Ungdomskriminaliteten har et vært stadig økende problem de siste årene. Ifølge en artikkel på nrk.no skriver de at ungdomskriminaliteten har økt med hele 25,3 prosent på ett år, noe som blir lagt frem i kriminalstatistikken for 2017. (Mikalsen, 2018) For å kunne drøfte om straff er egnet til å bekjempe ungdomskriminalitet vil det være relevant å se på årsakene til at de velger å begå en kriminell handling. I denne oppgaven skal vi se på ulike årsaker til at ungdommer begår kriminelle handlinger, se på noen sider ved dagens straffesystem, og virkningen av denne. 

For å bekjempe ungdomskriminalitet vil det være vesentlig å se på årsakene til kriminalitet. Når man ser nærmere på hvem de kriminelle er, ser vi ofte at det er de som står lavere stilt i samfunnet som tyr til kriminalitet for å nå sine mål. Robert K. Merton mente at kriminalitet er en naturlig følge av at det ikke er samsvar mellom mål og midler i samfunnet. Merton mente at ønsket om suksess og rikdom er noe de aller fleste mennesker ønsker å oppnå. Med Norges velferdssystem har alle rett på gratis skolegang, og støtte til videre utdanning. I dagens storsamfunn er den aksepterte måten å oppnå suksess på som oftest via en lang skolegang og utdanning. Men ikke alle har den samme motivasjonen for skole og utdanning, men det betyr nødvendigvis ikke at ønsket om rikdom og suksess ikke er der. De vil derfor ty til kriminelle handlinger, for eksempel narkotikasalg, for å nå disse målene. Merton kalte dette for kriminell innovasjon. (Grønlie, Granlund, & Flood, 2014). I teorien om kriminologisk ulikhet er perspektivet rettet mot den kriminelle som et offer. Ulikheter i samfunnet gjør at den kriminelle blir underpriviligert. (Grønlie, Granlund, & Flood, 2014)

I motsetning til Merton mente Walter B. Miller ikke at avvik og kriminalitet oppstår fordi individet ikke klarer å nå målene på et ærlig vis. Han mente derimot at det finnes flere delkulturer med medlemmer fra lavere sosiale klasser der de uformelle normene er helt forskjellige fra de formelle reglene i lovverket.  I noen delkulturer vil man kunne skaffe status ved å være voldelig og vise lite respekt for lovverket. Ved å begå kriminelle handlinger kan en vise at en er et verdig medlem av gjengen. Dette vil føre til holdninger og verdier som aksepterer og nesten forventer en kriminell atferd, de kan følte på et sosialt press.  Delkulturene representerer forskjellige livsstiler og levemåter som overføres fra generasjon til generasjon, eller fra eldre til yngre gjengmedlemmer. Slik kan et kriminelt miljø opprettholdes, fordi de yngre ser på de eldre som forbilder og kan lære av deres atferd. Dette kan også forklares med Banduras læringsteori om imitasjon. Dagens unge får også mye innflytelse fra for eksempel rappere som synger om vold og narkotiske stoffer, og nærmest romantiserer dette. På denne måten kan unge internalisere holdninger og verdier fra de rundt seg. Teorien om differensiell assosiasjon er også svært sentral her. Teorien er basert på at man blir påvirket og inspirert av andre kriminelle. (Grønlie, Granlund, & Flood, 2014)

For å bekjempe kriminalitet kan en løsning være å angripe faktorene i årsaksteoriene. En løsning kan være å heve inntektene hos de med lavere inntekt, slik at færre føler at de må begå kriminelle handlinger for å dekke sine behov, slik som Merton beskrev. Men dette kan igjen få konsekvenser for andre organer i velferdssystemet. Ofte er det spenningen rundt den kriminelle handlingen som er en drivfaktor, så en økning i inntektene er ikke nødvendigvis en god nok løsning. En annen løsning kan være å gripe inn i de utsatte miljøene, med forebyggende arbeid både i barnehage, skole og i nærmiljøet. I barnehagen kan man oppdra og sosialisere barna med sterkere forankring i lovlydige samfunnsverdier, men på en annen side griper dette inn i folks frihet til å bestemme i eget liv. (Grønlie, Granlund, & Flood, 2014). Barnevernet kan også bli mer inkludert enn det de allerede er. Høyre vil at de skal få en mulighet til å låse inne lovbrytere under 15 år. Dette kan bli løst ved å lage engene institusjoner for dette, slik at behandling kan skje på en god måte. (Haugan, 2019). Man kan prøve å bryte opp delkulturer med usunne holdninger og verdier. Men det vil være vanskelig for myndighetene å bryte inn og splitte en gjeng fra hverandre. Det hører til vår natur å danne grupper med de vi føler er like som oss, og ønsket om å passe inn i en gruppe. På denne måten vil det være vanskelig å kutte kilden til noe av det som gjør unge mennesker kriminelle. Høyre har dessuten et ønske om å innføre strengere dommer for gjengkriminalitet. (Haugan, 2019).  Mer kontroll og overvåking i form av politi og overvåkingskameraer kan gjøre at man ikke våger å begå en kriminell handling. Dette er et tiltak som fungerer veldig godt for å hindre kriminalitet, men kan igjen sette personvernet under press. Økonomen Gary Becker sitt råd var: «For å bekjempe kriminalitet må kostnadene ved å begå kriminelle handlinger økes». Dette kan gjøres ved å øke sannsynligheten for å bli tatt, øke straffen hvis en blir tatt og øke verdien av lovlydighet. (Grønlie, Granlund, & Flood, 2014). 

