Hvordan bør Norge forholde seg til asylsøkerne? Dette finnes det sikkert mange forskjellige meninger om, og jeg vil her ta for meg noen av dem.

Hva er en asylsøker? En asylsøker er en politisk oppvigler og forbryter i sitt hjemland som må flykte på grunn av terrorvelde eller på grunn av sine meninger mot regimet. Hva har så disse eksotiske elementene her i lille Norge å gjøre? Jo, de kommer for å søke beskyttelse mot disse farlige lederne som herjer i hjemlandet. Men hvorfor kommer de til Norge? De fleste kommer vel til Norge fordi de hører hvor høy levestandard vi har i forhold dem, og hvor lett det er å innbille norske myndigheter at de virkelig er asylsøkere. Det er nemlig ikke alle som er det, og disse har ingen krav på oppholdstillatelse i vårt kjære fedreland, men ofte tar behandlingen av søknadene til asylsøkerne så lang tid, at selv om det viser seg at de ikke er asylsøkere, men bare vanlige innvandrere eller flyktninger, så får de oppholdstillatelse her i landet på humanitært grunnlag. Heldigvis er tøylene nå strammet av myndighetene slik at det blir vanskeligere å komme seg inn i landet. Hvis det hadde fortsatt slik som det var før, ville vi blitt oversvømmet av innvandrere. En måte å unngå at man får for mange flyktninger og innvandrere istedenfor asylsøkere, er å gå veien gjennom FN. Der har de lange køer med asylsøkere som bare venter på å få komme til et annet land, og man unngår de som prøver å snike i køen.

Det er jo fint at vi kan hjelpe noen som er i nød, men bør vi hjelpe dem til en hvilken som helst pris? Det sier seg jo selv at det blir ganske dyrt hvis vi skal ta imot asylsøkere. Når en asylsøker kommer til Norge, kommer vedkommende bare i de klærne han står og går i. Hvis han blir godtatt av de norske myndighetene, får han tildelt et sted å bo, ofte i de mer sentrale delene av de større byene. Hvis man ikke kan oppdrive noen bolig, innkvarterer de vedkommende på et dyrt hotell eller hospits.

Det er jo for galt at innvandrerne skal få disse bostedene helt gratis når det finnes så mange i vårt land som ønsker seg en egen bolig, men ikke kan finne noen. Man bør istedet bevilge innvandrerne et lån, som de må begynne å nedbetale så fort de får inntekt. De bør også måtte konkurrere med nordmennene om disse boligene, ikke bare få dem tildelt av en eller annen organisasjon.

Asylsøkerne kan som oftest ikke noe annet språk enn det de snakker i hjemlandet. Derfor må man skaffe en tolk, ofte en annen innvandrer, som har bodd i landet en stund. Når tolken forteller asylsøkeren om hvilke goder han har fått i dette landet, så vil selvfølgelig den nye også prøve å oppnå disse godene. Hvis Norge skal sitte og se på at store deler av våre skattepenger blir brukt til å heve levestandarden til innvandrerne, må vi være utrolig naive. Det vi må gjøre, er å fortelle innvandrerne hva de kan oppnå ved hardt arbeide. Vi må få dem til å innse at så lenge de krever samme levestandard som oss nordmenn, med en gang de kommer over grensen, vil nordmennene begynne å mislike dem. Vi må forklare dem deres rettigheter, og fortelle dem at det ikke er alle nordmenn som får oppfylt alle sine rettigheter pga resursmangel. Det kan derfor hende de må vente ganske lenge før de får oppfylt kravene sine.

Asylsøkerne har hørt om vårt gode utdanningssystem, og når de kommer hit vil de gjerne skaffe seg en god utdannelse, akkurat som mange andre nordmenn. Skal vi så slippe dem rett i på skolebenken etter at de har lært seg norsk? Noen mener nok at de må likestilles med andre nordmenn, men man må jo ta i betraktning at nordmenn har jo vært med på å betale og bygge opp undervisningssystemet. Det har ikke asylsøkerne. Derfor tror jeg det ville være en god ordning om man først fylte plassene med nordmenn, og deretter lot de resterende plassene gå til innvandrerne. Det er jo tross alt oss selv vi må tenke på først. Men hvis det er noen virkelig begavede utlendinger blant de søkende, bør de slippe inn før norske søkere. Disse kan være gode å ha for vårt næringsliv.

Når det gjelder arbeid, så konkurrerer asylsøkerne med nordmennene om arbeidsplassene. Det finnes jo enkelte arbeider som nordmennene ikke vil utføre, og da er det jo fint å ha en gruppe som villig tar seg av dette arbeidet.

Hvordan skal vi forholde oss til disse nye folkenes kultur og religion? Kulturen får de vel ha for seg selv, bare de ikke begynner å kreve pengestøtte, og når det gjelder religionen så skulle det ikke være umulig å finne likesinnede her i landet fra før. Men ingen religionssamfunn bør få støtte i det hele tatt. De bør klare seg på egenhånd og prøve å finne en måte å finansiere virksomheten på.

Hvordan bør så Norge forholde seg til asylsøkerne? Man bør hjelpe de som virkelig er asylsøkere, men man bør heller gå gjennom FN for å avlaste køen der, istedenfor å ta inn alle disse snikerne. Går man gjennom FN, så er det jo også større sjanse for at man virkelig får tak i en asylsøker.