Folk har ikke alltid visst hva forurensning er for noe. Det var først da Rachel Carson gav ut boken "Silent Spring" ("Den tause våren") i 1962 at folk fikk opp øynene for hvilket problem forurensning virkelig var. Før 1962 brukte folk livsfarlige stoffer som DDT (insektgift) i store mengder. Det ble holdt atomprøvesprengninger i nærheten av befolkede områder og fabrik- ker slapp farlige stoffer urenset rett ut i elver og sjøer uten å tenke på følgene. I "Silent Spring" pekte Rachel Carson på dette og fortalte om hvor farlig dette egentlig var.

Fra 1962 og frem til i dag er det lagt ned betydelig forsk- ningsarbeid i å bekjempe forurensningsproblemet. I 1987 la FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling fram rapporten "Vår felles framtid". I denne rapporten oppfordrer kommisjonen landene i verden til å gjennomføre institusjonelle forandringer for mil- jøets skyld. Dette er rapportens aller siste setning : "Vi er enstemmige i vår overbevisning om at sikkerheten, velferden og vår klodes muligheter til å overleve avhenger av slike forandrin- ger - nå." Faren for et totalt økologisk kollaps er blitt en opplest og vedtatt sannhet. Dette ble slått stort opp i media og folk forstod at det sto ille til med jorda vår. Den trengte hjelp og alle måtte være med på å hjelpe. Siden 1987 har utviklingen innen bekjemping av forurensing gått fremover med stormskritt. I dag er alle opptatt av miljøet rundt seg. Vi har også merket at når vi gjør en innsats for miljøvern viser det resultater. I flere elver og vassdrag som har vært helt utdødde, har fiske- og dyrelivet blomstret opp igjen. Det antakelig er på grunn av dette at folk viser interesse for miljøvern, de ser at de kan være med å hjelpe, at det nytter å sloss mot forurensing. Det er som i sangen "We Are the World" : "We are the ones who’ll make a better day - just you and me".

Et av de største problemene vi står foran i dag, er den såkalte "drivhuseffekten". "Drivhuseffekten" går kort fortalt ut på at det samler seg en rekke stoffer i atmosfæren som fungerer omtrent som glassvinduene i et drivhus, de infrarøde varme- strålene fra sola slipper inn, men de slipper ikke ut. De som har vært i et drivhus vet hva som skjer da. Det blir varmere. Forsk- ning viser at temperaturen på jorda alltid har gått i sving- ninger. Men det som bekymrer forskerne, er at temperaturøkningen aldri har vært så stor som den er nå. Forskere fra USAs romfarts- organisasjon NASA (National Aeronautics and Space Administration) mener at det er 99 prosent sikkert at jorda varmes opp mer enn vanlig, og at det er menneskene som er skyld i det. Hvis vi ikke får stanset denne temperaturøkningen, vil ørkenen øke i ut- bredelse, kontinentenes innland vil bli tørrere og kystområdene fuktigere enn de er nå og polene vil begynne å smelte slik at havoverflaten stiger. Modeller viser at den kan stige med to til ti meter de neste to generasjonene. Hvis havet stiger bare med halvannen meter, vil 25 millioner mennesker bli hjemløse bare i Bangladesh og Egypt. Og vi kan bare tenke oss hva som vil skje i land som Nederland der store deler av landet ligger under hav- overflatenivået.

Årsakene til "drivhuseffekten" er de stoffene som samler seg i atmosfæren og sperrer for de infrarøde varmestrålene. Den gassen som først og fremst bidrar til å stoppe solstrålene, er karbondioksid som hovedsaklig dannes når man brenner fossile brennstoff (olje, naturgass, koks og kull). De største utslippene av karbondioksid kommer fra energiproduksjon (f.eks kull- og gasskraftverk) og transport (f.eks bil, båt og fly). Dessuten har store mengder regnskog blitt hogd ned de siste årene og det fører til at det blir tatt opp mindre karbondioksid i plantene (foto- syntese). Forskere har funnet ut at innholdet av karbondioksid i atmosfæren har økt med 25% siden den industrielle revolusjon begynte og kommer til å øke med nye 50% frem til midten av det neste århundre. En annen gass som fører til "drivhuseffekten", er KFK-gass (KlorFluorKarbon-gass) som blant annet finnes i spray- bokser, matemballasje, isolasjonsmateriale i kjøleskap og frys- ere, møbler, brannslukningsapparater og klær. Andre gasser som fremmer "drivhuseffekten" er nitrogenoksyder, halon, metan og klorforbindelser. Disse gassene, som kommer fra industri, land- bruk og skogbruk, opptrer bare i små mengder, men de stopper utgående lysstråler som ikke blir stoppet av karbondioksid. Halon brukes i brannslukningsutstyr.

