Mange aviser og ukeblad vier stor plass til "kjendis"- reportasjer, altså artikler som handler om berømte personer, eller kjendiser som de kalles. Disse reportasjene handler som oftest om kjendisene’s privat- og kjærlighetsliv. Ekteskaps- problemer i kjendisfamilier er absolutt det heteste temaet, men mer "koselige" emner, som hva kongefamilien gjorde i ferien og under diverse høytider, er også vanlig.

En ting som er veldig typisk for denne typen reportasjer er at de som oftest er VELDIG skandalepreget og overdevne. Hvis en "kjendis" blir sett offentlig med en person av annet kjønn, greier pressen straks å vinkle det slik at dette er "den nye flammen". Et vanlig virkemiddel er en sensasjonspreget over- skrift og ingress, men leser en teksten nøye skjønner man med en gang at det er ingenting unormalt med situasjonen beskrevet. Et bra eksempel på dette er et kjempeoppslag i Norsk Ukeblad om prinsesse Diana’s spisevegring. Reportasjen begynte med at en kunne føre bevis for at Diana hadde anoreksia, grunnen til dette var at hun hadde noen mørke flekker på tennene som kunne komme av at hun hadde kastet opp....

Et annet typisk trekk for disse reportasjene er at en samlet presse bestemmer seg for om en "kjendis" er "god" eller "ond". Hvis en "kjendis" faller i unåde hos pressen er alt han eller hun gjør galt og "umoralsk". I det siste er det "Fergie" som er blitt pressens mobbeoffer, alt som er galt i den Engelske kongefamilien er hennes feil, og hver uke blir hun framstilt med en ny kjæreste mens mannen hennes desperat prøver å redde ekte- skapet av hensyn til barna. Et eksempel på det motsatte er den norske kongefamilien, ALT de gjør er perfekt. I det siste er det Martha Louise som har vært favoritten, hver uke er det minst en artikkel om hvor flink, snill, prektig, søt eller hvor "alminnelig" hun er. Bare tanken på at hun kanskje skulle ha betalt arveavgiften på et par millioner kroner er så absurd at ukebladene ikke engang gidder å nevne det.

Den viktigste grunnen til at pressen regner denne typen reportasjer for godt stoff er rett og slett at de selger bra. Av en eller annen grunn er det hundre tusenvis av mennesker i Norge hvis høyeste ønske her i livet er å lese om hva de rike og berømte foretar seg. En annen viktig årsak at dette er veldig lett å skrive om, det er ingen som har muligheter for å sjekke om det som står på trykk er sant eller ikke så pressen står ganske fritt til å skrive hva de vil. I fjor var det en en artikkel i Hjemmet som handlet om hvordan kongefamilien hadde feiret julen, den eneste glippen var at artikkelen kom på trykk et par dager før julaftenen....

Min mening om denne formen for journalistikk skulle vel ha gått ganske klart fram ovenfor. Språket og virkemidlene de bruker er så primitivt og lett å gjennomskue at alle som ikke er flasket opp på Starlet, Romantikk eller lignende litteratur trekker på smilebåndet bare de ser overskriften.