Naiv.Super er en enkel historie om kompliserte ting skrevet av Erlend Loe. Forfatteren bruker jeg form når han skriver. I boka møter vi en ung og tilsynelatende oppegåendes mann. Han har to venner, en god og en dårlig. Hele hans verden raser sammen på 25årsdagen da han taper i cricket. Det handler ikke bare om cricket, men om noe mye mer alvorlig. Jeg personen begynner å stille spørsmål ved livet og synes ting virker meningsløse. Han avslutter sitt gamle liv, sier opp hybelen, telefonen, avisabonnementet og han slutter på universitetet. Broren hans reiser til New York på forretningsreise, og skal være borte i to måneder, så jeg personen får låne leilegheten til han kommer hjem igjen.

Hovedpersonen prøver å få oversikt over livet sitt ved å skrive lister om alt. For eksempel en liste om hva han har, hva som gjorde han glad som unge, hva han beundrer og hva slags dyr han har sett. Han trenger noe som kan aktivisere ham, få han til å tenke på noe fint og smile, et objekt. Han skriver en liste over hvordan det skal være. Det skal få ham til å glemme tiden, kunne brukes mange ganger, koste under hundre kroner og kunne brukes både inne og ute. Til slutt kommer han fram til at det er en ball han trenger, og går straks for å kjøpe en. Ballkastingen gjør han glad, får han til å glemme tiden og tenke positive tanker. Han tenker på historier om en god verden. Alle burde kaste ball, mener han, for da ville verden vært annerledes.

Det han har problem med er tid, rom gir han faen i. Han oppsøker kjernen av problemet ved å begynne å lese i en bok om tid, skriven av en professor som heter Paul Davies. Paul sier at tyngdekraft og bevegelse påvirker tid. Om en for eksempel står på toppen av Empire State Building, går tiden fortere oppe på toppen enn nede på bakken. Hovedpersonen vet lite om tid og synes at Paul sysler med vanskelige ting. Boka er forvirrende og vanskelig å forstå, så han gir opp. Jeg personen tar seg en sykkeltur for å friske opp hodet, få tiden til å gå og for å aktivisere seg. Han likar å sykle på den fine sykkelen sin.

Hovedpersonen trenger noe som kan få han til å slutte å tenke på tiden. På nytt skriver han en liste om hva han kan tenke seg å kjøpe; noe som kan hjelpe han med å få ut aggresjonen, har sterke farger, kan brukes mange ganger, lager lyd, og som får han til å glemme tiden. Han går til den samme leketøysbutikken som han kjøpte ballen i. I Brio-hylla får han øye på en leke som han kjenner igjen fra barndommen, et bankebrett. Bankebrettet oppfyller alle punktene på listen, så han kjøper brettet og sykler hjem. De neste dagane bruker jeg personen på å banke. Han føler at han får overskudd, blir gladere og kjenner seg sterkere. Bankingen gir ham nytt mot til å lese videre i boka om tid. Han skriver en lang e-post til Paul, der han spør mange spørsmål om tid.

En dag treffer hovedpersonen en jente som heter Lise. Han synes at Lise er pen. Hun er fotograf. De går på en kafee og snakker lenge ilag. Han får Lise til å skrive en liste over hva som begeistret henne da hun var liten. Da kafeen stengte gikk de hjem til Lise for å drikke te. Det var en koselig dag. Noen dager senere blir hovedpersonen invitert til New York av broren sin. Han blir urolig ved tanken, redd for å miste den kontrollen over sitt eget liv som han føler han har oppnådd. Han vil mye heller tilbringe tiden med å banke og samle tankene sine, til broren kommer hjem igjen, enn å reise å besøke ham. Men Lise og broren overtaler ham. De sier han vil se ting i et nytt perspektiv. Hovedpersonen bestemmer seg for å reise.

Vell framme i New York tror jeg personen at alle de store bygningane er Empire State Building, men broren hans sier at ingen av bygningene de har sett hittil er Empire. Han skriver en liste over hva han synes er stort, høyt og langt, og en over hva han synes er smått i New York. Jeg personen spør broren sin hele tiden om de ikke kan reise til Empire State Building, han har lest så mye om den i boka til Paul. Broren sier at de skal gjøre det en dag det er klart vær og sol. På New York Publick Library søker jeg personen og broren på forfattere som har norske tabuord som navn eller etternavn. De ler og ler ilag, de har det kjekt. Etter hver dag i New York skriver hovedpersonen en liste over hva han har sett. Dette gjør han for å få perspektiv. Han har det veldig kjekt med broren sin. Empire State Building er neste besøk. Utsikten er fantastisk, og han kan se alt. Tenk at tiden går fortere her oppe enn der nede på bakken, tenker han.

På denne turen får hovudpersonen og broren hans et mye bedre forhold, og kommer nærmere hvarandre. Det er glede i tankane til jeg personen når hjemreisen begynner å nærme seg. På vei hjem vet han fortsatt ikke om ting henger sammen her i verden, men han tror at noe betyr noe. Han har flere gode venner, og han tror på kjærligheten. Når han kommer hjem håper han at Paul har svart på e-posten, og så vil han ringe til Lise og fortelle hun at han synes livet er som en reise.