I løpet av det siste tiåret har verden opplevd en revolusjon hva angår kommunikasjon og informasjonsbehandling. Fra å være et instrument tilgjengelig for et fåtall, er datamaskiner og bruk av informasjonsteknologi, i dag et "allemannseie". I følge Aschehoug og Gyldendals Multimedialeksikon defineres informasjonsteknologi, IT, som grenseområdet mellom datateknologi og telekommunikasjon. Et område som i dag stadig utvides. Denne utviklingen sørger for større flyt og større integrering av ulike former for informasjon (tekst, lyd, grafikk, bilder, video). IT fremstår således som en samlebetegnelse for det meste som angår bruk av datamaskiner. For å avgrense oppgavens omfang velger jeg å se på ett bestemt forhold ved denne utviklingen, nemlig bruk av internett. Med internett menes et verdensomspennende nettverk, av mindre datanettverk og enkeltstående datamaskiner, som gir muligheten til utveksling av informasjon og dataressurser på en rask og rimelig måte. Jeg vil her se på hvilke mulige positive og negative konsekvenser denne type informasjonsutveksling kan ha for samfunn og menneskene i dem.

Folk er forskjellige hva angår kontakt med medmennesker. Noen er "flinke" til å ta kontakt, være sosiale og delta i fellesaktiviteter. For andre kan dette være vanskelig. At slike forskjeller eksisterer har de fleste erfaring med. I forhold til dette kan bruk av internett tenkes å ha en betydning. Kommunikasjon ved hjelp av en datamaskin krever mindre aktivitet, enn det å "stikke bort til en kamerat", eller å ta kontakt med fremmede. For enkelte kan det sikkert også føles mindre forpliktende og fremstå som en enkel måte å bli kjent med andre på. Således kan internett være et middel for å skape kontakt mellom mennesker.

Forenkling av kommunikasjon kan imidlertid også ha en annen side. Det kan medføre at menneskelig kontakt i tradisjonell betydning begrenses. Dersom kommunikasjon med andre mennesker via "nettet" blir en erstatning for "normal" fysisk kontakt, kan dette også resultere i, at folk blir mer isolerte. Dette er en antakelse med forbehold, at internett fullstendig vil kunne erstatte ordinær medmenneskelig kontakt er en dyster og neppe troverdig spådom. Men det er uansett rimelig å hevde at en utvikling der kommunikasjon mellom mennesker i større grad utøves via datamaskiner, ikke utelukkende har positive konsekvenser.

Internett blir ofte betegnet som en kunnskapsbank. Med kunnskapsbank menes at mye informasjon er samlet på ett sted. Slikt sett kan et bibliotek også være et eksempel på en kunnskapsbank. Det særegne med internett i forhold til andre informasjonsbaser, er den enkle tilgjengeligheten. For å bruke et bilde på dette, kan man si at en "får kunnskapen rett inn i stua". I forlengelsen av dette kan man forvente at internett vil gjøre det lettere å tilegne seg kunnskaper. Hvorvidt folk blir mer kunnskapsrike, er et annet spørsmål. Argumentet her, er at internett gjør kunnskap mer tilgjengelig.

En annen side ved denne utviklingen er at kunnskap om internett vil være viktig. For å kunne benytte seg av de muligheter som internett gir, vil det være nødvendig med kunnskap om hvordan en anvender dette "verktøyet". I denne forbindelse er det et poeng at tilgjengeligheten av slik kunnskap, vil variere. Bruk av internett er ikke gratis (i hvert fall ikke ennå). Det kreves et visst økonomisk grunnlag for å dra fordel av denne type informasjonsformidling. En datamaskin, et modem og tilkobling til et telenett utgjør kostnader på omlag 15000 kr,-. Folk vil således ha ulik anledning til å bruke internett avhengig av økonomiske ressurser.

Internett har ikke bare betydning for enkeltmennesker, bedrifter og organisasjoner kan også dra nytte av de muligheter som internett gir. Markedsføring er et eksempel. Markedsføring kan bestå i at en bedrift eller en organisasjon vil gjøre kjent et produkt, som bedriften eller organisasjonen produserer eller omsetter. Kort sagt å reklamere. Med internett får disse en ny arena å annonsere for sine produkter på. Et eksempel på dette kan være at en bedrift "legger" sin hjemmeside ut på nettet. Det vil være billigere å formidle reklame på nettet, enn for eksempel å annonsere i beste sendetid i et fjernsynsmedium. Reklame hentes på nettet når du selv vil, og med enkelte ordninger gis det også rabatter ved å se reklame på nettet.

Den ubegrensede frihet som ligger i å annonsere på internett, innebærer også at det er vanskelig å føre kontroll av ikke-ønskelig kunnskap, som for eksempel lovstridig informasjon. Lovstridig informasjon kan dreie seg om anskaffelse og bruk av narkotiske stoffer, barnepornografi eller hvordan en terrorbombe lages. Ettersom internett ikke følger territoriale grenser, kan det også legges ut opplysninger som er fult lovlig i et land, men som er forbudte i et annet. Således vil mulighetene til å ha særlige nasjonale regelverk for det som kan distribueres på nettet, være vanskelig å gjennomføre

Internett kan imidlertid også være en arena for å markedsføre ytringer og oppfatninger, og således være en kanal for ytringsfriheten. Personer som har mener noe som går på tvers av det som oppfattes av å være "rett" eller "passende", vil gjerne ha større problemer med å komme til ordet enn dem som representerer såkalte akseptable oppfatninger. Internett gir alle mulighet for å presentere sitt budskap, fordi ordet "fritt" på internett, er så omfattende at det gir plass for dem som måtte mene noe. Internett vil således kunne representere og være et bidrag til høy grad av meningsmangfold, som ofte blir oppfattet som en forutsetning for demokratiet.

Den form for ytringsfrihet som internett gir rom for har imidlertid ikke bare positive virkninger. Ytringsfriheten som verdi, innebærer ikke at enhver har anledning til å presentere et hvilket som helst budskap. Den innskrenkes blant annet ved at sjikane og krenkende utsagn om enkeltmennesker, ikke er tillatt. I forlengelsen av antakelsene om problemer med å kontrollere det som presenteres på nettet, ligger det her også et potensiale til å drive anonym hetsing og bakvaskelser. Dermed kan det også være uheldige effekter av den ubegrensede frihet som internett representerer i forhold til meningsytringer.

Jeg har i denne oppgaven sett på IT-samfunnet. Jeg avgrenset begrepet IT til å gjelde internett, og har med dette utgangspunktet vurdert positive og negative sider for samfunnet og menneskene i det. I forhold til enkeltmenneskets sosiale omgang med andre har internett en positiv effekt ved at det introduserer en måte å kommunisere på, men det kan også skape isolasjon. Internett kan også være en måte å skaffe seg kunnskaper på , men kan også skape skiller mellom dem som har anledning til å benytte seg av denne muligheten, ved at det krever økonomiske ressurser. Videre har jeg sett på mulighetene for å drive markedsføring av produkter og ytringer på nettet. Her er internett et positivt tilskudd for disse formål. Jeg har imidlertid også vist at den frihet som internett innebærer, i forhold til å annonsere produkter og meninger, også kan ha negative effekter, ved at det er vanskelig å kontrollere det som distribueres.