Jonas ble skrevet av Jens Bjørneboe, og kom ut i 1955. Den er blitt sett på som en av etterkrigstidas viktigste romaner.

 

En kort versjon av forfatteren:

Jens Ingvald Bjørneboe ble født 9. oktober 1920 i Kristiansand. Han var sønn av Ingvald og Anne Marie Bjørneboe, forfedrene var sjømenn, og faren var skipsreder i tillegg til å ha vært konsul. Familieøkonomien var god. Men Jens hadde det vanskelig som barn, både fysisk og psykisk. Han hadde mange alvorlige sykdommer som barn, og som 13-åring forsøkte han å ta selvmord for første gang. Da han ble 15-år opplevde han sitt første møte med medlidenhetsfølelsen for ondskapens ofre. Dette fikk han oppleve etter å ha lest boken Myrsoldater av Wolfgang Langhoff om nazistenes konsentrasjonsleirer. Mange tror at denne boken har vært en inspirasjon for hans fremtidige verk. På skolen var han annerledes, han var en bråkmaker og kritiserte lærerne.

 

I Ungdomstiden var han en opprører og han fant seg ikke hjemme i skolesystemet. I 1938 ble han utvist fra Kristiansand Katedralskole og overført til en skole i Flekkefjord. I 1939 ble han utvist derfra også. Året etter dro han en tur til Spitzbergen som sjømann, og deretter flyttet han til Oslo og startet ved Statens Kunst- og Håndverksskole.

 

I 1943 flyktet Jens til Sverige for å slippe tvangsarbeid, og der fikk han kjennskap til antroposofien. Det var også der han møtte kvinnen som ble hans første kone, den tyskjødiske Lisel Funk. Hun giftet han seg med i Norge i 1945.

 

Jens første utgave var en artikkel i Aftenposten i 1947. Senere tok han for seg en rekke reiseepistler i samme avis. Han debuterte med en diktsamling i 1951, Dikt. Flere av diktene hans hadde stått på trykk i Riksmålsforbundets tidsskrift Ordet. I 1950 jobbet Bjørneboe som lærer ved Steinerskolen, og etter sju år avsluttet han arbeidet.

 

Bjørneboe reiste ut på en lang reise til Italia og Sentral-Europa. Og etter han kom hjem i 1959, ble han tatt for fyllekjøring og ble fengslet. Etter at han slapp ut kritiserte Jens det norske fengselssystemet i en rekke artikler.

 

I 1961 skiltes Jens og Lisel Funk, og samme året giftet han seg på nytt, med Tone Tyeteraas. Bjørneboe var en systemkritiker, i verkene sine kritiserte han problemområder som nazisme og det ondets problem, skolesystemet, fengselsvesenet og landssvikeroppgjøret. I tillegg til systemet skrev han også om den pornografiske romanen Uten en tråd, men boka ble konfiskert. I 1975 flyttet Jens til øya Veierland i Tøndberg-området, der han tok selvmord året etter, 9. mai 1976. Men han ble ikke funnet før 10. mai 1976.

 

Verk av Jens:

1950: Første dikt publisert i Ordet
1951: Diktsamlingen Dikt
1952: Romanen Før hanen galer
1953: Diktsamlingen Ariadne
1955: Romanen Jonas
1956: Barneskuespillet Joseph og hans brødre
1957: Barneskuespillet Raneiro
1957: Romanen Under en hårdere himmel
1958: Romanen Vinter i Bellapalma
1959: Romanen Blåmann
1960: Romanen Den onde hyrde
1962: Romanen Den onde hyrde
1964: Romanen Drømmen om hjulet
1965: Skuespillet Til lykke med dagen
1965: Skuespillet Fuleelskerne
1966: Romanen Frihetens øyeblikk
1966: Romanen Uten en tråd
1968: Samlede dikter: Aske, vind og jord
1968: Essaysamlingen Norge, mitt Norge
1969: Skuespillet Semmelweiss
1969: Romanen Kruttårnet
1970: Essaysamlingen Vi som elsket Amerika
1970: Skuespillet Amputasjon
1972: Romanen Hertug Hans (skrevet i 1948)
1972: Essaysamlingen Politi og anarki
1973: Romanen Stillheten
1973: Skuespillet Tilfellet Torgersen
1974: Romanen Haiene
1974: Skuespillet Dongery
1975: Diktet Farvel, bror alkohol
1976: Fjernsynsintervju fra Veierland
1976: Diktplaten Våpenløs med Ole Paus

