Boka starter med en beskrivelse av møllerens sønn, Johannes, som er hovedpersonen i boka. Da er han enda bare 14 år, men mangler ikke fantasi. Han har mange ideer og påfunn som er resultater av opplevelser som en «lavere stående» møllerens sønn. For eksempel ville han bli fyrstikk maker når han ble vokse; «... Når han blev voksen, vilde han bli fyrstikkmaker. Det var så deilig farlig, han kunde få svovel på fingrene så ingen torde hilse på ham. Det vilde stå megen respekt av ham blant kameratene for hans uhyggelige håndværk.»

Han elsket naturen, og brukte varme sommer dager på å gå rundt å se på alle fuglene han kalte sine. Han kunne alle deres skrik, og ga dem nå å da deigkuler fra farens kvernhus. Han utforske skogen han allerede kjente så godt, fra vært tre til vær stein. Hans spesielle sted var oppe i granitt bruddet. Der hadde han stilt opp steiner som rundt en prest og hugget bokstaver og tegn i dem. All slags forunderlige ting foregikk her oppe, men bare i hans eget hode.

Han ville også bli dykker, gå ned i havet, til en ukjent verden av underlige skoger og slott av koral.

Men fantasiene ble som alltid avbrutt av gjøremål. Han har fått i oppgave å ro Victoria, en pike 4 år yngre en han selv, og Otto, hennes fars, venns sønn, over på en øy ute i fjorden. Der vill de samle fule egg, mens Johannes får i oppgave å passe båten.Han kommer seg inn på øya, men Otto vill ikke la han være med. Men han får Victoria litt på egen hånd å spør om hun vill komme opp i steinbruddet samme dag.

Hun kommer, og Johannes forteller at «risen» (som opprinnelig bare finnes i hans eget hode) har bedt han komme å jobbe for seg, i under verdenen, men at han sa nei takk. Så snakker Victoria litt om Otto, noe som gjør Johannes temmelig sjalu. Så han sier at han har lyst til å dra med risen allikevel. Han lover å komme tilbake til Victoria en gang, uten prinsessen han skal få i lønn nede i risens rike.

Johannes dro, men ikke til risen. Han drar til byen for å gå på skole. Den fattige familien han kommer fra holder han der sommer og vinter, for ikke å bruke penger på reise.

Vi møter Johannes først når han er 18-20 år. Han har vendt tilbake til sitt barndoms hjem med et damp skip, og møter Victoria og foreldrene hennes på kaia. Hun kjenner han ikke igjen, for han har blitt en stor å sterk mann med dun på overleppa. Hun hilste ikke på han før hun viste hvem han var, og da gadd ikke Johannes hilse mer. Men han tenkte på hvor høy hun er blitt. Hun var blitt deiligere en noen sinne, og øyenbrynene hennes møttes nesten på midten. Øynene var blitt, mørkere. Mørke blå.

Han kom hjem og hilste på foreldrene sine, før han gikk av sted igjen for å besøke kjente steder, han ble overasket over at slottsherren hadde hugget mye av skogen sin, men det var fordi han var penge lens.

På vei tilbake tok han en sti, satte seg på en sten, og så kom Victoria. De snakket litt, hun ønsket han velkommen hjem, og lurte på hvor lenge han ville bli. Ut ferien svarte Johannes. Praten gikk over til diktingen hans, og hun forsnakket seg å sa; tenk om du ville skrive et dikt til meg en gang. Nei hva er det jeg sier. Der kan De se hvor lite jeg skjønner meg på det.

Det hun ikke viste var at alle diktene han hadde skrevet, var til/om henne.

Neste dag skulle Ditleif over til øya, og ba Johannes om å ro seg over. På brygga detter en liten pike i hvit kjole i vannet. Johannes hopper på impuls utti, og redder den lille piken. Styrmannen på skipet hadde også hoppet utti, men på nøyaktig samme sted som piken falt. For han viste jo ikke om strømmen under vannet som Johannes viste om. Han fikk en klokke, og en hatt som takk.

Ditleif var skuffet over at turen til øya ble avlyst, men Victoria som akkurat var kommet sa at nei, Johannes måtte hjem å skifte nå. Men i stede gikk han opp i steinbruddet, og koste seg med dagens begivenhet og hvor imponert Victoria måtte være. Han kunne ikke stoppe å tenke på henne, og alt han ville gjort for henne.