Et annet stort problem er ødeleggelsene på ozonlaget. Dette laget som ligger 20-50 kilometer over hodene våre, skal beskytte oss mot solas ultrafiolette stråling (UV-stråling) som blant annet fører til hudkreft og grå stær, svekker immunforsvaret og minsker og skader planteveksten på jorda. Nedbrytingen av ozon- laget skyldes mange av de samme gassene som forårsaker "drivhus- effekten", blant annet KFK-gass, halon og lystgass (et nitro- genoksyd). Andre gasser som bryter ned ozonlaget er finnes blant annet i løsemidler, mens noen dannes under produksjon og ned- bryting av plast og papirprodukter.

Sur nedbør eller "acid rain" som det heter på engelsk, har vært kjent helt siden 1872. Det var da betegnelsen ble brukt for første gang av Storbritannias første forurensnings-inspektør, Robert Angus Smith. Men det er først i de senere år at vi har skjønt omfanget av det. Sur nedbør er en fellesbetegnelse som dekker alle typer luftforurensning som danner syrer eller gasser. Det er også den vestlige verdens største miljøproblem. Den store fiskedøden i Norge som har rammet et område på 35 000 kvadrat- kilometer i Sør-Norge og skogdøden i Øst- og Sentral-Europa skyldes sur nedbør. Sur nedbør er også hovedgrunnen til det økende forfall vi ser på gamle kulturminnesmerker, historiske bygninger og monumenter. Overflaten tæres ganske enkelt bort av syrene i den sterkt forurensede lufta. De minnesmerkene som er truet, omfatter bl.a.: Akropolis i Aten, Colosseum i Roma, Taj Mahal i India, St.Markus-basilikaen i Venezia, bygninger og monumenter i Firenze, middelalderbygningene i Krakow i Polen (Krakow er den by i verden som har flest bevarte hus fra middel- alderen, men disse tæres nå bort med en centimeter hvert fjerde år), Kølnerdomen og mange, mange andre. Trolig er også 100 000 glassmalerier truet i Europa, bl.a. de 1000 år gamle vinduene i katedralen i Augsburg. Sur nedbør er også medskyldig i den kraft- ige algeoppblomstringen de siste årene.

Heller ikke menneskene slipper unna den sure nedbøren. I en polsk by er over 12 000 barn rammet av blyforgiftning. I de områder i Norge som er hardest rammet av surt regn, er det større mengder av aluminium i drikkevannet enn i resten av landet. Aluminium fører blant annet til senilitet og presenilitet (senil- itet "før tiden") og i disse områdene (strekningen Lindesnes- Vestfold) er tallet på dødsfall som skyldes senilitet større enn i noen andre områder i Norge. I tillegg til Sør-Norge forurenses også Øst-Finnmark kraftig av blant annet industrien i den sov- jetiske byen Nikel. Norge sender også en del sur nedbør over til Sverige, blant annet fra Sulitjelma.

Surt regn dannes når svovel- og nitrogenforurensninger fraktes i lufta over lengre avstander, og det underveis omdanner seg til svovel- og saltpetersyre i reaksjon med bl.a. luftas vanninnhold. I tillegg til syre inneholder lufta også for- urensninger som bly, kalsium, magnesium, sink, ammonium med flere. Den sure nedbøren faller til jorda som regn, snø, tørt nedfall eller som sur tåke. Sur nedbør kommer hovedsaklig fra forbrenning av fossile brennstoff (olje, gass og kull) i kraft- verk, industri og forbrenningsmotorer (i biler, båter og fly).

Radioaktiv stråling er et problem som dukket opp etter at amerikanske forskere fant opp atombomben. Vi har vel alle hørt om hva som skjedde med de stakkars menneskene som overlevde atom- bombingen av Hiroshima og Nagasaki i 1945. Barna deres ble født med forferdelige misdannelser, noen ble født uten ben eller armer og antallet folk som har omkommet av kreft i de områdene har økt betraktelig. Etter den andre verdenskrig eksperimenterte ameri- kanske, russiske og franske forskere med de nyoppdagede kreftene. De prøvesprengte atombomber uten å vite noe om de enorme strål- ingsmengdene som de slapp rett ut i naturen. Heldigvis foregår prøvesprengningene nå for tiden som regel under jorda og i kon- trollerte former. Men med den stadig økende mengden av atom- kraftverk og atomdrevne fartøy, har det dukket opp et nytt pro- blem. Når men benytter atomkraft, får man avfall med en svært høy radioaktiv stråling. Dette avfallet må vi putte et eller annet sted og mange har tidligere valgt å grave det ned eller å dumpe det i havet. I det siste har det midlertidig vist seg at tønnene og tankene som avfallet er lagret i begynner å lekke, slik at den livsfarlige strålingen kommer ut i naturen. Andre kilder til radioaktiv stråling er uhell ved atomkraftverk (vi husker vel alle Tsjernobyl) og medisinsk behandling. Større doser radio- aktivitet kan drepe øyeblikkelig, mens mindre doser kan føre til kreft eller til ødeleggelse av arvestoffene i mennesker, dyr og planter. Dette kan føre til alvorlige misdannelser.