 

Handlingsreferat:

I romanen Jonas møter vi 8 år gamle Jonas Andreassen. Han skal begynne på skolen, Jonas gleder seg til å begynne og han har store forventninger. Moren til Jonas var analfabet og hun ønsket at han skulle bli flinkere enn henne.

 

Frøken Bø blir hans klassestyrer, og hun likte Jonas. Jonas fikk hjelp av faren sin til å lære seg leksene sine utenat, han lurte seg selv og frøken Bø til å tro at han kunne lese. Men etter hvert finner frøken Bø ut at Jonas ikke kan lese. Frøken Bø blir skuffet over at han ikke klarte å lære seg å lese og skrive i første. Hun føler at hun er blitt lurt, og hun går til en annen lærer for å be om råd. Frøken Bø får råd om å bli strengere mot Jonas.

 

Overlæreren, Jochum oppdaget at Jonas snakket usikkert, han var nervøs og opphisset og alt på grunn av frøken Bø. Frøken Bø og en del andre lærere mente at det beste for Jonas var å sende han på ”iddiotskolen”, men det ville ikke Jonas. Jochum bestemte at Jonas ikke skulle til ”iddiotskolen”, men det fikk Jonas aldri vite. Lærerne på skolen brydde seg ikke om det Jochum mente, og gikk bak ryggen hans. De skrev et brev til han der de bestemte at Jonas skulle flyttes på iddiotskolen.

 

Jochum døde kort tid etter den episoden, og ting kan tyde på at det var grunnen til at han døde. Fordi hos Jochum var dette raseri.

 

Jonas bestevenn døde 17. mai, etter at han ble kastet ut av skolen. Jonas ble livredd og trodde at det var slutten for han. Foreldrene hans fikk beskjed om å flytte han til idioten. Og samme kveld rømte Jonas. Han ble senere funnet på en båt, der jungmannen bestemte seg for å hjelpe Jonas slik at han ombestemte seg og dro hjem til familien sin. Søstrene Abrahamsen klarte å skaffe Jonas en ny skoleplass heldigvis. Han ble så glad etter at han begynte på den nye skolen og ble kjent med Back og alle eventyrene hans.

 

Etter noen få uker kom jungmannen til Jonas skole for å snakke med Marx. Jungmannen fortalte mye av sin historie om hans døde venner til Marx. Senere angret han og skrev et brev til sine døde venner og fortalte at han ville være sammen med dem. Jonas blir mer og mer opptatt av Backs historier og når det var sommerferie dro han tilbake til skolen. Den sommeren fikk han lært seg alfabetet.

 

Da det nærmet seg slutten brente skolebygningen ned og Jonas var en av de som ble skadet.

 

Personkarakterene:

Jonas er en blek gutt med kalde hender. Han er alltid kledd i fine og rene konfeksjonsklær. Jonas er ikke høyere enn at han når opp til forklelommen til moren sin. Han er en lykkelig gutt og han gleder seg til å begynne på skolen. I første klasse tror han selv at han kan lese med en gang og han føler en trygghet i at alle dagene er like, men når andre klasse begynner blir dysleksien hans oppdaget. Han kan ikke lese, ordene bare flyter sammen for han. Jonas blir snart en urolig gutt, han drømmer mye og bekymrer seg enda mer. Jonas straffer seg selv fordi han ikke kan lese og han begynner også å tisse på seg om natten. Det er tungt for han å gå på skolen. Frøken Bø tvinger han til å lese hver dag og de andre barna blir sinte på han fordi han bruker all tiden. Han blir senere truet med hjelpeskolen ´Íddioten´´, og Jonas er livredd for hva lærerne tenker å gjøre med han der. Han rømmer til sjøs, men han blir raskt funnet av Jungmannen. Jungmannen kommer til å spille en stor rolle i Jonas sin fremtid. Jonas blir brakt tilbake til sine foreldre og snart får han plass på en ny skole.

