Camilla Collets ’’Amtmannens døtre’’ fra 1853-54, Gyldendal Norsk Forlag

Denne handlingen foregår på landet i 1840 årene. Den første personen vi møter i boka er Georg Kold. Han har dratt til embetsfamilien Ramm for å bli huslærer. Elevene er de to yngste barna Edvard og Sofie. Familien har flere bar, det er Amalie, Louise og Maria hvor de to sistnevnte er giftet bort til menn de ikke elsker.

Han forstår at å være Sofies lærer er vanskelig. Hun virker helt uinteressert og når de ellers møtes stirrer hun bare i en annen retning.

Sofie drar for å bo hos en tante i København og når hun kommer tilbake er hun en ganske annen. Hun er mer åpen og varm mot han. Kold faller for Sofie.

Synsvinkelen bytter (slik som den gjør ganske ofte i denne boka) og vi får vite at grunnen til at Sofie var så fraværende i Kold sine leksjoner var at hun ikke ville vise han at hun var svært forelsket i han.

Så får Kold et brev an sin gamle venninne Margrete. Det er nesten mer som en selvbiografi hvor vi følger henne fra ung til gammel. Den siste innføringen er:

Kl. 12. Ikke en sky på himmelen… Luften gløder og dufter… Fjorden er et eneste brennespeil… O, Guds jord, du er smukk… Farvel du smukke Guds jord!

Margrete er død. I brevet forteller hun om sitt ulykkelige kjærlighets liv. Hun oppfordrer Kold til å behandle den jenta, han en gang vil forelske seg i, med respekt. Han må ikke ta henne til eie som andre menn gjør. Han må heller overvinne henne med å bli hennes venn og så la henne falle for hann, istedenfor å overrumple henne og ta henne til kone før hun forstår hva som har skjedd. Utifra sin respekt for den gamle venninnen bestemmer han seg for å gå sakte frem med Sofie.

Ting ser ut til å gå bra mellom den unge Sofie og Kold. De tilstår endelig sine følelser for hverandre. Så kommer Müler. Han er en nesten gnomaktig skikkelse som kan regnes som en gammel bekjent av Georg Kold. Han er en kraftig motstander av ethvert romantisk forhold mellom mann og kvinne og ser på kjærlighet nærmest som en sykdom. Han er den siste Georg vil fortelle om sitt kjærlighetsliv til, spesielt siden han ser på sitt forhold til Sofie som nytt og sårbart. Han nekter for at han nærer noen som helst varm følelse for stakkar Sofie som hører hele samtalen. Hun holder seg borte fra sin elskede, for nå er hun sikker på at han bare leker med følelsene hennes.

Tidligere i boka møtte vi Prost Rein som var hos besøk hos familien Ramm. Han er en eldre, ca 50 år gammel, enkemann og gammel kjenning av Amtmannen. Den egentlige grunnen til at han kommer er at han leker med tanken på å skaffe seg ny kone. Han vet at den nest yngste datteren i huset, Amalie er ugift og han har lyst til å møte henne. Når han kommer frem, er ingen bortsett fra Sofie hjemme. Hun er en storartet vert og hennes sprudlende vesen og gjestmildhet overvinner Prostens hjerte. Han blir svært skuffet siden han i en missforståelse trodde han var sammen med Amalie, ikke Sofie, som har rykte på seg til å være en villstyring.

Amalie blir helt fra seg når hun finner ut at foreldrene vil hun skal gifte seg med prosten. Hun er nemlig hemmelig forlovet med Brøcher. Heldigvis får disse hverandre allikevel, men nå vil prosten ha Sofie isteden.

Georg forstår at Sofie vil unngå han, men han vet ikke hvorfor. Han skriver et langt kjærlighetsbrev til henne. Han får det tilbake uåpnet. Rett etterpå drar hele familien Ramm, inkludert Sofie, på besøk til prosten. Han frir til henne og hun sier ja.

Georg har flyttet tilbake til byen, uvitende om Sofies forlovelse. Allikevel er han helt fra seg fordi Sofie ikke vil ha noe med han å gjøre. Han blir syk og sengeliggende. En dag kommer Müler. Han forteller Georg om forlovelsen, og han blir rasende. Han drar til Amtmannens hus. Han arrangerer for å møte Sofie ved “hulen”, et tilfluktssted hun hadde som ung.

Missforståelsen blir oppklart og Georg er lykkelig for nå tror han at alt vil gå bra. Dessverre er denne dagen Sofies bryllups dag. Det eneste hun vil er å leve resten av livet med mannen hun elsker, men hvis hun gjør det vil hun ydmyke og såre alle de rundt seg. Hun står der bare urørlig. Kold spør om hun elsker han. Hun svarer nei.