Ingvar Ambjørnsen har skrevet fire verk om Elling. Den første boken heter "Utsikt til paradis". Her blir vi kjent med figuren og personen Elling for første gang. I ”Utsikt til paradis” følger vi Elling som mister moren sin, og plutselig må klare seg på egenhånd.

Vi møter Elling som sitter aleine i sin 3-roms leilighet midt i Oslo etter å nettopp ha mistet moren sin. Han har bodd sammen med moren i hele sitt 32 år lange liv, han har faste rutiner og små gjøremål som han pusler med. Moren har tatt seg av alt, fra å handle mat til å betale regninger og svare telefoner. Og når moren dør så faller livet til Elling på mange måter sammen uten at han merker det. Han begynner å føle seg ensom og forlatt men han fornekter det og han skaper heller sin egen virkelighet. Der begynner han bare livet på nytt igjen med blanke ark. En dag så står han på moren sitt rom og for øye på en gammel dame som står og napper blomstene sine i naboblokka. Dette er starten på en ”besettelse” for å få kontroll over livet sitt. Og den gamle damen blir et slags stabilt punkt i livet hans. Han begynner først med bare å se på henne fra moren sitt rom. Men neste dag bestemmer han seg for å finne ut mer om henne og han forfølger henne til butikken. Han forteller seg selv at han ”tilfeldigvis” var ute og handlet.

Etter dette bestemmer han seg for å bygge et ”utsiktspunkt” eller en ”bro” på morens sitt gamle soverom. Han bygger denne ”broen” av bord og stoler som han snekrer sammen. Han kjøper også et veldig dyrt teleskop som han også plasserer på ”broen” sin. Men han vil også vite hva den gamle damen heter, så etter nøye planlegging går han over til naboblokken og leser på ringeklokkene hva de forskjellige personene i blokken heter. Det er først nå, han også for interesse fo de andre beboerne i leilighetene ved siden av den gamle damen. Han finner også ut at den gamle damen heter Rigmor Jølsen. Og at de andre beboerne i blokken heter: Hans og Mari Jespersen, Tore og Gunn Almås, Harry Elster, Arne Moland og Mohammed Khan.

Han bestemmer seg også for å kjøpe en skrivebok og noen penner som han bruker til å føre logg over hva som skjer i de forskjellige leilighetene i. Men hovedfokusen til Elling er fortsatt oss Rigmor Jølsen. Nå begynner Elling å lage egne fortellinger og forestillinger om hva som skjer i de forskjellige leilighetene, ut fra den han ser gjennom teleskopet. Han glir mer og mer inn i sin egen verden og mister mer og mer kontakt med det som skjer i den virkelige verden. Men han blir dratt tilbake til den virkelige verden av gamle minner som han har av en ganske tragisk barndom som mobbeoffer og ”særing”. Han blir også dratt tilbake til den virkelige verden når det er ting han må gjøre, som å spise og lage mat. Og når det ringer i telefonen. Før var det alltid moren som gjorde disse tingene for han, så alt er ganske nytt. Selv om Elling prøver så godt han kan å ta vare på de gamle rutinene han og moren hadde før, går det ikke så bra. Han svir og ødelegger maten han lager og han glemmer å handle. Han vasker heller ikke leiligheten eller klærne sine. Han løper også å gjemmer seg når det ringer på døren.

Men Elling bare fornekter alt det gale han gjør og unnskylder seg selv med at han gjør det riktige. Eller at han har viktigere ting å gjøre. Han fortsetter med å forfølge Rigmor Jølsen både til legen og på butikken. Han steller seg også bak henne i køen når han møter henne tilfeldig på posten. Men det er når han ser at Rigmor Jølsen stjeler fra matvare butikken at livet hans tar en annen vending. For nå brytes bildet han har skapt av henne sammen, dette fører igjen til at han mister kontrollen over sitt eget liv.  

Han begynner først med å søke sin trøst oss Gro Harlem Bruntland. Han føler at har et veldig personlig forhold til henne. Han har også laget 3 album av henne med utklipp fra forskjellige aviser og ukeblader. Han samler også på alle aviser der det står noe om henne. Men alt dette hjelper han ikke. Så han bestemmer seg heller for å ”hjelpe” de forskjellige beboerne i naboblokken i stedet, deriblant Rigmor Jølsen. Han flytter telefonene inn til ”broen” eller ”operasjonssalen” som han kaller den nå. Han bestemmer for å forbedre Rigmor Jølsen og Arne Moland. Arne Moland er en småkriminell mann som en gang gikk i klassen til Elling og som nå har flyttet tilbake til nabolaget.

Elling sitter og ser på dem gjennom teleskopet og fantaserer om hva han skal si til dem hvis han ringer. Men han tør liksom ikke å ringe dem og de få gangene han tør å ringe, så legger han på med en gang. Han begynner også å gråte over dette av en eller annen grunn. Men så en dag ringer det på døren i leiligheten til Elling. Elling tør først ikke å åpne døren men så får han vite at det er en han kjenner fra sosialkontoret. Mannen fra sosialkontoret har med seg formannen i blokken der Elling bor uten at Elling er klar over det. Elling finner det først ut nå han åpner døren. Elling vet ikke helt åssen han skal reagere når han åpner døren og finner ut at mannen fra sosialkontoret ikke er alene. Da får ikke Elling bestemt seg om han skal være en snill vært eller være sint og kaste begge to ut. Men han bestemmer seg for å være en høflig vært og be dem på kaffe. Han prøver også så godt han kan å skjule teleskopet og rommet til moren.

Men mannen fra sosialkontoret og formannen for boligblokken kan ikke la være å se rotet og alle avisene som er stablet i sofaen. Avisene er egentlig der for de inneholder klipp om Gro men Elling unnskylder seg med at han er veldig interessert i sport. Elling blir fortalt at han har ikke råd til å beholde leiligheten og at han må flytte. De forteller også at de har fått inn klager på han fra de andre beboerne. Men Elling hører nesten ikke dette for han er for opptatt med å fordøye at han blir kastet ut.

Etter ”gjestene” hans har gått bestemmer Elling seg for at han ikke vill være Elling mer. Han vill være Bjørn Grettun. Bjørn Grettun er leder på en kristen leierskole som Elling hadde på som liten. Elling ”kamuflert” som Bjørn Grettun får nytt mot og ringer til Rigmor Jølsen og forteller henne at han så henne stjal. Han ringer også til Arne Moland men han sier ikke noe til han. Som Bjørn Grettun kan Elling for første gang se hvor kaotisk og rotete det er i leiligheten og i livet hans generelt. Han tenker tilbake på naboene som han har spionert på før han tar en plastdukke med et bilde av Gro Harlem Bruntland. Han fører dukkens hode mot skrittet mens han skriker: ”Det er bare Bjørn, Mor! Bjørn fra Grettun.