Nasjonalsosialismen, eller nazismen, var en politisk bevegelse som oppstod i Tyskland etter andre verdenskrig. Partiet NSDAP (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei), med Adolf Hitler som lederskikkelse siden 1921 (Dypvik, 2021b), overtok makten i 1933 og omdannet Tyskland til et totalitært, militaristisk og antisemittisk diktatur (Simonsen og Thorsen, 2020). 

Hvordan var det mulig at en av Europas fremste kulturnasjoner, hvor noen av dens innbyggere hadde bidratt med fremragende ytelser innen litteratur, kunst, vitenskap og filosofi, kunne akseptere og støtte et menneskeforaktende regime som etter hvert ble hovedårsaken til de enorme lidelsene som andre verdenskrig medførte? Problemstillingen som denne fagartikkelen skal undersøke, er årsakene som førte til nasjonalsosialismens framvekst i Tyskland i mellomkrigstiden, med spesielt fokus på sammenhengene mellom disse årsakene. 

Første verdenskrig ble avsluttet med våpenstillstand i november 1918. Noen få dager i forveien hadde den tyske keiseren abdisert, og den nye tyske republikken (‘Weimarrepublikken’) ble utropt (Tøllefsen, 2021). Versaille-traktaten var en fredsavtale som ble inngått i juni 1919 mellom Storbritannia / Frankrike / Italia / USA med flere på den ene siden og Tyskland på den andre siden (Brazier, 2021). Tyskland deltok ikke i forhandlingene og ble tvunget til å akseptere knallharde betingelser. Skylden for krigen ble utelukkende lagt på Tyskland og dets allierte. Elsass-Lothringen ble overført til Frankrike og Vestpreussen/Oberschlesien til Polen. Tyskland mistet sine afrikanske kolonier. Den tyske hæren fikk en øvre grense på 100 000 soldater, marinen ble begrenset til 15 000 soldater. Rhinlandet ble demilitarisert og delvis okkupert. Erstatningssummen for krigsskader ble satt til 269 milliarder gullmark (tilsvarende 96 000 tonn med gull), men nedjustert til 132 milliarder gullmark allerede i 1921. 

Avtalen ble i Tyskland omtalt som «skammens fred» (Brazier, 2021, avsnitt Reaksjoner, betydning og ettertiden) og førte til stor forbitrelse hos mange tyskere, spesielt hos tyske nasjonalister, men også på den politiske venstresiden. Mange forbandt den vanskelige økonomiske situasjonen i etterkrigsårene (inflasjon, lave lønninger, høye priser, arbeidsledighet, skatter) med de store finansielle belastningene som Versaille-avtalen medførte. Alle disse aspektene ble senere utnyttet for fullt i nasjonalsosialistenes retorikk og propaganda.

Weimarrepublikken, oppkalt etter byen hvor republikkens grunnlov ble vedtatt i august 1919, var et ustabilt system med store økonomiske og politiske utfordringer (Tøllefsen, 2021 og Scriba, 2014b). Weimarrepublikken endte med Hitlers maktovertakelse i 1933.

Republikken startet med revolusjonslignende tilstander i mange tyske byer mot slutten av 1918. Marxistiske grupperinger ønsket å opprette en ‘rådsrepublikk’ etter sovjetrussisk forbilde; sosialdemokratene deltok først i disse rådene, men ønsket etter hvert en demokratisk styringsform og fikk støtte fra den tyske hæren. Sosialdemokratene vant det første parlamentsvalget i januar 1919 med 37,9% av stemmene (se vedlegg 1). Kommunistiske opprør ble i løpet av 1919 slått ned av militære styrker. 

Weimarrepublikkens grunnlov hadde en del svakheter, spesielt valgsystemet, som førte til mange små partier og stadige regjeringsskifter, totalt 16 skifter i 14-års-perioden 1919-1933 (Scriba, 2014b). Grunnloven ga også presidenten makt til å fjerne kansleren, og ga presidenten nærmest diktatorisk makt i unntakstilstander; NSDAP skulle senere benytte disse problematiske elementene i maktovertakelsen i 1933 (Tøllefsen, 2021).

På 1920-tallet kjempet de skiftende tyske regjeringene mot store økonomiske og sosiale problemer i landet, og måtte samtidig forsvare seg mot stadig mer aggressive verbale angrep og kuppforsøk fra ytre venstre og fra Hitlers NSDAP, som beskrevet mer utførlig i neste avsnitt.