Et problem som ikke blir slått opp i media like mye som de som er nevnt ovenfor er overgjødsling. Men selv om de ikke skriv- er så mye om det i aviser og ukeblader, er overgjødsling et stort problem. Hvert år sender vi to millioner tonn gjødsel ut i Nord- sjøen. Den giftige algen Chrysocromulina polylepis som drepte store mengder av dyr og fisker langs hele sør- og sørvestkysten av Norge sommeren 1988, var en direkte følge av dette.

Gjødselstoffene, også kalt næringsstoffer eller nærings- salter, deles inn i to grupper, nitrogenholdige stoffer og fos- forholdige stoffer. Hoveddelen av overgjødslingen kommer fra industrijordbruket, men andre viktige kilder til fosfor- og nitrogenforurensninger er kloakk, industriutslipp og luft- forurensning (sur nedbør). Av Norges 22 største byer er det bare syv som har kloakkrenseanlegg (1989). I de øvrige 15 byene går kloakken rett i sjøen. Kunstgjødselproduksjonen til Norsk Hydro på Herøya er også en stor utslippskilde. Oppblomstring av alger fører til oksygenmangel i vannet og livløs bunn.

Et annet miljøproblem som har blitt mye slått opp i media i det siste, er nedhoggingen av regnskog, for å få plass til plan- tasjer eller kvegfarmer og for å eksportere tømmer til utlandet. Tropisk tømmer er som regel hardt og regnes som edelt trevirke. Det brukes mye i møbler, parkett, panel, papir og finerplater. Når regnskogene blir hogget ned, blir klimaet tørrere, og mange steder blir det ørken. I Panama er nesten all regnskogen hogd ned og der er nedbøren blitt redusert med 40 centimeter i året siden 1930-årene. Et annet problem som oppstår når regnskogen forsvin- ner, er at det finnes ingenting igjen som kan stoppe regnet. I Bangladesh er store deler av regnskogen hogd vekk, og der er det nå stadig store flomkatastrofer. Et annet og kanskje større problem som oppstår, er at når det blir mindre trær, opptas det mindre karbondioksid i plantene (fotosyntese). Karbondioksid er jo, som tidligere nevnt, en av de gassene som forårsaker "driv- huseffekten" og fortynner ozonlaget.

Utslipp av stoffer fra industri, forbrukere og jordbruk som i små mengder kan få katastrofale følger for mennesker, dyr og planter, blir til stadighet sluppet ut i naturen. Dette er også et stort miljøproblem. I industrien blir det laget mange stoffer som ikke finnes i naturlig tilstand. Når disse stoffene blir sluppet ut i er det ingen som helt sikkert hva som skjer med jorda vår. Forskere snakker om titusentalls stoffer som er far- lige for naturen. Noen av stoffene som KFK-gass, insektgiften DDT, plaststoffet PCV, brannslukningsmidlet halon og dioksiner er bare noen av de stoffene som forskerne vet at er svært vanskelige å bryte ned til ufarlige stoffer, likevel blir disse sluppet ut i naturen sammen med alle de andre farlige stoffene. Man vet at mange av disse stoffene er akutt giftige eller at de er kreft- fremkallende eller DNA(arvestoff)-ødeleggende på linje med radio- aktiv stråling. Skadene er størst hos de dyrene som er øverst i næringskjedene (som regel store pattedyr og mennesker). En virus- sykdom utryddet en stor del av kystselen i Nordsjøen sommeren 1988. Forskere fant store mengder av klorforbindelsen PCB (et produkt som nesten kan brukes til like mye som KFK) i fettvevet til de selene som først ble rammet av sykdommen. Man regnet med at det var en sammenheng mellom sykdommen og innholdet av PCB i selene.

De miljøproblemene som er nevnt ovenfor er antakelig de verste, men langtifra de eneste miljøproblemene vi har å gjøre med. Men heldigvis har folk begynt å forstå at vi må stå sammen mot denne trusselen mot vår eksistens. Bare da kan vi få reddet jorda før det er for sent.

Stig Edvartsen 1b - 15/10 1990 - Horten Gymnas. Kar: 6