Genmodifisering av mat er et meget omdiskutert emne verden over. Meningene er motstridene og selve kjernen i saken er så mangt. Ukjente og kjente bivirkninger er helt klart et viktig tema, men også etikken bak det hele berører mange. Å genmmodifisere mat går kort fortalt ut på å forandre arvestoffet hos dyret eller planten som skal bli til matvare. Med andre ord kan man da produsere de beste tomatene, de mest motstandsdyktige agurkene, og de største oksene. Det er jo klart at dette vil kunne hjelpe til å motvirke hungersnøden vi står ovenfor i verden i dag. Men det finnes ulemper også, ulemper av rimelig stort format.

Mer mat. Bedre mat. Sunnere og mer næringsrik mat. Alt dette høres jo nesten for godt ut til å være sant, og det er nettopp det, det kanskje er. Man vet nemlig ikke hva de langsiktige bivirkningene av genmat er. Forklaringen på dette finner vi i at denne vitenskapen rett og slett ikke har eksistert lenge nok til at slik kunnskap forekommer. Det må også nevnes at det allerede er påvist bivirkninger hos enkelte genmodfiserte produkter. Det er bl.a. er oppdaget kreftfremkallende stoffer i melka hos visse genmodifiserte kuer, og genmat kan også føre til ekstra sterk allergisk reaksjon hos personer som sliter med dette. Men så langt som utviklingen har kommet i dagens teknologi, er jeg nesten bombesikker på at disse fysiske ellementene kan forandres til det bedre i fremtiden.

Så da står vi igjen med det mange mener er den viktigste siden av saken- den etiske. Relegionene er en av de partene som strider mest mot genmodifisering av mat, og alt annet innen dette teamet generelt. De mener det er uetisk å forandre på naturen, at man heller skal la den forbli slik Gud(eller andre religioners gudeskikkelse) skapte den. Skaperverket er hellig og ikke til å leke med. Så har man også de som, uavhengig av religion, synes det er feil å genmodifisere planter og dyr. De synes det er etisk uriktig å la, spesielt dyrene, lide under slike forferdelige forhold de faktisk må, bare slik at vi skal få mer mat på bordet. Men så finnes det også personer som mener at ofring av dyr og planter er en nødvendighet hvis det betyr at man kan bekjempe bl.a hungersnød og kostholdssykdommer. Mange av disse mener også religionene bruker etikk som et skalkeskjul mot all den nye vitenskapen, som er med på å motbevise deres rosemalte ”Gud skapte alt” teori. De er standhaftige tilhengere av at ettersom mennesket har vært så heldige å få kunnskapen i gave, så må denne tas bruk når dette er en nødvendighet. Man må legge det etiske til side når det dreier seg om å redde menneskers liv, og når alt kommer til alt mener de at sin teori er etisk riktig. Det kjente utrykket ”målet helliggjør midlene” er en betegnelse som passer deres fremgangsmåter godt.

Som du ser florerer det med ulike meninger om genmodifisering av mat. Ulemper ved saken finnes så absolutt, og spørsmålet er om disse er mulige å gjøre noe med. Når det gjelder det fysiske, altså bivirkninger og plager for de involverte, skulle det med dagens teknologi, forundre meg om ikke noe kunne bli gjort. Når det derimot gjelder det etiske, kommer det nok bare an på hvilket ståsted man velger å ta. Er viktigst for deg at gud ikke blir spottet, eller at man kan bekjempe hungersnød? Svaret sier seg egentlig selv, og det ville vært synd å oppgi noe så positivt som dette bare p.g.a. noen udokumenterte skikkelser som enkelte mennesker finner naturlig å tro på. Som du sikkert har skjønt utifra denne konklusjonen er vår gruppe positivt innstilt til genmat, men vi tar selfølgelig forbehold om at de negative sidene ved saken ikke bare blir bedret, men rett og slett visket bort. Vi må da spesielt presisere at slike forhold som vi bl.a. ser i Belgia, med ”hormon-okser” som åpenbart har det forferdelig, tar vi sterk avstand fra. Når man snakker om etikk i denne saken, er det dette som etter vår mening strider sterkest mot etiske retningslinjer, og må straks lukes vekk. Dette har vi stor tro på at vil kunne bli gjort, og ser frem til ekstra smakfulle, genmodifiserte tomater(og hva det nå måtte være) i fremtiden!

Belgisk blå: Slike forhold tar vi selvsagt stor avstand fra. Godteri (og mye annet) derimot, er bare bra.