I dagens Videregående skole er det karakterer som avgjør elevenes framtid i livet. Dette kan være både positivt og negativt. Elevene får et tall som er satt av lærere som du har kranglet med, smisket med, hatet eller likt. Er dette den rette måten og avgjøre fremtiden på? Skal det være en usikkerhet på om det er din prestasjon eller din tryne faktor som ga deg karakteren? Gjør karakterene deg usikre eller sikre i din skole hverdag? Dette er få spørsmål vi må stille oss i forhold til dagens skolepolitikk.

Karakterer kan være en positiv faktor for elevenes arbeidsinnsats med skolearbeidet. Når elever leverer en prøve venter de i spenning på det tallet han/hun fikk. Når elever får bra resultat på en prøve, blir de glade og de får en selvtillit som hjelper dem til å jobbe for å får like bra karakter neste gang de leverer en prøve eller stil. De får en glede over å jobbe med skolearbeidet og de føler de har jobbet godt med skolen. Dette gjør at de bare jobber og jobber med sine lekser, prøver, innleveringer osv. Det gir ikke bare den selvfølelsen over at han/hun jobbet bra, men det gir dem en selvfølelse i forhold til naboen og medelever i klassen. Konkurransen gjør alle elevene bedre fordi de vil ha best i klassen. Hvis elevene får en dårlig karakter som gjør dem skuffet eller litt sure, så gir det elevene en tanke om at neste gang så skal de ha en bedre karakter på det de foretar seg. De vil begynne å jobbe for å vise at de er like bra som de andre som fikk bedre denne gangen. De vil vise læreren hvor gode de er og at forrige gang var et engangstilfelle. Dette gjør at alle elvene får en bra arbeidsinnsats og et bra miljø for læring. Dette gjør at de vil få til å samarbeide bra fordi alle vil lære å gjøre det bra på det de lever inn eller fremfører.

Karakterer viser også hvor godt du har jobbet med skolearbeidet. Det kommer fram nå du leverer prøver og innleveringer. Får du en god karakter så sier det deg at du må bare fortsette med å arbeide jamt og trutt med arbeidet slik du har gjort til nå. Får du en dårligere karakter, så viser det at nå må eleven starte og jobbe slik at han/hun vil henge med i læreprosessen. Elevene begynner da å fatte hvorfor de må jobbe, og det hever dem. Karakterer viser ikke bare elevene selv hvordan det går på skolen, men det viser også foreldrene hvordan det står til. Det gir også foreldrene en mulighet til å hjelpe eleven med skolearbeidet. Da kan far og mor samarbeide med sønn/datter om skolearbeidet og de kan finne ut i fellesskap hvordan de skal få til å heve karakterene til ungen sin. Dette åpner en dialog mellom foreldre, barna og lærerne. Foreldrene kan da også kontakte lærerne, slik at de kan komme fram til en god løsning. Dette er positivt for elever som kanskje i perioder kan ”dette litt utafor”, slik at de kan hente seg opp igjen og få en god vurdering eller karakter neste gang.

Karakterer gir også elever erfaring med hvordan de skal takle den motgangen og medgangen livet bringer med seg. I uansett arbeidsmiljø elevene kommer i vil de møte motgang og medgang. Når en får en dårlig karakter på skolen og når han/hun føler seg dårligere, at alt går mot dem, at alle lærerne er mot dem osv. Når elevene klarer å komme seg vekk fra slike tanker vil de få en god egenskap og erfaring om hvordan de skal takle nedturer i arbeidslivet og i livet ellers. Men også lærer elevene seg hvordan de skal oppføre seg når de får en god karakter. Dette er viktig i forhold til oppturer i framtiden. Når en får en god karakter eller ar man gjør en god jobb i arbeidet så er det lov til å føle seg litt flink og bygge på selvtilliten sin, men det er viktig at man holder seg på jorda og ikke blir overlegen og høy på pæra i forhold til medelever og arbeidskollegaer. Hvis man blir det vil man bli dårlig likt og sett ned på av de andre. Derfor er karakterer en grunnleggende egenskap å ta med seg videre i livet.