 

Salamanderne er de dårlige lærerne i Jonas. De er onde, naive og mangler følelser. De fleste av lærerne i Romanen er salamandere. Stange er selve symbolet på alle salamanderne. Han mener at barn er til for systemet.

 

Jochumsen er overlæreren på Jonas sin første skole. Han er gammel og har grått hår. Jochumsen har et veldig strengt ytre men innerst inne elsker han barna og alle påfunnene og lydene de lager. Han er svært kritisk til de nyutdannede lærerne og de som fulgte den nye pedagogiske ”planen” Han kjempet sterkt for outsiderne på skolen og nektet læreren til Jonas å flytte han til hjelpeskolen ´íddioten´´

 

Abraham Werner var Overlærer Jochumsens nærmeste venn og åndsbror og har fått i oppgave å forvalte Jochumsens skriverier etter at han døde. Werner er som Jochumsen svært uenig og kritisk til den tids skolevesen og hva det gjorde med barna. De er svært enig om hva som er galt med skolevesenet og de menneskene som leder det hele nemlig ´´salamanderne´´Werner er en forholdsvis kjent forfatter som har gitt ut flere bøker. Han gjør et framstøt for å få Jochum sine artikler trykket i skolens egen tidsskrift men han møter stor motstand blant Jochumsens gamle kolleger.

 

Marx er overhodet for den nye skolen Jonas får plass på etter at han rømmer. Marx er jøde selv om det ikke vises godt på han utseendemessig. Han er født og vokst opp i Tyskland, et av de stedene der rasehat og jødehat ble mest fremtredende. Han ble fanget av tyskerne men klarte med et mirakel å rømme fra dem under krigen og kom seg til Sverige. Der jobbet han i et trykkeri og på fritiden var han ut etter kunnskap og bøker.

 

Moren til Jonas har de samme problemene som Jonas, hun har dysleksi og hun gruer seg til at sønnen, Jonas skal begynne på skolen.

 

Faren til Jonas var tidligere sjømann, men en ulykke gjorde at han måtte si opp jobben. Han begynte å jobbe som vaktmester isteden.

 

Bobbi er sønn av en ukjent tysk soldat som døde under krigen. Han blir ofte kalt ”Gestapo” og liknende. Bobbi får en vanskelig oppvekst. Moren hans går i fra han. Og han blir fylt med ondskap og misunnelse. Han hater alle de andre barna med foreldre. Mesteparten av djevelskapet som skjer i nabolaget er det Bobbi som står for. Lærerne ser på Bobbi som et ødeleggende moment som må fjernes.

 

På nasjonaldagen blir Bobbi jaget rundt i byen av en gjeng som vil banke han opp. Men Bobbi løper ut i trafikken og kommer under en trikk.

 

Jungmannen blir beskrevet veldig lik forfatteren. Han var tidligere en lektor. Forholdene der fikk han til å reise til sjøs, og sverge på at han aldri skulle tilbake til ”kjøttkvernen” igjen. Han hjelper Jonas med å komme inn på en bedre skole som er tilpasset elevenes eget system. Jungmannen tok vikar timer der, og fikk senere bud om fast jobb, som han takket ja til, og ble fast lærer.  

 

Miljøet: Boken er delt i 2 deler. Den ene delen er først og fremst om skolemiljøet og miljøet hjemme hos Jonas. Skolene på den tiden var store, kalde og utrivelige. Og etter at Jochumsen dør forandrer tilværelsen seg radikalt for Jonas. Det nye miljøet er preget av usikkerhet og fortvilelse hos Jonas.

