og jager han ut. Margaret er livredd for faren, men Erlend er samlet når han taler med møen. Håkon overlever men har mistet førsel, fordi han skadet rygg og hofte i fallet fra taket. Han tar på seg all skyld og ber Erlend og alle i huslyden på Husaby om å prøve å dysse saken ned så mye som mulig. Erlend byr møen til Kløng Andersson, som ikke vil gifte den lokkede møen. Han reiser så fra Husabys huslyd. (har vært Erlends skriver)

 

Erlend, Ulv og en svenn reiser så inn til Nidaros. Her ordnes det slik at Margaret skal giftes til Gerlak Tiedekenssøn. Bryllupet skal stå like over påske, Erlend ønsker ikke å ha Kristin i Elines sted i dette bryllupet. (hun blir hjemme).

 

Kapitel 3

Gunnulf kom tilbake til klosteret like før Jonsvaka. Erlend var i byen under frostatinget, og sender bud på Kristin.. Munken er syk og ser forferdelig ut. Kristin kan ikke reise fordi hun er dårlig og bærer det syvende barn. En dag skjeller hun ut Nåkkve og Bjørgulf for å synge en rå og liderlig vise, de tydeligvis hadde lært av å høre sin far synge den. Fru Gunna skremmer da Erlendssønnenne med faren for at moren deres dør i barsel. Nåkkve som er på det 12 året og er stor for alderen men allikevel har barnslige sider og et svært bløtt sinn, kommer gråtende inn til sin mor senere og er redd.

 

Margaret har fått en dødfødtsønn før Olavmesse. Hun endes ellers godt med sin husbond, han er god med henne. (Gerlak)

 

Kristin føder sin syvende sønn Munan og barnet svakt og lite, mens Kristin har en tung og langsom gjenvinning av helsa. Erlend kom hjem 3 uker etter fødselen, og strevde med å være kjærlig og blid. Var denne gangen ikke lei seg for at det ikke var født han en datter.

 

Kristin verner barnet og er selv svært skranten og svak igjennom vinteren.

 

POLITIKK
tiendene øker pga. Kong Magnus har ødslet bort mye penger på å prøve å erobre Skåne. Misnøyen med kongen er stor. Og Ivar Ogmundssønn blir drottsete i Norge. Erling Vidkundssøn, Stig Håkonssøn og Haftorsønnene (Kong Håkons dattersønner) er truet med landsrådssak, men har forlikt seg med kongen. Ulv Saksesønn som også stod mot kongen, farer av landet midtvinters. Før dette taler han mye med Erlend.

 

Erlend og Kristin krangler, Erlen synes Kristin aldri glemmer (eller tilgir) og ikke viser han nok aktelse. Kristin er sint og ener han har gjort henne mye urett og er uansvarlig.

 

Erlend forlater gården (Nikulaus gården) og går i Gregorius Kirken hvor han møter Fru Sunniva og han er utro med henne… varer i flere dager, og Kristin reiser hjem til Husaby. Erlend avslutter det tilslutt og innser at han har stelt det ille til for både seg selv og Kristin. Kan ikke reise hjem fordi han venter brever fra Fru Ingebjørg.

   

Kapitel 4

Erlend har det travelt utenfor hjemmet hele sommeren. En dag i slåttonna kommer Herr Bård, Sysselmannen i Gaudalafylke Tore Eindridessøn og 30 væpnede svenner og arresterer Erlend for landsrådssak. Før mennene ankommer gården sender Erlend Gaute med hemmelige brever til Ulv. Og sier til gutten om du ikke selv får lagt dem i Ulvs hender brenner du de og passer på at alle segl og hvert ord er borte. Kristin får også noen brev på barmen.

 

Husfruen Kristin samler sin huslyd og sine barn hos seg i lillestuen og roer de. Erlend kommer utpå kvelden og sier farvel. Før han blir ført vekk av følge.

 

Den kvelden når Kristin ser solnedgangen tenker hu på hvor mye hun har jobbet, slitt og kjempet med å få Husaby og de andre eiendommene til Erlend i dugelig drift. Tenker på hvilken skjebne hun slåss så hardt for. Gaute kommer opp til henne på åsen og søker trøst og støtte hos moren med den store oppgaven han er pålagt. De to eldste kommer også opp etter hvert, de er bekymret og søker trøst i sin mor. Kristin selv er bekymret for Erlend og hva han er beskyldt for.

 

Kapitel 5

Kristin reiser straks til kaupangen, men får ikke se Erlend. Kristin er syk og full av sorg (melkespreng) når Simon Darre kommer noen dager senere. Simon får snakke med Erlend og han er ved godt mot. Kristin kommer inn til sin husbond etter noen dager.

 

Etter Nativias Mariae blir det oppnevnt en domstol til å dømme i Erlend Nikulaussøn sak. Haftor Olavssøn av Godøy tok sitt eget liv i fangen skap. Rundt Mikkelsmesse felles dommen over Erlend, og han dømmes til døden. Erlend hadde talt for seg selv både vakkert og hederlig kan Arne Gjavaldssøn fortelle Kristin og Simon. Erlend har erkjent at han ønsket og tving Kong Magnus til å gi sin unge halvbror Junker Håkon Knutsson Porse kongedømme i Norge. Begrunner ønsket med den urett som er yt mot det norske folk og ridderskap.