Den tyske økonomien var altså etter første verdenskrig i en særdeles vanskelig situasjon som følge av krigens ødeleggelser, store krigslån og tunge krigsskadeerstatninger spesielt til Frankrike. I 1922/23 oppstod det hyperinflasjon som følge av den tyske regjeringens eksessive bruk av seddelpressen for å kunne betale erstatningene (Tøllefsen, 2021). Frankrikes okkupasjon av Ruhr-området i januar 1923 var en ytterligere ydmykelse for Tyskland og førte til enda større problemer for den allerede skadeskutte økonomien. Kuppforsøk i 1923 fra ytre venstre (kommunistene) og ytre høyre (Hitlers ølkjellerkupp i München) mislyktes. Men mange personer hadde mistet sine sparepenger i hyperinflasjonen, og tillitten til Weimarrepublikken var kraftig svekket i store deler av befolkningen (Scriba, 2014b).

Den økonomiske situasjonen forbedret seg noe etter at USA innvilget nye lån til Tyskland (Dawes-planen) i 1924. Men oppgangstiden ble kortvarig, og Wall Street-krakket i 1929 (Thomassen, 2021) førte til en verdensomspennende depresjon med konkursbølger, svikt i etterspørsel og massearbeidsledighet også i Tyskland. De viktige amerikanske kredittene uteble, og den tyske industriproduksjonen sank med om lag 40% fra 1929 til 1932. Samtidig økte antallet arbeidsledige i Tyskland fra 1,9 millioner i 1929 til 5,6 millioner i 1932, og armod og kriminalitet økte kraftig (Scriba, 2014a, se også vedlegg 2). Som følge av disse utviklingene opplevde kommunistene og i enda større grad NSDAP en kraftig vekst i velgertilstrømningen i parlamentsvalgene i 1930 og 1932 (Dypvik, 2021a, se også vedlegg 1).

Nasjonalisme er en av de store politiske ideologiene på 1800- og 1900-tallet, i konkurranse særlig med liberalismen/kapitalismen og kommunismen/sosialismen. Nasjonalsosialisme er en «aggressiv, rasebasert nasjonalisme» (Simonsen og Thorsen, 2020, i innledningen) som kjennetegnes i tillegg av ytterliggående antisemittisme og en mistillit til de demokratiske styringsformene. Nazismens ideologi var basert på tanken om at ett folk (det tyske) er bedre enn alle andre og at én leder - eller ‘Führer’ - skulle lede dette folket (HL-senteret, 2020). 

At denne ideologien ble omfavnet av mange tyskere i så stor grad, henger tett sammen med de første tre årsakene til nazismens framvekst, nemlig ydmykelsene etter første verdenskrig, ustabilt politisk system og svært krevende økonomiske og sosiale forhold. 

Nasjonalsosialismen forfektet en «konspirasjonsteoretisk anlagt antisemittisme, der jødene ble beskyldt for å arbeide planmessig for å undergrave tyskerne og den ‘germanske rasen’ med det siktemål å oppnå verdensherredømme» (Simonsen og Thorsen, 2020, avsnitt Ideologi). Sentral i denne sammenheng er dolkestøtlegenden hvor nazistene hevdet at en «jødisk konspirasjon hadde forrådt den tyske hæren» (Hatlehol, 2022, i innledningen) og ført til det tyske nederlaget i første verdenskrig. Nazismen hevdet «at det var jødene som undergravde den germanske rasen, både biologisk (som en ‘parasittisk’ rase), politisk (gjennom marxismen) og økonomisk (gjennom den internasjonale finanskapitalen)» (HL-senteret, 2020). 

At denne historiefortellingen i det hele tatt fungerte, henger sammen med den latente antisemittismen i deler av den tyske befolkningen både før og etter første verdenskrig (Scriba, 2015). Jødene utgjorde mindre enn én prosent av befolkningen, men ble av Hitler og hans meningsfeller utpekt som syndebukker for alt som var galt med økonomien og det politiske systemet.    

