En mann blir funnet død i en bygård i Oslo. Mannen er knivstukket tre ganger i magen og strupen hans er skåret over. Under liket blir det funnet en liten papirlapp med barnslig skrift hvor det står: ”ennå er det vinter”.

Den døde heter Sven Ivar Therkelsen og har to barn og en kone. Det finnes ingen bevis på åstedet. Kona heter Cheryl. Dagen før drapet hadde hun tatt med ungene og stukket av til krisesenteret etter en voldsom krangel med mannen. Mannen var voldelig og slo og mishandlet henne. Men utenom det så var han snill, hadde hun fortalt.

Etterforskeren som blir satt in er politibetjent Cato Isaksen. Han er 43 år, nylig skilt med Bente, har to sønner på 12 og 14 år og en ny samboer, Sigrid, som han også har ett barn med. Lille Georg.

Cato opplever for tiden store problemer i privatlivet. Han har dårlig samvittighet over for barna sine og eks kona. Han ble kastet på dør da han var utro med Sigrid. Nå, ett år senere, finner han ut at han fortsatt elsker henne. Han møter ekskona bak ryggen på Sigrid og er utro igjen. Denne gangen mot Sigrid. Cato Isaksen klarer fort å koble drapet sammen med ett tidligere drap på en eldre pakistaner fra Grorud dalen. Han ble drept på samme måten og de finner den samme lappen. Men her står det: ”sov, du lille spire ung”. Det blir satt opp ett helt team for etterforskningen av drapene. Også her står de like fast uten noen spor eller bevis, og de ledes fort på en del villspor i etterforskningen. Dessuten klarer ikke Cato å tenke på noe særlig annet enn situasjonen hjemme.

Etter hvert får man også innblikk i morderens tankegang. Dette er en kvinne i tretti åra som jobber på krisesenteret. Som unge opplevde hun og var vitne til at moren drepte mannen sin, fordi han mishandlet henne i lang tid. Helt etter dette var moren gal. Begge flytter etter dette inn hos tante Edith. På sin sekstenårsdag får hun kniven av moren, som hun drepte faren med. Denne skulle hun beskytte seg med mot onde menn. På krisesenteret jobber bla Sonja, Aina og Hugo. Sonja er sjaman og blir etter hvert kjent med Sigrid. Det skjer ett tredje drap. En gammel pensjonert krigsveteran blir funnet drept på samme måten og også med en lapp på. ”ennå sover bjørk og lyng, roser, hyasinter”. Det kommer senere fram at både kona til krigsveteranen og kona til pakistaneren var på krisesenteret mens deres menn ble drept. Begge ble de mishandlet av mannen sin, men hadde ikke turt å si noe om det.

Etter mange villspor og mange forskjellige teorier havner deres mistanke etter dette selvsagt mot krisesenteret. Krisesenteret er den eneste fellesnevneren for drapene. Imens kommer det en fjerde kone til krisesenteret. Hun har blitt sterkt mishandlet av sin tjue år eldre mann. Denne mannen blir selvsagt også drept på samme måten i hjemmet sitt. Sonja og Aina, fra krisesenteret, og Sigrid og ungen hennes har bestemt seg for å dra til hytta til Sigrid. Bare en av dem vet at det er en seriemorder blant dem. Cato Isaksen og politiet er nå på vei til krisesenteret. Der finner de en lapp på veggen, skrevet med samme skrift som på likene, og barnesangen på. De får beskjed om at Sonja har skrevet lappen og hvor de befinner seg.

Framme ved hytta finner han de tre kvinnene. Han arresterer Sonja. Halvveis til bilen får han en telefon fra sin partner om at de har funnet moren til Aina fastbundet til en seng. Cato skjønner at han har arrestert feil person og løper tilbake til hytta. For seint. Aina har allerede stukket av med lille Georg og det hele ender med en dramatisk jakt gjennom en mørk skog. Han finner Aina på kanten mot et stup. Han får tak i ungen men ikke Aina.

”Hun brettet seg utover kanten. Sakte, som om hun egentlig kunne fly. Hun løftet armene. Bevegelsene virket sakte, men var hurtig. Hånden hennes var det siste han så. Den sprikte lynende hvit mot ham, lik en stjerne”.