Hva er et kjøpesenter? Hvilken betydning har den egentlig i det samfunnet vi lever i? Og ikke minst, hva er det som får oss til å reise lange strekninger, for så å tilbringe x-antall timer i et stort bygg, vi har kalt kjøpesenteret? Drar vi dit fordi vi finner alt vi trenger på samme sted? Eller kan det være at vi som handleløver er ut etter å tilfredstille våre behov, med nok et saftig bytte i vår triste hverdag? Med kjøpesenteret som arena er det åpent for mange muligheter…

Vi kan kalle et senter som består av minst ti forretninger, og med en salgsflate som samlet ikke er mindre enn 2000 kvadratmeter for et kjøpesenter. Men det er ikke slik at alle går rundt med målebånd, og måler opp arealer. Vi definerer ting ut fra våre erfaringer og kunnskaper. Videre blir det dannet forskjellige grunnlag for våre oppfatninger, i dette tilfellet av et kjøpesenter. Noen definerer det som et ”by rom” med tak eller et samfunn i miniatyr. Det eneste som mangler er trafikken og bilene. Det er et sted hvor varer omsettes, eller for enkelte ”drømmenes utstillingsvindu”. Det hele blir satt i et annet perspektiv, når man ser det ut  ifra et barns øyne. Der kan senteret bli betraktet som den enorme plassen, proppfullt av ukjente og rare mennesker. Det er et sted hvor det vrimler av spennende butikker, og med de kuleste leketøyene. Det er der det er best å holde seg fast i den trygge hånden til mamma, for å ikke gå seg vill. Barn opplever ofte å gå seg ville i store kjøpesentrer. De fleste finner foreldrene sine ganske fort, i motsetning til andre varer marerittet som en evighet.

Kjøpesentrer tiltrekker seg mange kunder når det har mange gode tilbud og kvaliteter. Det kan være et godt miljø, hyggelig betjening, fine omgivelser, populære butikker eller store og gratis parkeringsplasser. Mange synes det er praktisk å dra på kjøpesenteret, fordi man som regel får kjøpt alt man trenger under samme tak. Det er tidsbesparende, fordi man da ikke trenger å fly gatelangs etter de varene man trenger. Og ikke minst slipper man å bekymre seg for at parkeringsbilletten løper ut. Uansett hvordan været er, stiller man seg likevel optimistisk til en tur til kjøpesenteret. Der er det alltid godt og varmt, i tillegg er åpningstidene lange.

Når det er så mange butikker og restauranter i et kjøpesenter, blir det som regel mye søppel å kvitte seg med. Mange store kjøpesentrer investerer derfor mye ressurser til dette. Vi ser at det er rent og pent i fellesarealene i de fleste sentrer. Kunder som går rundt, skal føle at de trives og at det er hyggelig å være der. Vaktholdet (vaktmestere eller securitasvakter) passer på at kunder ikke skal møte på fylliker eller lasaroner. Siden det er et offentlig sted, skal ikke folk være redde eller havne i ubehagelige situasjoner. Omgivelsene, som består av ulike dekorasjoner og pynt, er konsekvent satt opp for å gi økt trivsel til folket. Ikke alle legger spesielt merke til disse små detaljene. De er på en måte blitt en helt naturlig del av kjøpesenteret. Men om man i så fall har et øye for slike ting, kan en oppdage dekorasjoner som jevnlig skiftes med årstidene, og de ulike høytider i året. Om høsten kan vi kanskje observere falske blader og kongler fra taket. Til forandring om vinteren, når snømenn og snøkrystaller av kreppapir henger og dingler ovenfra. Rundt juletider vandrer julenissen rundt og deler ut små gaver til barna. Store juletrær med julepynt preger byggets sentrum. Koselig julemusikk runger fra små høytalere, som er plassert i de fjerneste hjørner. Alt dette er med på å skape en trivelig atmosfære for alle besøkende i senteret. Og kanskje med en baktanke om å øke kjøpelysten blant folk flest.

Men i første omgang, hvilke hensikter har man når man bestemmer seg for å sette kursen mot kjøpesenteret? Svaret er ikke ensidig. Ikke alle har de samme hensiktene. Noen lidenskapelige forbrukere drar dit for å tifredstille trangen til å se. De kikker på varer uten intensjon om å kjøpe noe. Erfaringer viser i tillegg at folk ikke bare kikker på varer. De drar også dit for å se på andre mennesker. Vi er alle nysgjerrige vesener, vi studerer hva andre har på seg og dikter opp historier om hvilken type mennesker de kan være. Overalt i kjøpesenteret er det plassert små ”tilskuerbenker” som kundene kan sitte og hvile de slitne bena på. Noen bruker den offentlige arenaen til en sosial omgang. Man kan møte og bli kjent med nye mennesker. Dette kan være ganske spennende, mens andre foretrekker å holde seg anonyme. Anonymiteten som kjøpsentrene tilbyr, er en viktig kvalitet for mange. De liker å gå ut og handle, uten at noen vet hva de heter eller hvor de kommer fra. Mange synes derfor at det er irriterende når ekspeditørene hopper fram med engang du har kommet deg inn i butikken, og spør om du trenger noe hjelp.

De aller fleste drar til kjøpesenteret nettopp for å kjøpe. Det kan være alt fra mat, klær og verktøy til hamster, blomster og leketøy. Noen kan brenne opp lommeboka etter bare ett eneste besøk. Man kjører ofte hjemover med ett stikk av dårlig samvittighet etter å ha sløst bort halve lønninga på bare en dag. Det er så masse fint man vil kjøpe! Andre opplever en glede over å ha gjort et kupp der det har vært salg. Kvinner blir ofte glade etter at de har fått kjøpt noe fint. De reiser hjem og prøver plagget med noe som matcher, så reiser de tilbake til kjøpesenteret i håp om å gjenta kuppet! Venninner drar ofte sammen til kjøpesentrene for å handle klær. Det er viktig å få tilbakemeldinger, om man eventuelt skal kjøpe noe. Noen ganger oppstår det tilfeller, der unge har så lyst på ting de ikke kan betale for, da stjeler de varer i håp om å ikke bli oppdaget. Nasking av klær fra butikker for tusenvis av kroner er det blitt mye av. Men ikke alle utfører slike handlinger når man vil ha noe nytt. Det finnes ulike klesbutikker i forskjellige prisklasser. Ungdommer som vil være på moten, og som ikke har råd til å kjøpe de dyre klærne, har utviklet sin egen prosess. De går  vanligvis inn i de dyre merkeklær butikkene som for eksempel ”MANGO” for å se hva som er ”in”. Deretter drar de bort til en annen butikk med rimeligere prisklasse som ”Hennes&Mauritz”og finner en billigere kopi. Mange liker butikkene i kjøpesentrene fordi de ligger tett etter hverandre, og at de er litt større enn enkelt butikkene i byen. Vi føler oss ofte forpliktet til å kjøpe noe når vi går inn i mindre butikker med få kunder.

Folk bruker sentrene som noe mer enn bare et sted å handle eller se på varer. De blir brukt som faste møtesteder blant folk, både av gamle og unge. Mange pensjonister som har mye tid, er stamkunder i forskjellige restauranter eller kafeer i kjøpesentrene. Der sitter de i flere timer med en kopp kaffe og konverserer. Fordi de besøker kafeen nesten hver dag, er det ikke nødvendig for dem å kjøpe mye for å være der lenge. Etter hvert dannes det seg et  vennskapelig forhold mellom kundene og betjeningen. Det er alltid koselig for eldre mennesker å være på fornavn med de unge bak kassa. Mange ungdommer jobber i ulike butikker i kjøpesentrene. Et senter gir arbeid til ca. 300 mennesker om man teller med senterkontoret osv. For mange unge vil arbeid i slike forretninger gi gode attester til jobber, som krever salgerfaring i fremtiden.

Ungdommer er ofte ute i byen. For mange byvankere er kjøpesenteret deres andre hjem. De har sine faste møteplasser og favorittforretninger. Det kan for eksempel være Mcdonald’s restauranten, cd-butikken eller mobilbutikker. Flere unge har blitt hekta på spilleautomater som står plassert rundt i senteret. Det mange ikke tenker over, er at en del av pengene går til humanitære formål.

Vi møter ofte bekjente når vi rusler rundt på senteret hvor det er et aktivt folkeliv. Noen stiller seg skeptiske til å oppsøke kjøpesentrene, fordi de ikke liker å være ute blant folk. De synes det er stusselig at folk sitter på kafeer, dag ut og dag inn. Det er bare for ensomme mennesker som ikke har noe annet å ta seg til, mener de. Kjøpesentrenes tiltrekningskraft har økt sterkt de siste årene, og etter hvert blitt populære utfluktsmål. Vi er alltid velkomne til kjøpesenteret. Nå drar ikke familier på lørdagstur ut i skog og mark lenger. Vi  kjører med bil til et av regionsentrene og tilbringer dagen der. Har kjøpesentrene drevet oss vekk fra naturlivet?

Det sies at byer får sine ansiktsløftninger ved å bygge ut flere kjøpsentrer. Men er det ikke slik at for mange operasjoner, vil forverre effekten? Dette gjelder vel også kjøpesentrene, selv om den har fått en betydningsfull plass i folks hverdagsliv…

Les også "Holdninger til salgs": http://www.underdusken.no/html/2002/09/1445.php