For å begripe nazismen må man ha en viss forståelse av ‘der Führer’ Adolf Hitler. En god måte å begynne på er å lese (deler av) hans autobiografi / propaganda- og kampskrift ‘Mein Kampf’ som ble utgitt i 1925 (første del) og 1926 (andre del) (Hatlehol, 2019). Boken er en voldsom hat-tirade full av radikale antidemokratiske, antisemittiske og antisosialistiske tanker, kombinert med en forherligelse av det tyske/ariske folkets overlegenhet og av krig som løsning for internasjonale konflikter. Tre eksempler skal illustrere ånden som gjennomsyrer boken (Hitler, 2019):

“Should the Jew, with the aid of his Marxist creed, triumph over the people of this world, his Crown will be the funeral wreath of mankind,…” (Hitler, 2019, side 69).

“… the capacity for creating cultural values is essentially based on the racial element and that, in accordance with this fact, the paramount purpose of the State is to preserve and improve the race; for this is an indispensable condition of all progress in human civilization” (Hitler, 2019, side 355).

“The territory on which one day our German peasants will be able to bring forth and nourish their sturdy sons will justify the blood of the sons of the peasants that has to be shed today” (Hitler, 2019, side 582).

Men hva vekket den fanatiske begeistringen i det tyske folket for denne personen og hans merkelige blanding av idéer? Hitlers evne til å holde teatralske, intenst emosjonelle taler som appellerte til dype følelser og lengsler i den tyske befolkningen, er en viktig del av forklaringen. Hitler var en kraftfull demagog (Dypvik, 2021a), fra gresk demagogos ‘folkeforfører’. Hitlers taler og opptredener var det viktigste verktøyet i nazistenes propaganda, som igjen var en viktig driver for nasjonalsosialismens framgang. Den tyske befolkningen var rådville og fortvilte etter nederlaget i første verdenskrig og den prekære økonomiske og sosiale situasjonen i følgeårene.  Stadig større deler av folket begynte å betrakte Hitler som Tysklands frelser som kunne «gjenreise et nytt ‘folkefellesskap’ på ruinene av det ‘mislykkede demokratiet’» (HL-senteret, 2020) og var villige til å underkaste seg hans vilje alt etter mottoet «Der Führer befiehlt: Glauben, gehorchen und kämpfen» (Føreren befaler: Tro, adlyd og kjemp) (Der Führer befiehlt, 1940). 

Nasjonalsosialismens framvekst kan ikke forklares uten NSDAPs propaganda, og propagandaen hadde ikke vært mulig uten massemediene. Spesielt radio og kino spilte en avgjørende rolle, i tillegg til den nasjonalsosialistiske pressen (Der Völkische Beobachter, Der Stürmer, etc.). Antall anmeldte radioapparater økte, for eksempel, i tidsperioden 1923-33 fra titusen til 5,4 millioner (Scriba, 2014b)!

Nazistene tok sterke visuelle virkemidler i bruk, som hakekors (Omland og Hatlehol, 2021) og hitlerhilsen (Hitlerhilsen, 2022). De klarte etter hvert å mobilisere sine tilhengere i store protestmarsjer mot det demokratiske systemet som ikke sjelden endte i gateslag med politiet eller kommunistiske grupperinger. Det avgjørende for nazistenes suksess var kombinasjonen av budskapet om den ariske rasens overlegenhet (som nok gjenopprettet den knuste selvtilliten til mange tyskere) og lidenskapen i fremføringen av budskapet. Befolkningen hadde ikke utviklet ‘immunitet’ mot massemedienes forførende kraft, og altfor mange lot seg begeistre av nazi-ideologien. 

Nazistenes propagandamaskin fungerte. Den politiske og økonomiske krisen i Tyskland hadde satt dype spor i det politiske landskapet og muliggjort nasjonalsosialistenes dramatiske fremgang i velgeroppslutning.  Som vist i vedlegg 1 vokste NSDAPs oppslutning fra 2,6% i 1928 til 18,3% i 1930 og 37,4% i 1932 (Deutscher Bundestag, 2022) NSDAPs framgang gikk mest på bekostning av andre partier på høyresiden, men også en del tidligere sosialdemokratiske velgere ser ut til å ha stemt for nazi-partiet. NSDAP var nå det langt største partiet i Tyskland, og veien til maktovertakelsen var vidåpen og kort.

