Skolestil januar 1988; norsk hovedmål: Oppgave 4 Da Ludvig XIV, den senere "solkongen", så dagens lys i 1638, var fødselen blitt holdt tilbake i over en time med kunstige midler. Dette var for at stjernene skulle komme i en gunstig posisjon i de øyeblikket han ble født, slik at fødsels¬horoskopet kunne spå et langt og lykkelig liv. På denne tiden ble et fødselshoroskop sett på som et ytterst viktig og pålitelig dokument. Det ble satt opp av astrologer som hadde lang utdannelse og meget høy anseelse i samfunnet.

I dag vet vi at tjer­nenes og planetenes stilling i fødselsøyeblikket ikke har den ringeste betydning for den nyfødtes liv. Likevel finner vi at så godt som samtlige ukeblader og en hel del aviser inne¬holder horoskop i en eller annen form, og svá‘árt mange menne¬sker bekjen¬ner at de fullt og fast tror på dem. Dessuten vet enhver hvilket stjernetegn han er født i © mange går endog med et symol på det rundt halsen! Hvordan kan det ha seg at noe så uviten¬skapelig som horoskop og astrologi har en slik posisjon i vårt samfunn? La oss først se litt på astrologi. Det er i dag en kvasi©vitenskap som bedrives av mennesker over hele verden. Astrologene har studert bøker om hvordan stjer¬nene skal tydes og har gjerne fått undervisning av eldre mestre.

I vår del av verdendeler astrologene inn himmelen og året i tolv deler, stjerne­bildene i dyrekretsen. Det stjernebildet som er i en bestemt posisjon i de øyeblikket man blir født, er ens stjerne¬tegn. Det kan for eksempel være Krepsen eller Vannmannen. I tillegg har det betydning hvilken posisjonÜr Solen, Månen og de fem planetene har. (Joda © de finnes minst ni planeter i Sol¬sys¬temet, men astrologien er ikke helt "up to date". Den tar heller ikke hensyn til at stjernekonstellasjonene forandrer seg med årene.)

På grunnlag av dette kan en astrolog lage et fødsels­horoskop som forteller om den nyfødtes karakteregenskaper og fremtidige liv. Mange men­nesker livnæer seg den dag i dag på å selge slike horoskop privat. Imidlertid er det en annen type horoskop som vi kommer mest i kontakt med, nemlig de som finnes i ukeblader og aviser. I noen tilfeller blir leseren gjort uttrykkelig oppmerksom på a en kjent og erfaren astrolog står bak horoskopet, andre steder er man ikke fullt så åpne om den saken. Ukeblad­horoskopene inne¬holder som regel et avsnitt for hvert stjernetegn, og under sitt eget tegn kan man lese hva som vil skje en i den næmeste fremtid og hva man bør gjøre eller ikke gjøre for å få det så bra som mulig. Opplysningr om ens karakter¬egenskaper, tanker og følel¬ser hører også med.

Ved å studere et slikt horoskop vil man finne ut at inn¬delingen i tolv stjernetegn er overflødig og ganske tilfeldig. Hele innholet gjelder stort sett for alle. Blant annet vil det lønne seg å følge tipsene om hva man bør foreta seg for å oppnå eller unngå noe selv om man ikke leser under riktig stjerne­tegn. Dette er rett og slett fordi slike tips er gode, allmennyttige råd. I blant grenser det imidlertid til det latterlige, som for ek¬sempel: "Væ på vakt mot å ta gale beslut¬ninger" i angitt periode...

Ukebladhoroskopene inneholder også en del forutsigelser om fremtiden, og jeg synes det ser ut til at disse bygger på samme prinsipp som de gode rådene: Alt gjelder for alle. En gjen­ganger er: "Du har en spen­nende uke foran deg." Frem­tiden er vel alltid spen­nende...

Enkelte ganger finnes det imidlertid noen relativt hånd­faste spådommer. Disse slår selvsagt til i enkelte tilfeller, men ellers regner man dem under den tillatte "tabbekvoten". Når det gjelder beskri­velsen av karakteregenskaperog lignende, som man ofte finner i horoskopene, bæer også disse preg av å væe allmenngyldige. Jeg mener for øvrig å ha regi¬strert at positive egenskaper omtales adskillig oftere enn negative © det er med andre ord smiger vi står overfor. Hvem liker ikke det? Dette at horoskopspaltene bringer gode råd for alle, kan væe en årsak til deres popularitet i dag. I en tid hvor mengden av muntlig kommunikasjon ikke lenger er hva den var, er det mulig at det eksisterer et behov for slik formidling av visdom. Dette gjelder kanskje sælig områder hvor menneskene ikke er spesielt å¬pne © først og fremst slikt som kjælighet og sex, som jo har en frem­tredende plass i mange ukebladhoroskop. La oss tenke oss en tilfeldig ungdom i middelalderen. En varm dag under blå himmel lener han seg sliten mot en gammel, knirkende skigard og skuer utover den gule, modne havren som snart skal høstes. Han plukker opp et tynt strå og tenker at li¬vet egentlig er ganske kjedelig. Enhver dag er en annen lik, og hans liv ser ut til å bli en god kopi avÜr . Ü.farens og bestefarens.

I vårt samfunn, derimot, vet vi aldri hva fremtiden bringer. Verden er i stadig for¬andring, og før vi vet ordet av det, kan den væe ødelagt. Her tror jeg vi står ved en annen årsak til horoskopenes popularitet: Mange har et behov for å vite © eller for å tro at de vet © noe om morgendagen. Og jo sterkere behov vi har for å tro noe, jo lettere har vi for å slå av vår kritiske sans.

Når vi først er inne på de forskjellige sider ved dagens samfunn, kan det også væe en idá‚á å trekke frem følgende: Vitenskapen har i dag kommet så langt at svarene på menneske¬hetens urgamle gåter i mange tilfeller står tindrende klart for oss. Man får inntrykk av at verdens­bildet er helt rasjonelt og matematisk, og det er ikke sælig plass til funderinger og overtro. Her er det rom for opprør! I dag ser vi at religionene næmest opplever en renessanse mange steder i verden og dessuten at nye retninger vokser frem. Mysti­sisme er et sentralt begrep, og astrologien passer inn i dette mønsteret. Konklusjonen på det hele ser ut til å væe at de som står bak ukebladhoroskopene, er de rene bløffmakere. Jeg kan tenke meg at en del horoskop­forfattere er klar over det jeg til nå har fortalt og vet at det de produserer, ikke har noe med virkeligheten å gjøre. På den annen side finnes det sikkert også "seriøse" astrologer som tar sitt fag alvorlig og som selv tror på astrologien. Produktet er i alle fall det samme.