Doping innenfor idretten.

Om dop i forbindelse med idrett.

Sjanger

Resonnerende

Språkform

Bokmål

Lastet opp

2000.06.12

Tema

Doping

Doping: Enhver form for inntak eller innsprøytning av medikamenter, eller bruk av andre metoder med det formål å bedre en idrettsutøvers konkurransedyktighet og prestasjon på en kunstig måte.

Doping har vært, og fremdeles er, et stort problem innen de fleste idrettsgrener, og det er innenfor styrkeløft det er mest utbredt. Tall viser at omlag 60% av alle dopingsaker skjer innenfor denne idretten. Det finnes mange slags former for doping, men de mest utbredte er:
1. Bloddoping
2. Anabole steroider

Bloddoping vil si at man noen uker før en konkurranse tapper 1 - 1,5 liter blod av utøveren, som da vil produsere nye røde blodlegemer til erstatning. Like før konkurransen tilbakeføres de røde blodlegemene som ble tappet, slik at kroppen en tid får overskudd på røde blodlegemer. Dette fører til økt utholdenhet og maksimalt oksygenopptak. Beskyldninger om bloddoping er for det meste rettet mot utøvere innen friidrett og langrenn. Denne formen for doping har lenge vært svært vanskelig å kunne bevise, men i den senere tid har man begynt med hyppigere tester for å avsløre bloddoperne.

Anabole steroider er kort og godt medikamenter som øker muskelmassen og gir større kraft. Anabole steroider er egentlig en syntetisk versjon av det mannlige kjønnshormonet, testosteron. Den øker også treningsevnen slik at man tåler mer hardtrening. Dette er den form for doping som har de fleste bivirkninger. Blant kvinner førte dette til mørkere stemme, økt hårvekst, kort sagt et mer mannlig utseende.

Det finnes utallige tilfeller av kjente idrettsfolk som man har funnet ut brukte doping for å bedre sine vinnersjanser. Jeg har fått hørt at i det tidligere Øst-Tyskland var doping nesten en egen "vitenskap", der man fant opp nye og enda bedre dopingmidler. Dette ble etterhvert avslørt, og særlig de kvinnelige østtyske svømmerne ble avslørt i hopetall.

Kanskje det mest kjente tilfellet av doping, skjedde under OL i Seoul i 1988, der Ben Johnson vant 100 meter sprint. Han hadde derimot testet positivt, og ble fratatt sin gullmedalje. Han ble utestengt fra all friidrett i to år, og fra OL på livstid. Alt på grunn av noen skarve piller.......

Et annet eksempel det var mye blest omkring i begynnelsen av 1995, var avsløringen av systematisk doping av kvinnelige kinesiske idrettsutøvere. 13 kvinner testet positivt, alle ble tatt for å ha brukt det samme stoffet: Dihydrotestosteron, et mannlig kjønnshormon som hadde enorme virkninger på de kinesiske kvinnene. Dette stoffet hadde det nesten vært umulig å avsløre, men utviklingen av en "motgift" kom som et sjokk på kineserne, og dette førte altså til det enorme raset av dopingtilfeller.

Doping har lenge vært kjent, men det er i løpet av de siste femten årene at den største endringen har kommet. Nye stoffer har blitt utviklet som perler på en snor, og på grunn av dette har også tilfellene av doping skutt i været.

Mange tror kanskje at doping "bare" er noe toppidrettsutøvere bruker, men det er helt feil. Tilfeller av dopingmisbruk har blitt observert helt ned i 14 årsalderen. Dette er et voksende problem utenfor den organiserte idretten. Konsekvensene for unge som bruker doping, får enorme fysiske og psykiske bivirkninger. Bivirkningene for jenter har jeg vært inne på tidligere. Guttenes bivirkninger kan være f.eks utvikling av bryster. Ho begge kjønn kan de indre organer stå i fare for å bli forandret eller ødelagt. Dette gjelder blant annet for leveren. Videre kan det oppst vekstforstyrrelser.

Det er mange ting som kan gjøres for å rette på den negative trenden når det gjelder doping. Etter min mening er dette de viktigste momentene for hva som generelt må gjøres:

De som blir avslørt som misbrukere av doping må ikke slippe lett unna med milde straffer. Jeg mener at man bør utestenge utøvere på livstid hvis de blir avslørt.

Et annet moment er testingen under mesterskap og konkurranser. Testingen må bli mer utbredt enn den er i dag. Ingen må unnslippe testing.

Uanmeldte prøver må tas oftere enn per dags dato.

Man må få et internasjonalt register over de som tidligere har testet positivt. Dette fører til at man lettere kan avsløre "jukserne".

De som bestemmer med lover og slikt, må gjøre forskjell på bruk av tunge dopingmidler slik som anabole steroider og amfetamin og midler brukt mot forkjølelse.

Informasjon må ut til skolene om doping. Dette er en sak som skulle vært med i undervisningen.

IOC har kommet med mange store ord og gode intensjoner, men svært få land har utviklet et eget antidoping-program. De store ordene må omdannes til handling hvis man skal ha en sjanse til å få en stopp på doping-misbruk.

Hva idrettslederne må gjøre:

De må gå foran med et godt eksempel, og vise at de tar avstand fra doping. Dette er viktig å lære unge så tidlig som mulig, slik at færre og færre benytter seg av doping i fremtiden.

De må gi informasjon til idrettsungdom om følgene ved et stort misbruk av doping.

Hva den enkelte idrettsutøver må gjøre:

For det første mener jeg at alle idrettsutøvere må sette seg mere inn i hva de spiser, og hva legen deres propper i dem av medisiner e.t.c. Mange har hevdet i den senere tid at det var legen som ga dem medisinen i god tro. Johan Olav Koss’ kjæreste, den australske svømmeren Samantha Riley, testet positivt under OL i Atlanta, men har nå blitt renvasket. Hun hadde brukt en medisin som inneholdt stoffer, som ikke var lovlige. Diego Maradona hevdet at han hadde spist mat som inneholdt et stoff som var ulovlig, men han ble ikke hørt. Han ble utestengt fra resten av VM i fotball i USA i 1994.

For det andre må han/hun gjøre seg et standpunkt om man er for eller imot doping. De fleste vil jo svare at de er imot doping, og dermed sier de samtidig at de er enige i de straffene de får hvis de blir tatt for doping- misbruk.

Han/hun må også lære seg å ikke gjøre alt på den enkleste måten. Doping er jo en rask vei til suksess, men det faller raskt sammen igjen. Derfor er det viktig å trene jevnt langsiktig, uten doping.

Det er vanskelig å komme med en pekefinger og si at man ikke skal bruke doping, selv om dette hadde vært det ideelle, men det vil alltid være de som velger den lettvinte metoden til en bedre bygd kropp eller sportslig suksess. Man får bare håpe at samfunnet vil avvise doping, og at man i løpet av de neste generasjoner kan bli kvitt dette problemet.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst