Fireåringen setter seg til rette framfor fjernsynet med fjernkontrollen i trygg bevaring i fanget. Kvelden er allerede nøye planlagt. Først zapper han innom Cartoon Network for en liten halvtime med familien Flintstone, før Fox Kids sender tre episoder med Pockemón. Og nåde om mamma kommer og hinter frampå om leggetid! Her skal det sees Hotel Cæsar, og en reprise av Per Ulv, som i denne episoden sprenger seg selv i lufta syv ganger, fordi han er så dum, og fordi Biipe Stankelbein, som han prøver å fange, er veldig klok og rask!

Dette vet fireåringen - og dessverre mange andre fireåringer. Mange barn får fjernsynet som barnevakt fra de er små, og dermed blir de på et tidlig stadium vant til å se på fjernsyn. Denne fireåringen vil om noen år trolig ikke ha makt over fjernsynet lenger - Det er da fjernsynet som har makt over han!

Men er dette skadelig? Hvordan kan en vite om barnet faktisk blir smartere og mer samfunns orientert? Eller er det et faktum at barn dreper barn fordi de har sett det på tv? Og er det virkelig sant at en blir avhengig av såpeserier?

Om fjernsynet er dop eller til inspirasjon vil vise seg på hver enkelt person. Ingen er like, og alle blir ikke påvirket av de samme tingene. Men det er sant at folk flest tar avstand fra det som forgår på skjermen, men det er enkelte som sluker det rått.

Grensen mellom det som engasjerer oss, og det som han gjøre oss sykelig avhengig, er vanskelig å finne. Du kan kjenne deg igjen eller beundre flere situasjoner som oppstår på skjermen, og drømme om at det er du som er befinner deg inne i fjernsynet. Det er her grensen mellom det inspirerende og det som gjør oss avhengige går. De som stopper fantasiene sine når de merker at de har begynt å fjerne seg fra virkeligheten, vil sitte igjen med et inntrykk av at fjernsynet er underholdene og inspirerende.

Men for de fjernsynet har blitt en besettelse, gir behovet for underholdning en ferdigtygd tilfredsstillelse. Ens egne drømmer blir realisert hos fiktive personer og kjendiser på fjernsynet. Ens egne forventninger uteblir, og denne rutinen med å få med seg det som finnes av underholdning - god eller dårlig - blir et av dagens høydepunkter. De er lykkelig uvitende om at "fjernsynsdopet" sakte men sikkert presser seg inn i årene deres. Og de blir trolig ikke kvitt det så lett…

En kan trekke paralleller mellom ukontrollert tv mani, narkotika misbruk og for den del de fleste andre former for misbruk og avhengighet. I alle disse tilfellene tilfredsstiller en seg selv og sine behov gjennom etter hvert ukontrollerte mengder av det aktuelle middelet.

Men det er også tilfelle at fjernsynet kan gi oss positiv inspirasjon og lærdom. Hva slags lærdom det er snakk om kommer helt an på hva slags programmer du ser på. En må selv ta ansvar for hva en ser på, i en tid hvor tv-kanalene sender et vidt spekter av programmer beregnet på mange forskjellige mennesker. I de tilfellene en mener filmer og fjernsynsprogram har vært årsaken til voldshandlinger blant voksne, og ikke minst hos barn og ungdommer, har en gitt tv stasjonene skylden.

Alle fjernsyns programmer har som mål å påvirke oss på en eller annen måte. En del programmer er så ekstreme at de vekker avsky hos seerene. Men disse programmene får like stor, og ofte større oppslutning blant publikum. Det er det ukjente og skumle som fasinerer oss, enten vi vil det eller ei. Fjernsyns og film produsenter tar stadig i bruk nye og mer ekstreme midler som hver gang overgår hverandre i jakten på de høye seertallene. Resultatet er at underholdningen blir mer og mer rå og virkelighetsfjern. Nye grenser blir stadig sprengt, og lista for det vi tåler av inntrykk, blir stadig hevet..

For noen blir behovet for nye inntrykk en besettelse. For mange er voldsfilmer dagligdags føde. Det at folk slår og mishandler hverandre til døde, blir til slutt en del av hverdagen. Følelsesmessig vil disse personene snart reagere likegyldig til lignende situasjoner i hverdagen. Men slike filmer vil også inspirere enkelte. Ofte barn og ungdom. De ser at i fjernsyns verdenen er det greit å slå og drepe hverandre, og dermed vil de lett benytte vold i hverdagen.

Men hva med den positive inspirasjon? Er den for spesielt interesserte? Kun for de som bevisst søker positiv inspirasjon, og søker seg fram på de rette kanalene. Trolig.

Fjernsynet er ikke lenger et massemedium som kun gir informasjon. Fjernsynet har blitt en makt kamp om penger og seertall. Du gir publikum det de ønsker seg, og du skal vite at folk flest foretrekker såpeserier og sensasjons oppslag i stedet for natur programmer om nye fuglearter og språkkurs. Det er ikke lenger fjernsyns stasjonene som setter grensen for hva vi har godt av - det er det vi som gjør. Og vi tenker dessverre alt for sjelden på konsekvensene av det vi gjør.

Konklusjonen må bli at fjernsynet ofte er et misbrukt massemedium, styrt av folket. Fjernsynet er dop for noen, og til inspirasjon for andre - helt ut i fra personens personlighet. Men fjernsynet har mye uetisk og umoralsk innhold, noe som kan gjøre at enkelte finner fjernsynet mer interessant enn virkeligheten.. Noe som trolig vil bli et stort problem i fremtiden.