Forfatteren Jens Bjørneboe (1920-1976) er en av en av de mest betydelige norske diktere i vårt hundreår. Han skriver om vår store sammensatte virkelighet. Bøkene hans er blant de få i norsk litteratur som har fått politisk betydning for skole, rettspleie og sensur.

Handlingsreferat:

Tonnie Hansen (hovedpersonen) har ikke hatt et lett liv. Tjue år gammel har han halve livet vært innsperret, det er mer enn hva han ville fått til straff som morder. Hans forbryteleser er skoleskulk, litt naskerier og at moren var ludder. Det begynte da han var 11 år gammel og moren sendte han vekk på skolehjem. Der ble han kjent med Kari og Rødtopp, og disse tre ble etter hvert gode venner. Den dårlige barndommen gjorde at han allerede i ungdomstiden ble en vinningsforbryter, og vennegjengen havnet ofte i trøbbel. Tonnie endte opp i fengsel for 18 måneder. Da han blir sluppet ut, vender han tilbake til sine venner og det gamle miljøet. Fengsels oppholdet forandret han.

Tonnie prøver best mulig å leve et normalt liv, skaffe seg jobb men uansett hva han gjør vil ikke samfunnet ha han. Det er slik at kriminelle og forbrytere ikke passer inn. Dessuten får han ikke mye støtte i det han prøver å oppnå. Da han kommer ut, vil ikke Kari den store kjærligheten hans ha noe med han gjør. Tonnie blir deppet og veldig skuffet. Alt går gale igjen. Han og Rødtopp raner en videosjappe som tilhører den gamle læreren deres ,Padda. Tonnie blir fengslet og begår til slutt selvmord. Slik skjedde det også i begynnelsen av stykket. Tonnies medfange (613) hang seg selv i cellen deres, natten før Tonnie ble sluppet ut.

Under handlingen kommer fengsels- presten,-direktøren og –legen inn i bilde av og til. De utgjør en viktig rolle. Diskuterer måten fangere blir behandlet på og samfunnsmessige konflikter.

Skuespillet er et angrep på fengselsvesenet. Bjørneboe var hele sitt liv på de svakes side. Han var opprører og anarkist. I dette skuespillet kan vi tydelig se at de ondes problem står sentralt.

Stykket består av to akter med tolv scener hver. Kronologien blir av og til brutt opp av sanger der man plutselig havner i en verden som ikke er realistisk, drømme aktig og absurd. Dette merker man spesielt i ørkenscenen der legen, presten og direktøren nærmest tvinger Tonnie til å stjele vann til dem fra en araber, deretter lar de han ikke drikke av vannet fordi de mener det ville vært stjeling. En annen urealistisk, drømmeaktig scene er når medfangen til Tonnie, 613 sitter på en huske og synger, rett før han begår selvmord. Forfatteren bruker ”Verfremdüngsteknikken”. Det vil si at stykket består av små biter, det er innlagte sanger og publikum skal oppleve det intelektuellt

Stykket spenner seg over et par dager. Handlingen skjer veldig fort. Det første døgnet er Tonnie i fengselet, de neste dagene får vi se hva som skjer mens han er ute.

Temaet i skuespillet er samhold, svik og akseptasjon. Ungdommens råskap, deres kriminelle handlinger og veien tilbake til samfunnet. Forfatteren viser også veldig godt hvordan barndom og oppvekst påvirker resten av livet.

Jens Bjørneboe var veldig opptatt av politikk og situasjonen til unge lovbrytere. Forholdene i fengsel blir godt beskrevet i skuepillet. Han kritiserer praksisen med skolehjem og fengsling som i realiteten bare setter i gang et vondt kretsløp hvor de ungdomskriminelle ikke får mulighet til å bryte ut. Dette mener jeg er motivet i stykket.