 

Tematikk: Temaet som Jens Bjørneboe tar for seg er det norske skolesystemet. Men ting tyder på at romanen også handler om de svake i samfunnet. Man kan altså se på skolen som et bilde på samfunnet, der de som ikke passer inn blir kastet ut.

 

Tiden den er skrevet i: Romanen er skrevet i 1950-tallet, det vil si i etterkrigstida.

 

Kjærlighet og kjønnsroller: Kjærlighet står ikke sentralt i romanen, det er nok mest hat forfatteren tar for seg. De onde og naive salamanderne er hovedgrunnen til det.

 

Jungmannen viser følelser og hjelper Jonas gjennom en vanskelig situasjon, det tyder på kjærlighet. Foreldrene til Jonas er også veldig glad i han, og prøver å hjelpe han mest mulig slik at han skal ha det godt.

 

Helt og antihelt: Mange ting kan tyde på at det er Jungmannen som er helten, blant annet det at han hjelper Jonas gjennom en vanskelig situasjon. Og grunnen til at Jungmannen har fått den rollen i romanen kan jo være at han er beskrevet veldig lik forfatteren, og det forfatteren prøver å vise er at han er imot at de som har makt i samfunnet skal misbruke den mot de svake i samfunnet.

 

Salamanderne tror at de blir helter av å overføre Jonas til hjelpeskolen ”idioten”, men de bare skremmer Jonas mer og mer. Og det fører til at Jonas rømmer. Dette tyder på at det er salamanderne som har fått rollen ”antihelter”

 

Løgn og sannhet: Jonas forteller ikke sannheten til sin lærer, frøken Bø at han ikke kan å lese og at grunnen til det er at han sliter med Dysleksi. Isteden lurer han seg unna med å lære leksene sine utenat.

 

Jonas tror også at det vil fortsette slik, siden det går et helt år uten at frøken Bø merker noe. Men sannheten kommer fram av seg selv, og Jonas angrer på at han løy om det.

 

Jonas får heller ikke vite at Jochumsen ikke var en slik lærer som salamanderne, fordi han dør etter at salamanderne sender han brev om å overføre Jonas til ”idioten”. Salamanderne forteller ikke Jonas sannheten. Det kan tyde på at salamanderne hevner seg på Jonas.

 

Oppbrudd og ansvar: Romanen viser at det er ingen som har ansvar, i så fall vet ingen hvordan man skal vise at man er ansvarlig. Salamanderne, er lærerer, men de blir beskrevet som onde, naive og ekstreme. En lærer er ikke bare en som skal lære noen lekser, eller et fag. Lærere bør kanskje vise elver ansvar, oppførsel og lignende. Hos disse lærerne blir det vist en dårlig side, og hvis det var slik alle lærerne var i 5o-tallet, så skjønner jeg hvorfor det ikke var noen som hadde utdanning. Alt tyder på oppbrudd hos salamanderne.

 

Jungmannen viser sin ansvarlige side, når han hjelper Jonas gjennom den vanskelige situasjonen.

 

Virkelighet og fantasi: Når jeg leste romanen, hvert fall litt av den så tenkte jeg at det bare er fantasi, men så tenker man at forfatteren har opplevd det selv. Da skjønner vi som leser den at det ikke er fantasi, men virkelighet. Det er fælt og tenke at dette har noen opplevd, fordi det er veldig alvorlig, at lærere oppfører seg på den måten. De skiller mellom de flinke og de mindre flinke. Det er ikke så stor forskjell på dette og raseskille, tenkte jeg når jeg leste det.

 

Makt og motmakt: Makten i romanen er det Salamanderne, de dårlige lærerne på Jonas sin første skole som holder, men de misbruker makten mot svakere grupper i samfunnet, blant annet elevene som ligger dårlig an med karakterer.

 

EGENVURDERING: Jeg har prøvd å lese selve boken om Jonas, og jeg synes den er veldig spennende hittil. Den tar opp en viktig sak, og den er godt skrevet. Boken anbefales å lese!