Store deler av en by i tyskland blir bombet. Hus sprenger, folk dør i hopetall og folk er redde. Året er 1914 og krigen har brutt ut. Soldatene har gravd seg ned i skyttergraver og ligger på vakt. Mesteparten av soldatene er tenåringer eller unge menn. Mens de ligger nede i skyttergravene tenker de tilbake på den tiden de bodde hjemme, gikk på skole og studerte og var med venner: den gode tiden. Da Østerike-Ungaren erklærte krig mot Serbia ble millioner av unge menn kalt inn til hæren for å tjene landet, keiseren og Gud.

I skyttergravene er det trangt. De som har blitt skadet ligge på bårer, og det er umulig å få hjelp. Kun de som kommer til å overleve får hjelp. Resten dør. Generalen beordrer alle opp av skyttergraven. De skal prøve å vinne et avgjørende slag mot Frankrike. På veien mot Frankrikets skyttergrav blir utallige menn drept. Alle må løpe gjennom åpen ild fra motparten, miner og piggtråd. I hæren er det en vennegjeng på 6 unge gutter. Alle studerer, og har (hadde) en lys framtid foran seg helt til de ble kalt inn til hæren. Plutselig så blir en av guttene skutt i foten, men må amputere den på sykehuset. Alle i gjengen kommer for å besøke ham, men etter hvert som han bli svakere og svakere der han ligger, dør han. Vennene ser tilbake på den tiden de hadde sammen med ham. Den fredelige tiden da de var ute med kjærestene. Han var en viktig del av gjengen.