Vi må forholde oss til realitetene. Vi ser i dag en kraftig økning i energibehovet. Verken fossilt brensel eller nye energikilder kan dekke det eksplosjonsartede behovet som venter oss inn i det neste årtusen. Enten vi liker det eller ikke, vil kjernekraft gi vesentlige energibidrag i de neste 50 til 100 år.

Framfor å snu ryggen til problemene, er det da ikke mer etisk å arbeide for å redusere skadevirkningene ved kjernekraft. Allerede i dag har teknologien kommet langt, videre satsning på teknologi er noe av det smarteste vi kan gjøre. Å stoppe denne utviklingen vil være det samme som å stoppe et framtidig teknologisk gjennombrudd for mennesket, f. eks vil kanskje den nye fusjonsmetoden snart innføres, som i prinsippet skal være mye tryggere enn dagens energiproduksjon i fisjonskraftverkene.

Selvsagt skal det også forskes på nye energiressurser, kun en tåpe ville si at kjernekraft vil eksistere i all framtid, men den dag i dag er det en utrolig viktig energiressurs her på jorda. Kjernekraft dekker omkring 40 % av jordas energibehov, et mirakel må til om vi skal kunne greie å bytte ut all kjernekraft med andre alternative energikilder de neste 20-30 årene, og jeg tror ikke på mirakler.

Framtidens kjernekraftverk vil være annerledes enn gårsdagens, spesielt på sikkerhetssiden. Det å sammenlikne med reaktorer av Tsjernobyl-typen blir som å vurdere dagens flysikkerhet ut fra mellomkrigstidens flyteknologi. Alvorlige konstruksjonsmessige mangler ble påpekt ved denne reaktortypen allerede på 1970-tallet, sier kjernefysikeren.

Energibehov er uløselig knyttet til krav til levestandard og vilje til å redusere forbruk. Skal for eksempel Kina opp på halvparten av det amerikanske energiforbruket per capita, betyr dette alene en økning på 40 % av verdens totale energiforbruk. Ifølge professorene er det to energiformer som kan bidra vesentlig til Kinas energivekst, nemlig kull eller kjernekraft.

Så lenge vi krever fortsatt økonomisk vekst og opprettholdt levestandard, blir det dobbeltmoralistisk å hevde overfor den tredje verden at «dere får ikke lov til å utvikle dere som oss». Med respekt for den tredje verdens selvstendighet, må deres valg skje uavhengig av vår velferd. I likhet med oss velger også fattige land med begrensede energiressurser den energiform som gir mest energi ut fra forutsetningene.

Altså er konklusjonen å satse mer på ny kjernekraftteknologi, de gamle risikokraftverkene må erstattes med nye, lagringsteknologien bør gjerne bli bedre og tryggere. På denne måten møter vi i morgendagens problemer, og ikke ved å støtte f. eks Greenpeace som ikke engang skjønner betydningen av ordet evolusjon.