Men karakterer er ikke bare fryd og glede i skolehverdagen. Når elever får igjen prøver, og ser en dårlig karakter tenker de: ”hvorfor er jeg så dårlig?”, ”skal jeg aldri gjøre det bra på skolen?”, ”hva vil mamma og pappa si?”, hva er vitsen med at jeg går skole?”. Dette er spørsmål som gjør elever frustrerte og oppgitte. Elevene får en dårlig selvtillit og et selvbilde som gjør eleven bare mer stresset og usikker på seg selv. Han/hun føler at de er sett ned på av andre, flinke, elever og at de føler seg rett og slett dumme. Dette ønsker vi ikke i skolen. Når elevene kommer hjem, prioriterer de heller tv-en, dataen, treninga, play station  osv. i stede for å sette seg ned å gjøre lekser. Dette gjør at de kommer på etterskudd i skolearbeidet og at de henger etter og blir ukonsentrerte. Dette skaper også dårlig samhold mellom elever som nedverdiger andre elever.

Karakterer er også en nedlatende faktor for elevens selvbilde og selvtillit. Elever som gjør det dårlig på skolen blir usikre i forhold til skolen. De føler seg som en av de som svikter klassens gjennomsnitt. De føler at de andre tenker: ”hva gjør han idioten her?”, ”sånne skulle ha gått på dårligere skoler!”, ”Jeg er glad jeg ikke er like dum som han!” osv. Selv om eleven er den kuleste, peneste, mest velkledde, populærest osv. så får han/hun et selvbilde av seg selv som dum. Dette skaper da konflikter mellom elever. De føler at sin egen kunnskap ikke rekker til i det ”selskapet” de er i. De lurer på hvorfor de er her. Slike selvtanker og selvbildet gjør at fraværet blir høyt, at karakterene blir enda dårligere, at læreprosessen blir tregere og at de misliker skolen. Klassemiljøet blir dårligere, elevene føler at alle er mot dem, at lærerne gir karakterer fordi de ikke er likt av dem, osv. Elevene føler at livet er noen herk.

Karakterer skaper også problemer i hjemmet. Foreldrene maser og styrer om hvor viktig det er at sønnen/dattera får best mulig karakter. Når eleven kommer hjem med en dårlig karakter, så blir foreldrene skuffet og sinte fordi at ungen ikke har jobbet godt nok og fordi at de føler at sønnen/dattera bare bryr seg om alt annet utenom skolearbeidet. Foreldrene maser da i et kjør om lekser, om du følger godt med i timene. De snakker hele tiden om hva du skal bli, hvilken utdanning de skal ta, hvorfor de vil bli det yrket de vil bli osv.

Dette blir sett på som et evig mas fra eleven sin side, selv om foreldrene bare vil sønnens/datteras beste. Dette skaper konflikter i hjemmet som gjør at elevene føler seg for utslitte for å gå på skolen, ukonsentrerte, slitne og de føler seg helt rar i hodet. Dette gir også dårligere resultater på prøver og innleveringer. Eleven får ingen lærdom inn i hodet fordi tankene svirrer andre plasser. Pga. karakterene vil alt dette bli et problem og eleven føler seg dårlige og lysten til å gå på skolen blir liten.

Karakterer er både positive og negative. Karakterer kan virke forskjellig inn fra elev til elev. Dette er jo et tema som blir diskutert og som er et problem for mange i dagens skoleverk. Jeg mener at karakterer er greit så lenge lærerne setter karakteren på helheten og ikke bare et tall som de føler at eleven har fortjent. Lærerne bør ikke sette karakterer på det forholde læreren har med eleven, men på grunn av det eleven har prestert og hvordan innsatsen til eleven har hvert. Selvfølgelig kan elever bli sure og grinete på grunn av at de fikk dårlig resultat, men også lærere trekker sine følelser inn i karakteren. Hvis det har oppstått en krangel mellom lærer – elev så er det ofte at lærerne trekker inn det i karakteren. Jeg sier ikke alle gjør det, men det er noen.

En karakter bør være til for å hjelpe elevene og ikke med for å gi negativ innvirkning på eleven. Karakteren han/hun fikk bør følges opp av alle 3 parter, dvs. foreldrene, lærerne og elevene. For at dette skal være mulig så må elevene selv ta et tak og prøve å gi det de har med skolearbeidet. La karakteren være en hjelp og ikke en ”trussel” for elevenes videre fremtid i livet.