Norges rettssystem bygger i hovedsak på den moralsk-juridiske modellen, hvor den kriminelle er en rasjonell aktør. Denne er nyttig til å forklare økonomisk kriminalitet og vinningsforbrytelser. Den kriminelle foretar et bevist valg, har et mål og veier sine muligheter, og legger en strategi. Det vil si at den kriminelle er ansvarlige for sine handlinger, og dermed strafferettslig tilregnelig.  Det finnes også de som ikke er tilregnelige i gjerningsøyeblikket, det kan være på grunn av sinnssykdom. Dette er en annen type kriminalitet som ofte er spontant på grunn av psykiske problemer. Her vil soning i en behandlingsinstitusjon være det beste alternativet for at de skal kunne behandles for sykdommer som bidrar til en kriminell atferd. (Grønlie, Granlund, & Flood, 2014). 

Når en kriminell handling allerede er gjort, er det andre tiltak enn de som er nevnt over, som spiller en større rolle. Altså straff som tiltak. I lovverket finner vi fire viktige virkninger straff har. Straffen skal virke avskrekkende og oppdragende på enkeltindividet, individualprevensjon. Men straffen skal også ha en virking på allmenheten slik at samfunnsmedlemmene ikke begår kriminelle handlinger, allmennprevensjon. Samtidig skal straffen beskytte samfunnsmedlemmene mot kriminelle handlinger, for eksempel ved at lovbrytere sitter i fengsel. Men straffen skal også beskytte forbryteren mot seg selv eller hevn fra andre.  (Grønlie, Granlund, & Flood, 2014). 

Fengselsstraff er den strengeste formen for straff og tiltak vi har i Norge. Vi har et humant system der soningsforholdene er gode og soningstiden er forholdsvis kort, altså et restituerende reaksjonssystem. I USA for eksempel har de et repressivt reaksjonssystem, basert på at den er mer avskrekkingsorientert, med lengere straffer og dårligere soningsforhold. Et opphold i fengsel har flere funksjoner som skal virke individualpreventivt. De innsatte blir tatt fra seg friheten sin, altså de blir utsatt for frihetsberøvelse. De er til enhver tid innesteng, med faste «leggetider». Men fengslene i Norge skal også fungere som en rehabilitering, hvor de tilbyr utdanning og arbeidstrening slik at de lettere kan starte et nytt liv og bedre liv utenfor murene igjen, på en best mulig måte. På en side kan man tenke seg at fengsel kan ha en positiv virking på de unge kriminelle. De blir tatt vekk fra sitt kriminelle miljø og gjenger, og får mulighet til å ta en utdanning og en orden på livet. Men slik er det ikke alltid. (Grønlie, Granlund, & Flood, 2014). 

Fengselsstraff har ikke alltid den effekten den skal, som Leif Petter Olaussen skriver i sin rapport «straffenivået og folks holdninger til straff i Norge». Der legger han frem at 53% mener at et opphold i norske fengsler kan nesten betraktes som et hotellopphold. (Vedlegg 2).  Halden fengsel har fått kritikk for dette. Men de mener at dårlige soningsforhold ikke har en bedre virking, og at frihetsberøvelsen er det som faktisk er straffen. (Bakmurene, 2012). De som er i fengsel skal ut i samfunnet igjen, og må derfor fungere i samfunnet, derfor legges det til rette for at dette skal skje på en best mulig måte. Men samtidig viser flere undersøkelser at soning i fengsel fører mye negativt med seg for enkeltindividene. I stortingsmelding nr. 37 skriver de at alternative straffemetoder kan ha en større virking. (Vedlegg 1) Thomas Mathiesen mente at fengslene fungerer som «menneskelige søppelplasser». Fengsel kan også fungere som en «forbryterskole». De unge kriminelle sitter inne med andre kriminelle i alle aldere, og «erfaren» kriminelle. (Grønlie, Granlund, & Flood, 2014).  Det kan fungere på samme måte som delkulturne, de yngre innsatte kan lære bedre metoder av de eldre innsatte, og kan se på de som rollemodeller. De kan også føle på en viss aksept rundt det å være kriminell. Samfunnet er i stadig endring, og det kan være vanskelig å vende tilbake til storsamfunnet. Sjansen for tilbakefall er også ganske stor for de som opplever stemplingseffekten. De opplever at samfunnet stenger de ute og ser på de som kriminelle. Dette kan føre til at den kriminelle godtar denne oppfattelsen samfunnet har av den, og endrer sin selvoppfattelse som kriminell og har lettere for å begå nye lovbrudd. Dette heter kriminologisk stemplingsteori. Det vil også bli vanskeligere å få seg jobb, opprettholde relasjoner med venner og familie. Venner kan ta avstand fordi de ikke ønsker å være rundt kriminelle. Dette kan igjen føre til at lovbryteren søker til kriminelle miljøer for aksept. For unge som er narkomane, vil et ordinert fengselsopphold ha liten effekt. De vil lett falle tilbake til avhengigheten deres når de slipper ut igjen. Narkotikaprogram med domstolskontroll kan være et tiltak som hindrer tilbakefall. Dette innebærer at man istedenfor å sone i fengsel, må man forplikte seg til å være rusfri og følge domstolenes vedtak. Denne typen straff er betinget. (Grønlie, Granlund, & Flood, 2014). Norske fengsel har i utgangspunktet gode programmer som skal hjelpe individene, men på grunn av lite kapasitet og den stadig økende køen for soningsdommene, blir de ikke gjennomført på best mulig måte. Det er også svært kostbart for staten å ha mange som enten venter på en dom, soning eller er i fengsel. (NTB, 2019). 

