Vildanden er et skuespill som er skrevet av Norges fremste og mest kjente forfatter gjennom tidene ; Henrik Ibsen. Ibsen var en realist som både tok opp samfunnsproblemer og skildret det som er inni mennesket ,gleder og sorger som styrer oss slik at vi ikke klarer å bestemme over oss selv. Stykket ble skrevet i 1884 og har vært oppført et ukjent antall ganger over hele verden . Stykket består av i alt fem akter. Skuespillet kommer fra et dikt av Johan Sebastian Welhaven. Dette diktet er godt kjent og veldig populært. I diktet står det om en villand som blir skadeskutt og i stedet for å leve som en hemmet villand, så dukker den ned i fjorden for å dø.

Ibsen sitt skuespill Vildanden handler om en virkelig and som lever på et loft. Der bor den sammen med familien : mor Gina, far Hjalmar, farfar gamle Ekdal og datteren Hedvig. Oppe på loftet er det laget en skog av trær og mose hvor denne anden bor.

Stykket begynner med at grosserer Werle er ute på jakt. Da han begynner å bli gammel, er det så som så med skytingen hans. Han skyter etter en and, men skadeskyter kun andens vinge. Vildanden dukker, men i motsetning til Welhavens villand, så blir denne anden plukket opp av Werles hund. Grossereren forærer anden til lille Hedvig Ekdal . Hun elsker villanden og passer godt på den hjemme.

I andre akt blir vi bedre kjent med Hedvig og hennes mor Gina. Faren Hjalmar er på middags selskap hos grosserer Werle. Vi blir godt kjent med forholdet i familien og økonomien deres. De tilhører den lavere middelklasse. Hedvig er veldig glad i faren sin, og Gina ser også ut til å ha et godt forhold til ham. Hedvig gleder seg til han kommer hjem for han har lovt å ta med godter til henne fra middagsselskapet hos grosserer Werle. Man får inntrykk av at hun er en veldig ”pappa jente”.

I første akt viser en middag selskapet hos grosserer Werle, hvor Hjalmar er med. At Hjalmar ikke passer inn får publikumet med seg tidlig. Det ble sagt ved bordet at de var tretten altså en for mye. Han føler seg ikke velkommen og blir nærmest latterliggjort av de andre som forteller ham om årgangsvin, noe Hjalmar slett ikke har kjennskap til. Hjalmar brukte allikevel mesteparten av tiden sin til å prate med sin gamle skolekamerat Gregers Werle, som hadde vært i utlandet i 16-17 år. De snakket for det meste om Hjalmars familie og hvordan Hjalmar traff Gina. I selskapet dukker også gamle Ekdal opp. Han skal hente noe papirarbeid, og Hjalmar skjemmes over faren sin, som er kledd i noen filletet klær. Like etter at gamle Ekdal har gått forlater også Hjalmar selskapet. Fortiden i skuespillet blir litt etter litt rullet opp, det er det en kaller retrospeksjon. Først kommer andre akt, så første så andre igjen. Dette er nokså typisk skrivemåte for Henrik Ibsen.

I fortsettelsen av andre akt blir vi bedre kjent med gamle Ekdal da han kommer fra Werle. Han har med seg to pakker; en med skrivesaker slik at han kan tjene penger og i den andre pakken er det en flaske konjakk. Gina og Hedvig setter pris på at han har fått arbeid slik at han slipper å sitte på Madame Eriksens restaurasjon. Siden kommer Hjalmar hjem og svarer feigt og unnvikende på alle spørsmålene om selskapet. Et selskap hvor han ikke gjorde en særlig høy stjerne. Han skryter over at han belærte alle gjestene om viner, men alle vet at det er løgn og fri dikting!! Han spøker og ler litt med Hedvig. Så spør hun om han har med seg godtene, men det har han glemt. Hun blir lei seg og gråter, men Hjalmar trøster henne ved å lese middagsmenyen for henne og forklare henne de diverse smakene. Han setter seg ned og spiller på fløyten sin og aller lystige og glade.

Senere får de besøk av Gregers Werle, som har brutt med faren. En far han aldri har hatt noe godt forhold til. Nå får vi vite at Hedvig har en uhelbredelig øyensykdom, som vil gjøre henne blind med tiden. Resten av akten er bare tomt familiesnakk. Etterpå får vi høre en dialog mellom Gamle Ekdal , Hjalmar og Gregers. Gamle Ekdal skryter av sine jeger egenskaper. Så forteller han villandens historie om hvordan den kom opp på loftet og Werles jakttur.