 

Etter dommen reiser Simon til Husaby for å flytte Kristins løsøre til Jørundgård. Ivar og Skule følger med sin frende inn i Gudbrandsdalen. Lavrans, Munan, Gaute, Nåkkve og Bjørgulf blir brakt inn til kaupangen og Kristin.

 

Bjørgulf og Nåkkve blir med Sira Eiliv ut tilklosteret for å besøke hans bror. Kristin skrifter til sin sjelefar før de reiser pesten og guttene. Kristin Gaute Munan og Lavrans blir i Kaupangen.

 

Kapitel 6

Erlend føres til Bågahus, kongen akter å drikke jul der. Kristin sitter på gården i Kaupangen, abbed Olav eier gården, sammen med husfruen er Ulv, en svenn og en tjenestemø. Hun ønsker å reise til Simon også videre til Kongen. (be om nåde). Kristin tør ikke slippe Gaute av syne så Gaute, Ulv og Kristin reiser sørover. Lavrans og Munan er hos Fru Gunna. Hos Simon på Formo er det grannefest når de kommer, og huset er fult av folk. Blant andre møter Kristin sine sønner Ivar og Skule.

 

Simon og 2 svenner blir med Kristin og Ulv sørover. De reiser 14 dager før jul. Når de kommer til Oslo får de ikke se Erlend fordi høvedsmannen på borgen på Akersnes er bortreist og Kongen feirer jul i Sverige. Følge blir bedt til Skog i jula men Kristin orker ikke, så følget blir i Oslo og er til midnattsmesse i kirken til nonnesæter. Og senere er Kristin på besøk i Nonnesæter. Munan (Erlends onkel) kommer sent i julehelgen. På nyåret får Kristin og Simon se og tale med Erlend. Gregormessedagen går Kristin og Ulv ned til Fluga gården, her møter de Munan Bårdsøn som nå holder sammen med den forbedrede Brynhild Fluga, de har 2 sønner. Samme kveld bryter Kristin sammen og forteller Simon at hun svek ham og fortalte sin far om kvelden i flugas gård. Simon irritert og skuffet. Dagen etter kommer det bud om at Simon og Ramborg har fått en sønn.

 

Simon reiser ut til Herr. Erling og ber han hjelpe Erlend. Han får råd om å ty til Haftor brødrene. Eller bie til Kongs bryllupet og trygle og be de høye fruer og Kongen om nåde.

 

Kapitel 7

Når våren kommer reiser Simon og henter sin kone og sønn og følger de hjem til Formo. Returnerer så til kaupangen på høsten. Kristin tør ikke engang lengte etter alle sine sønner. En kveld kalles Simon til å møte underfehirden i Halvardskirken. Olav Kyrning er svært opprørt fordi 3 franskmenn har kommet til borgen med brever fra kongen og torturerer Erlend under forhør. (strekker han)Simon blir svært sint og Olav tar han med for å se til Erlend. Erlend er svært svak og hardt skadet, men han vil aldri si noe under pinsler. Erlend ber Simon få Kristin ut av kaupangen før henne spørres dette. Han kan tåle dette for dem etter at hun er vært gjennom alle barnefødslene.

 

Når Simon kommer tilbake til Kristin vet hun allerede så Simon overlater henne til Olav Kyrning og Sira Ingulf. Mens han selv rir hardt ut til Mandviken hvor Herr. Erling Vidkundssøn og Stig (Håkonsøn) sitter (gamle svogere av Simon). Han farer med bud om hva som er hendt med Erlend og ber Erling følge med han til Kongens bryllup i Tunsberg og tale Erlends sak g stoppe denne trette og uro. (mellom ridderskapet, kongen, kirken o l. ) når han ikke vil spør Simon om han vil følge ham i kirken hvor Halfrid og sønnen ligger. På vei tilbake ”truer” Simon Erling med antydinger om at han og Halfrid var mer enne venner. Så ber Simon han tenke på Kristin og barnas skyld. Erling sier han vil reise. (spotsk nag og motvillig godhet mot Simon, dagen etter.)

 

Fra Mandvik reiserà nordover mot Tunsberg: Herr Erling + Bjarne (sønn) Stig + 10 velkledde og vakre væpnede svenner og Simon.

 

Kapitel 8

Erling Simon Bjarne og Stig taler med Kong Magnus. Simon vil kaste sin hanske til kongen, men Bjarne stopper han. Erling sender alle ut, og ber de gå til herberget. Kommer ned utpå kvelden med tiender om at Erlend er frigitt. Simon hadde en frykt han ikke torde tenke på men nå var der ingen råd.

 

14 dager senere, sen høstes, henter Simon Ulv og 2 svenner Erlend. Kristin og Erlends møte foran husfolket var vakkert og sømmelig. Kristin var vakker og så ung ut nå syntes Simon. Utover kvelden kommer folk for å hilse på Erlend. Blant andre: Olav kyrning, Munan Bårdssøn og noen hellige menn. Simon var også i gjestebudet, men var akefull og likesæl.

 

Erlend vil drikke ed Simon sier:” Drikk med meg da, Simon. Dig kan jeg mest takke for at jeg berget livet – og glad er jeg i det gutt! Du stod som en bror- hadde du ikke været mågen min, så hadde jeg vel måttet miste mitt hode- Så kunde du fått enken min.”

 

Simon sint og vil reise, Erlend beklager og Kristin (uvitende) ber de to kommer inn igjen. Velger å la dette været usagt for sin hustruers skyld.