Flere og flere av dagens unge tar seg jobb i ferie og fritid. Noen tar til takke med strøjobber, mens andre har fast lønn og arbeidstid. En kvikk spørrerunde viste at seks elever i klassen har fast jobb, det er cirka 1/6 av klassen. Med slike jobber følger det både positive sogar negative sider. Hva er det som får elevene til å sette skolegangen til side å ta seg jobb?

Hovedgrunnen er helt klart penger, å arbeide gjør dem mer pengesterke. Noe som igjen fører til økt forbruk. Spør du noen tilfeldige elever her på Skien VGS er jeg nesten sikker på at 9 av 10 svarer at de føler de har for lite penger. Hvorfor det? Jo, i dagens kapitalistiske verden er det lett å føle at målet med livet er å oppnå mest mulig verdier. Dette presset skapes som oftest av venner og reklamebransjens obskøne ”trakassering” av ungdom. Blant ungdom er det spesielt fokusert på ”merkeklær”. For noen kan det stå mellom kino hver fredag eller ny ”merkebukse”, disse tiltrekkes av arbeid med fast lønn. Fast lønn gir også ungdom mer frihet da de føler seg mer og mer uavhengig av sine foresatte.

I tillegg til styrket kapital, får elevene yrkespraksis og mulighet til å prøve ulike yrker, som igjen kan være svært godt å ha med seg videre i livet. Senere i arbeidslivet kan opparbeidet arbeidserfaring gi enorm fordel når en skal søke læreplass eller fast arbeid.

Ikke alle jobber for å sløse vekk pengene sine. Noen tenker på fremtiden sin og sparer til videre skolegang eller mindre studiegjeld. Mange unge velger også å spare til egen bolig. Og her er fordelene flere, et forhold til egen bank vil være meget nyttig senere i livet og en lærer seg å disponere egne midler. Mange sparer også penger til å reise og oppleve verden, de vil rett og slett bruke mer på seg selv.

Den harmoniske balansen mellom arbeidssituasjonen og skolearbeid avhenger kun av elevens tilpasningsevne, hvor lang han/hun har kommet i sosialiseringsprosessen. Det viktige i denne prosessen er å tilegne seg skolens og medelevenes regler og verdier. Ikke alle klarer dette, ofte på grunn av svært begrensete tid. Dette er ofte elever som sliter på skolen. Slike elever kan ofte få god samvittighet av en jobb, da de har en unnskyldning for dårlige resultater på skolen. De tror også ofte at lærerene kjøper unnskyldninger som for eksempel, ”jeg hadde ikke tid til leksene, jeg jobbet i hele går”.

Arbeid kan stjele fritid og ikke minst konsentrasjonen om skolegang. Min personlige mening er at skolearbeid alltid bør komme i første rekke, når dette er unnagjort bør resten av tiden brukes på fritid. Opparbeide nye krefter, tilbringe tid sammen med venner og familie, dra til fjellet å stå på snowboard; mulighetene er mange. Det gjelder å finne en hårfin balanse mellom skole og fritid, dette for å øke trivselen og innsatsviljen både i skolesituasjonen og i samfunnet ellers.

Det er utrolig lett å bruke penger, men utrolig vanskelig å ikke bruke dem. En bør derfor strukturere seg selv slik at man aldri bruker mer enn en har råd til. Penger er ikke synonymt med lykke, men i dagens kapitalistiske verden vil jeg våge å påstå at det er så å si umulig å oppnå lykke uten penger.

Det kan være meget positivt for ungdom å få seg arbeid. Selv om det er et stort ansvar, klarer mange unge å opprettholde effektiviteten med hensyn til skolearbeid samt lekser, samtidig som en arbeider. Men det er også mange unge som skaper problemer for seg selv og gjør det dårligere på skolen med en ettermiddags/kveldsjobb. Derfor mener jeg at det er opp til hver enkelt person å vurdere om han/hun kan klare å ha en jobb ved siden av skolearbeid. Har en kapasitet til det, byr det kun på fordeler.