«29.800 uten skoleplass til høsten.»

«5,65 i karaktersnitt for å komme inn på medisinstudiet.»

«Karakterer, porten til studier.»

Denne typen avisoverskrifter blåses med jevne mellomrom opp i avisene. Er virkeligheten så ille? Er det bare vellykket ungdom med flotte karakterer som lykkes i livet? Skal ungdomstiden bestå av endeløse år med hodet bøyet over lærebøker, mens man pugger årstall og gloser til utallige prøver? Er det slik ungdom Norge trenger?

Det er ofte om våren denne typen skremselsartikler ses i avisene. Det er da 9. klasse elevene på ungdomsskolen tar sine avgjørende valg for videre utdanning. På denne tiden er løpet som regel allerede kjørt. Det største grunnlaget for årskarakterene er allerede lagt. Derfor er overskrifter og artikler av denne typen mer med på å skremme elevene. Ved skolestart viser det seg ofte at situasjonen ikke er fullt så ille. Likevel forsterker slike avisskriverier karakterpresset i skolen.
Konkurranse og mål å strekke seg etter er i utgangspunktet positivt. Men karakterpress kan også virke negativt inn på både den enkeltes holdning til skole og skolearbeid. Videre kan for stor vekt på karakterer også virke destruktivt inn på arbeid og samhold i klassen.

Den generelle læreplan ble vedtatt i 1993 og gjelder for både grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring. Intensjonene i planen er å utvikle barn og ungdom slik at de kan realisere seg selv på måter som kommer samfunnet til gode. Med andre ord at vi utvikler oss til «dugandes folk».Planen vektlegger et helhetlig menneskesyn. Skolen skal legge til rette
for at elevene utvikler et bredt spekter av kvaliteter, ikke bare på kunnskapssiden.Disse forskjellige sidene ved mennesket omtales som:

det meningssøkende mennesket
det skapende mennesket
det arbeidende mennesket
det allmenndannete mennesket
det samarbeidende mennesket
det miljøbevisste mennesket og
det integrerte mennesket.


Det oppfordres også til en mye mer helhetlig vurdering av en elevs kompetanse. Er da for stor fokusering på karakterer med på å få fram dette helhetssynet? Kan lærerne sette karakter på f.eks. samarbeidsevne? Hvordan vurderes
motivasjon? Hva er kreativitet?

Den norske skolen har lang tradisjon på vurdering i form av karakterer. I barneskolen er det ingen formell vurdering med karakterer, men i de siste klassetrinnene ble det etterhvert spennende å få en slags vurdering. F.eks. 18 riktige av 20 mulige. Man sammenlignet seg med de andre i klassen og fikk fort et inntrykk av hvor landet lå. Konkurransen, for noen
presset, var i gang.

Spennende var det å begynne i 7. klasse og å få «ordentlige» karakterer. Man maste på læreren i ett sett : «Hva fikk jeg? Hvor mange S’er ble det gitt? Fikk noen Lite Godt?» Det var det første året med karakterer og det var spennende.
Selvfølelsen økte når det gikk bra, men sank fort når man fikk dårligere uttelling. Hva man lærte var ikke alltid det viktigste. Konkurransen fortsatte. I 8. klasse dabbet kanskje både innsatsviljen og karakterpresset noe av. Det var ikke like viktig å få bra karakterer. I 9. øker presset drastisk. Selv om alle elever etter Reform 94 har rett til plass i videregående skole, vil det være konkurranse om plass på enkelte skoler og studieretninger. Her vil karakterer være et nødvendig grunnlag for tildeling av plass.

I de siste dagene har det vært mye snakk og skriving om karakterer i Oslo-skolene. Elevene skal ha rett til å få vite gjennomsnittskarakterene på de forskjellige skolene. Det blir en form for ranking av skolene. Hvor må man ha best karakterer fra ungdomsskolen for å komme inn? Hvor får man plass med dårligere karakterer? Er det sammenheng mellom gode karakterer og trivsel?

Karakterpress kan være med på å heve nivået i klassen. Konkurranse er også positivt. Det kan anspore en til å jobbe ekstra med oppgaver og med fag for å oppnå like god eller kanskje bedre karakter enn sidemannen. Selvtilliten kan øke. Men det kan også føre til at elevene blir mer egoistiske og opptatte av «markedsføre» seg selv. Gruppearbeid og prosjektarbeid er på full fart inn i den norske skolen. Det stilles krav til samarbeidsevne. Er elevene for opptatte av egne prestasjoner kan det bli problemer med å tilpasse seg gruppen. «Flinke» elever vil kanskje helst arbeide sammen med elever de selv anser som «flinke»? De vil unngå grupper eller elever som vanligvis får dårligere karakterer. Det er derimot ikke sikkert at resultatet stemmer med forutsetningene.

I en gruppe er det mange roller som skal fylles for å få til et best mulig resultat. Noen må være ledere, andre er nødvendige som konfliktløsere, kreative personer er bra og personer som står på og gjør grovarbeidet. En gruppe bestående av like mennesketyper som tenker likt og er på samme faglige nivå, er ikke alltid den gruppen som kommer fram til de mest
kreative resultatene. En sammensetning av forskjellige typer som har helt ulike utgangspunkt, kan komme fram til mye mer spennende resultater. Man har mye å lære av hverandre og man lærer kanskje mest av mennesker som er helt ulik en selv. Det er ikke heller alltid resultatet er det viktigste. Ofte kan selve prosessen være like lærerik. Det er også viktig å legge
vekt på at resultatet er et produkt av et fellesskap som man sannsynligvis ikke ville ha fått til på egenhånd. Det er derfor synd hvis karakteren er det som det fokuseres mest på.

Karakterer har likevel en viktig funksjon. Det gir eleven en pekepinn på hvor han/hun befinner seg i utviklingen innenfor et fag. Er man på rett vei? Har det skjedd en utvikling? Får man uttelling for innsatsen? Bør man jobbe mer innenfor et område?

Ute i arbeidslivet er det ikke behov for folk med bare toppkarakterer. Karakterene sier ikke alt om personen. De sier kanskje noe om hvor flink vedkommende var til å pugge og gjengi lærestoff. De sier ikke så mye om personens evner innenfor andre felt. Hvor godt klarer vedkommende å tilpasse seg forskjellige krav som stilles i jobben? Hvordan løses konflikter? Takler man uvante situasjoner? Samarbeider man godt med arbeidskollegaer?

Den helhetlige kompetansen vil aldri kunne komme fram bare ved hjelp av karakterer, men innenfor skole og utdanning er det vanskelig å finne et annet system som kan erstatte vurdering av elevenes innsats.