Flere studier viser at unge har en større motivasjon for å endre sin atferd, og fengselsstraff kan ha en negativ påvirkning på dette. (Soltveit, 2019). Derfor kan andre straffemetoder, som for eksempel samfunnsstraff være mer forebyggende og føre til bedre resultater. Dette gjør at den sosiale stigmatiseringen blir mindre, og går ikke like hardt utover de sosiale faktorene slik som soning i fengsel kan gjøre. Lovbryteren kan bo hjemme, gå på skole eller jobb, beholde gode relasjoner til familie og venner. (Soltveit, 2019).Med samtaler og oppføling kan atferden endres hos den unge lovbryteren og får en bedre innsikt i sin egen atferd. Dette forutsetter at lovbryteren ikke blir sett på som en fare for allmenheten og at personen kan ta avstand fra kriminelle miljøer. Samfunnsstraff kan også kombineres med at dommen delvis sones i fengsel. Som man kan se er det mye positivt med denne typen straff, til tross for at den er ganske mild i forhold til fengselsstraff. Det er samtidig viktig at straffenivået står til samsvar med folks rettsoppfatning. (Grønlie, Granlund, & Flood, 2014). I 2010 vedtok stortinget at det skulle bli strengere straff ved grov kriminalitet, med grunnlag på folks rettsoppfatning. (Adokatforeningen, 2013). 

Får å kunne bekjempe ungdomskriminalitet må man kunne se det hele bilde til både årsaker og drivfaktorer som forsaker kriminalitet. Det er flere forebyggende tiltak i nærmiljøene som kan bli gjort før det er begått en kriminell handling. Et annet tiltak kan være å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller. Å bryte opp de usunne delkulturne kan være virkbart, men kan bli svært utfordrende. Det kan være viktig å fokusere på en tilpasset straff for unge lovbrytere, fordi de har en større motivasjon for å endre sin atferd. Dette kan hindre tilbakefall. Samfunnsstraff er en straff som er mildere enn fengselsstraff, men man lovbryteren vil i større grad slippe de sosialt belastende faktoren, minske stigmatiseringen og det sosiale miljøene i fengslene som bidrar til en utvikling hos den unge forbryteren. Samtidig er det viktig at straffen står til samsvar med folks rettsoppfatning, men også har en rehabiliteringseffekt. 

Kilder:
Adokatforeningen. (2013). Advokatforeningens årstale 2013- Straff som fortjent. Hentet fra https://www.advokatforeningen.no/globalassets/2245/arstalen_2013.pdf

Bakmurene. (2012, April 11). Hentet fra NRK.no: https://tv.nrk.no/serie/status-norge/sesong/2/episode/1

Grønlie, A., Granlund, L., & Flood, S. L. (2014). Kriminalitet. I A. Grønlie, L. Granlund, & S. L. Flood, Sosialkunnskap (ss. 353-377). Aschehoug.

Haugan, B. (2019, Mars 13). Høyre-forslag: Vil låse inne barn og ta dyre biler fra kriminelle. Hentet fra VG.no: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jP6wrw/hoeyre-forslag-vil-laase-inne-barn-og-ta-dyre-biler-fra-kriminelle

Mikalsen, K. S. (2018, Januar 24). Ungdomskriminaliteten har økt med over 25 prosent. Hentet fra Nrk.no: https://www.nrk.no/osloogviken/ungdomskriminaliteten-har-okt-med-over-25-prosent-1.13883001

NTB. (2019, April 2). Norske fanger er blant Europas dyreste. Hentet fra VG.no: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/0npzpg/norske-fanger-er-blant-europas-dyreste

Soltveit, J. H. (2019, Mars 8). Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Hentet fra Forsking.no: https://forskning.no/barn-og-ungdom-forskeren-forteller-kriminalitet/forebygging-av-ny-kriminalitet-ungdomsstraff-og-ungdomsoppfolging/1304836

Vedlegg 1 og 2 hentet fra forberedelsesmateriellet.