Tredje akt begynner med en dialog mellom Hedvig og Gregers der de snakke om villanden og Hedvig's skolegang. De hører så et skudd fra loftet og Hedvig forklarer at det er Hjalmar og Gamle Ekdal som går på jakt på loftet med jevne mellomrom. Hjalmar snakker med Gregers for å forklare at pistolen spiller en viktig rolle i familiens tragedie, både han og Gamle Ekdal har prøvd å ta sine liv med den. Han forteller også at han holder på med en oppfinnelse. Hva den går ut på vil han ikke ut med. Tredje akt ender med at Gregers tar med seg Hjalmar ut for å gå en tur ,fordi han vil arbeide med livsoppgaven sin, som han mener er å åpne Hjalmar Ekdals øyne. Gregers vet nå at det finnes en del løgner i det Ekdalske hjem og han akter å finne ut av dem.

I fjerde akt kommer Hjalmar hjem fra spaserturen med Gregers. Han er svært sint ; Det er tydelig at det har hendt noe med ham. Han sier at han vil vri hodet av vildanden , men at han ikke skal gjøre det. Hedvig blir sendt ut på kammerset sitt og i mellomtiden får Hjalmar Gina til å innrømme at det var et seksuelt forhold mellom henne og grossereren i den tiden da hun var hushjelp hos ham.

Hedvig kommer tilbake og hun har med seg et gavebrev som hun har fått av grosserer Werle ; Hedvig har fødselsdag neste dag. I brevet står det at ’Hedvig skal få en fast sum en gang i måneden fra grossereren resten av livet sitt. Hjalmar blir sint, men Hedvig forteller at hun selvsagt vil gi pengene til foreldrene sine , Gina og Hjalmar. Til tross for dette tar Hjalmar gave brevet og river det i småbiter. Så krever han å få vite sannheten : ” jeg vil vite om ditt barn har rett til å leve under mitt tak”. Dette har ikke gina noe svar på , hun sier hun ikke vet det. Nå har ikke Hjalmar noe å gjøre i huset lenger, han vil ikke engang se Hedvig ; hun er jo ikke barnet hans. Hjalmar går . Akten avsluttes med at Gregers overtaler Hedvig til å ofre det kjæreste hun eier nemlig vildanden. Kanskje Hjalmar da vil komme tilbake?

Femte akt er den siste akten i vildanden. Dette er Hedvig’s fødselsdag. Hjalmar har ikke vært hjemme om natten , men har vært ute å sjanglet med herrene Molvik og Relling, som begge bor i den samme gården hvor familien Ekdal bor. Molvik er teolog og sies å være full hele tiden. Relling er lege og en person som man får et godt inntrykk av. Relling vil ikke at Hjalmars livsløgn skal avsløres. Den skal heller beholdes ; det er best at Hjalmar får lov til å tro at han har et godt hjem og at han en dag skal bli en berømt oppfinner. Dette forteller han til Gregers , og i denne sammenhengen uttalte han de berømte ordene : Tar de livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar de lykken fra ham med det samme.

Hedvig og gamle Ekdal står inne på loftet. Her blir Hedvig veiledet om hvordan man går frem når man skal skyte en villand. Samtidig kommer Hjalmar inn. Han finner stadig flere grunner til å ikke forlate hjemmet. Han limer til og med sammen gavebrevet , og gina som en hushjelp hun er, hjelper han med hva han måtte ønske.

Gregers kommer inn i leiligheten. Han vil at familien Ekdal skal starte forfra igjen. Så hører man et pistolskudd fra loftsrommet. Gregers forklarer fort at det er Hedvig som har skutt vildanden, noe som Hjalmar tar som et lettelsens sukk.

Det viser seg imidlertid at det ikke er en død villand som ligger inne på loftet. Det er Hedvig som ligger der med pistolen mellom fingrene. Det tar litt tid før de oppfatter at hun er død. Hjalmar angrer på at han jagde henne og faller om i gråt… Da alle er gått sier Relling:
aldri skal noen binde meg på nesen at dette var et vådeskudd.(…) Forladningen har svidd kjolelivet. Hun må ha trykket pistolen like imot brystet og fyrt av.

Slik ender altså stykket Vildanden av Ibsen. Man sitter igjen med et tomrom inni seg , som hva skjer nå? Hvorfor skjøt hun seg selv? Det får man aldri vite, selv om flere har skrevet deres tolkninger av stykket.