For å oppsummere var det mange sterke krefter i sving i det tyske samfunnet som muliggjorde det nasjonalsosialistiske diktaturet. Ingen av dem alene ville ført til nasjonalsosialismens framvekst, og det er trolig at alle årsakene som er beskrevet i denne artikkelen, måtte virke sammen for å føre Hitler og hans bevegelse frem til makten, med de katastrofale konsekvensene som denne maktovertakelsen fikk for befolkningen i Tyskland og for menneskeheten.

Litteraturliste:

Historiebok

Arnesen E. et.al. (2008) Arbeidsportal - Eldre og nyere historie. 2.utg. 2.oppl. Oslo: Det Norske Samlaget.

Brazier E. (2021) Versaille-traktaten Store Norske Leksikon. Tilgjengelig fra: https://snl.no/Versailles-traktaten (Hentet: 20. februar 2022).

Der Führer befiehlt (1940) [digitalt fotografi], Reichspropagandaleitung. Tilgjengelig fra: https://digitalcollections.hclib.org/digital/collection/p17208coll3/id/1291/ (Hentet: 24. februar 2022).

Der Stürmer (2022). Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Der_Stürmer  (Hentet: 24. februar 2022).

Deutscher Bundestag (2022) Reichstagswahlergebnisse und Mandate in der Weimarer Republik. Tilgjengelig fra: https://www.bundestag.de/resource/blob/190456/f8d637d1039a06a614cff0264f8b5d10/reichstagswahlergebnisse-data.pdf (Hentet: 21. februar 2022).

Dypvik A. S. (2021a) Adolf Hitler, Store Norske Leksikon. Tilgjengelig fra: https://snl.no/Adolf_Hitler (Hentet: 21. februar 2022).

Dypvik A. S. (2021b) NSDAP, Store Norske Leksikon. Tilgjengelig fra: https://snl.no/NSDAP (Hentet: 21. februar 2022).

Hatlehol G. (2019) Mein Kampf, Store Norske Leksikon. Tilgjengelig fra: https://snl.no/Mein_Kampf (Hentet: 21. februar 2022).        

Hatlehol G. (2022) Dolkestøtlegenden, Store Norske Leksikon. Tilgjengelig fra: https://snl.no/dolkestøtlegenden (Hentet: 20. februar 2022).

Hitler A. (2019) Mein Kampf (My Struggle) Unexpurgated Edition. Oversatt til engelsk fra: Mein Kampf av ukjent oversetter, 83.utgave Mumbai: Jaico Publishing House.

Hitlerhilsen (2022). Tilgjengelig fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Hitlerhilsen (Hentet: 23. februar 2022).

HL-senteret (2020) Den tyske nazismen. Tilgjengelig fra: https://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/bakgrunn/ideologi/den-tyske-nazismen.html (Hentet: 24. februar 2022).

Omland A. og Hatlehol G. (2021) Hakekors, Store Norske Leksikon. Tilgjengelig fra: https://snl.no/hakekors (Hentet: 23. februar 2022).

Scriba A. (2014a) Die Weltwirtschaftskrise. Deutsches Historisches Museum, Berlin. Tilgjengelig fra: https://www.dhm.de/lemo/kapitel/ weimarer-republik/industrie-und-wirtschaft/ weltwirtschaftskrise.html (Hentet: 25. februar 2022). 

Scriba A. (2014b) Weimarer Republik. Deutsches Historisches Museum, Berlin. Tilgjengelig fra: https://www.dhm.de/lemo/kapitel/weimarer-republik (Hentet: 25. februar 2022). 

Scriba A. (2015) Antisemitismus. Deutsches Historisches Museum, Berlin. Tilgjengelig fra: https://www.dhm.de/lemo/kapitel/weimarer-republik/antisemitismus (Hentet: 25. februar 2022). 

Simonsen K.B. og Thorsen D.E. (2020) Nazisme, Store Norske Leksikon. Tilgjengelig fra: https://snl.no/nazisme (Hentet: 19. februar 2022). 

Thomassen E (2021) Wall Street-krakket i 1929, Store Norske Leksikon. Tilgjengelig fra: https://snl.no/Wall_Street-krakket_i_1929 (Hentet: 22. februar 2022).

Tøllefsen T.O. (2021) Weimarrepublikken, Store Norske Leksikon. Tilgjengelig fra: https://snl.no/Weimarrepublikken (Hentet: 20. februar 2022).