Så reiste Johannes til byen og skolen igjen. Det gikk et år og litt til med dikting, lekser og fundering på hva kjærlighet er. Så møter han Victoria igjen, som også har kommet til byen. Sjenerte begge to, prater de til slutt med hverandre. Han ser at hun bærer en ring, og hun sier hun har godt seg bort. Johannes følger henne til kammerherrens hus, hvor hun bor nå. Før de kommer dit, overtaler Victoria Johannes til å sette seg ned på en benk, å han spør om ringen. Så klarer han ikke holde seg lenger, men buser ut om hvor godt han liker henne, og at alle diktene han har skrevet er til henne. Så viser hun han diktene hun har klippet ut av avisen og bærer med seg på brystet. Etter mye kjærlighets snakk fra Johannes, og en tilståelse om at han elsker henne, går de videre til hennes oppholds sted. Der innrømmer hun at hun elsker han og hun kysser han.

Etter noen dager med sanseløs forelskelses virring, treffer han henne utenfor teateret. Hun er sammen med Otto, kammerherrens sønn. Og han bærer løytnants uniform.

Han drar deretter til kammerherrens og går å venter på Victoria der. Men når hun kommer piler han sin veg, og kommer tilbake når hun har gått inn. Så går han utenfor huset i en time, før hun kommer ut til han. Han er skuffet får at hun avviste han på teateret, og vill ha bekrefta det hun sa når hun kom med innrømmelsen sin om at hun elsker han. De krangler litt, så går hun inn, og han en skikkelig omvei hjem. Der ligger det et brev å venter. En invitasjon til selskap hos Seiers. (Jenta han redda fra å drukne var Camilla Seiers, og er nå 15 år) Først skriver han et nei takk brev. Så kommer han til å tenke på at Victoria vill komme til være der, og skriver et ja takk brev. Mye på trass av at han ikke vill gå å hjemme seg for Victorias skyld. Ikke lenge etter sender Victoria et brev til han, og ber om at han skal komme. Da tar han endelig avgjørelsen. Han sender et avslag brev.

Så kom høsten. Victoria var reist hjem, og Johannes skrev på sin store bok. Han arbeidet hardt, vinteren kom å hans største verk var endelig ferdig.

Dagen etter betalte han rommet sitt, leverte boka, og reiste utenlands.

Neste høst kom det enda en bok fra han, fra fjerne land. Ikke før våren året etter der hørte noen fra han. Foreldrene hadde fått et brev hvor det sto at han skulle komme hjem så fort den siste boka hans var ferdig.

Så kom han hjem igjen, og det første han gjør er å gå rundt til gode gamle steder. Så opp til steinbruddet, hvor Victoria dukker opp, å sier hun skal plukke blomster.

Men i stede blir begge rådville og sjenerte. Til slutt går Johannes, men før det spør Victoria han om han vil komme i et selskap om ikke lang tid. Han var usikker. Hun fristet med en overraskelse. Til slutt sa han ja. Men da han hadde gått, satte Victoria seg bare rett å slett ned på steinen han hadde sittet på. Hun kom hjem uten blomster.

Johannes gikk å tenkte mye på denne overraskelsen. Og når dagen endelig kom, viste det seg å være to.

Den første, og ikke så positive overraskelsen, var at hun skal gifte seg med Otto. Den andre var at hun hadde invitert Camilla på festen. Hun var nå blitt sprudlende glad, noe som smittet over på Johannes. Han ble veldig glad i henne.

Dagen etter hadde Otto vært på jakt, og han hadde blitt skutt i en jakt ulykke. Slottet var i sorg, for Otto skulle redde dem fra pengemangelen deres.

Før hun dro, spurte han Camilla om hun ville gifte seg med han, når hun blir 18 neste år. Og det ville hun.

Victoria innrømmer enda en gang at hun elsker han, men denne gangen knuser hun hjerte hennes, som hun gjorde med hans. Han fortalte henne at han var forlovet.

Ikke lenge etter inntreffer en tragedie. Slottsherren, Victorias far, tar livet av seg selv, ved å brenne slottet og han selv inni det.

Så fulgte Johannes etter Camilla til byen en uke etter. Han er på det gamle rommet sitt, og skriver igjen på en ny bok. Så kommer Camilla, og forteller om den flotte fyren hun møtte i et selskap dagen før. Richmond, som er mye yngre en Johannes. Hun forelsker seg i han i stede, og forlater Johannes for han noen dager senere.

Så en dag møter Johannes Camilla igjen. Hun er sammen med sin mor, far og Richmond. De forteller at Victoria danset så fælt at hun falt om på golvet dagen før, og måtte bæres hjem. Den neste han møter er en forfatter kollega. Å han sier at Victoria er død. Han har også med et brev til han fra henne. I det forteller Victoria at hun hadde elsket han helt til siste åndedrag. Boka avslutter med «Adjø min elskede»