Hele 91 land i verden benytter seg av dødsstraff. I 1997 ble 2375 fanger henrettet ved dødsstraff og hele 3707 dømt til døden. Det er noen få store land som er de største bidragsyterne på statistikken ; Kina med 1044 fanger, Iran med 143, Saudi Arabia med 122 og USA med 74. Dette utgjør 84% av alle henrettelser i 1997. ( Kilde Amnesty Internasjonal )

Flere land har avskaffet dødsstraff (102 i 1997) men dessverre er det noen som har gjeninnført dødsstraffen for eksempel El Salvador og Guatemala. I USA er det også stadig flere stater som gjeninnfører dødsstraffen.

Det er også verd å merke seg at USA praktiserer dødsstraff på mindreårige forbrytere. Dette er svært skremmende – hvem er det som har sviktet når en blir kvalifisert til dødsstraff i så ung alder – kan myndighetenes manglende oppfølgning av svake grupper ha betydning ? Er det noen innenfor systemet som burde hatt straff i stedet for lovbryteren ?

Fra tid til annen reises det sterk kritikk mot henrettelsene i Kina og den tredje verden – men hvorfor reises det ikke tilsvarende kritikk mot USA når de foretar sin henrettelser på fanger som i mange tilfelle har sittet årevis i dødscelle og ventet på å få sin straff. Det er ikke vanskelig å forestille seg det helvete en slik fange må gjennomleve i tillegg til at han/hun har en dødsdom hengende over seg.

Kan det komme av at vi betrakter USA som et mer fritt og demokratisk land enn det egentlig er ? Hva kan det komme av at norske myndigheter og media ikke kritiserer USA men gjerne kan rette en kraftig kritikk mot henrettelser i Kina og andre land ? Hvilken dobbeltmoral er dette – eller kanskje det er en mangel på moral og det fra en regjering som så absolutt burde sette menneskerettigheter i høysete.

I tillegg er det i USA slik at dødsstraffen rammer sosialt og rasemessig skjevt. Og det er ikke bare fattigdom og kriminalitet som henger sammen, det har også med rettsvesenet å gjøre: En studie fra 1990 av 2500 mordsaker i staten Georgia viste at 22% av de svarte som hadde myrdet hvite, ble dømt til dødsstraff, mens 3% av de hvite som hadde myrdet svarte, fikk dødsstraff.

Folkemeningen i USA har i de siste tiårene svinget i retning av dødsstraffen. Et klart flertall er nå for den, og det er langt mellom politikerne som tør å trosse folkeflertallet. I Texas der hvor vel en tredel av henrettelsene i USA siden 1971 har funnet sted, er også dommerne folkevalgt. Også demokratiet har sine svake sider. Det finnes få eller ingen vitenskapelige belegg for at hyppige henrettelser gir færre drap og mindre voldskriminalitet. Det finnes også eksempler på at tallene går den motsatte vei: Da staten Louisiana i 1987 henrettet åtte mennesker på åtte uker, under stor medievirksomhet, steg drapsraten med 16% året etter. USA har både mange henrettelser og meget høye drapstall. I Europa er det nesten ingen land med dødsstraff, og mye lavere drapstall. Massachusetts er en av de tolv statene i USA som ikke har dødsstraff. Den har også en av de laveste drapsratene. Det behøver ikke å være noen årsakssammenheng mellom disse tallene; ander forhold kan spille en like stor eller større rolle. Derimot er det andre og klare argumenter mot dødsstraff.

For det første er det en uopprettelig straff. Blir en uskyldig dømt til døden og henrettet, fins det ingen som helst mulighet til å bøte på skaden. Og det er ingen tvil om at slikt skjer. En studie ved Norhteastern University i 1992 viste at mer enn 400 mennesker var blitt uskyldig dømt for forbrytelser som kvalifiserte til dødsstraff i USA siden 1900

For det andre er det feigt. Staten har maktmonopol, og det kan ikke være rett til å bruke det til å ta livet av folk som allerede er fanget og under kontroll. Det ville nesten være redeligere å gjøre som i norrøn tid og lyse dem fredløse. Da ville de i alle fall ha en sjanse, men man skal heller ikke slippe dem fri så fort som man gjør her i landet

Det er ikke vanskelig å føle antipati mot den som er dødsdømt i den måten informasjonen er utformet på. Hvor er de formidlende omstendighetene som alltid finnes i hvert enkelt tilfelle. Hvorfor er de utelatt ? Dette minner om en kampanje for dødsstraff i det offentlige USAs regi.

Det er for den enkelte selv vurdere. Hva om norske myndigheter hadde tilsvarende ”skrytesider” over dømte drapsmenn. Tilsvarende som i USA kunne en for eksempel hatt med bilde av vedkommende, beskrivelse av drapsvåpenet / og eller hvordan ugjerningen hadde foregått

Pr. i dag sitter det over 3300 fanger på såkalt ”Death row” i USA. Mange av dem har ventet i årevis på døden eller eventuell benåding.