Idet man runder åttende klasse støter man på spørsmålet ingen går utenom: ”Skal du konfirmere deg?”. Mange ender vel opp med svaret ”ja”. Men hvorfor gjør de egentlig dette? Er det virkelig for å få med seg lærdommen i kurset, (eller oppfølgningen av dåpen, som de kristne liker å kalle det) eller er det andre ting som lokker?

Jeg personlig tror mange gjør det for pengene. Hvilke penger? Dette spørsmålet ville de spurt seg for en del år tilbake. Da var det nemlig ikke som i dag, at mesteparten som konfirmerer seg håver inn haugevis av presanger. Nei, da var det om å gjøre å få mest festtelegram, som ble sendt med telegrafen. Så istedenfor å springe over til naboen og spørre hvor mange penger han fikk, var det telegrammene som ble telt. For penger var det ikke snakk om, skulle det være en gave, kunne det for eksempel være en lommebok, fyllepenn, eller en kanskje en slipsnål. Og er det virkelig rett å gi så store summer til konfirmanten som en del av oss gjør i dag?

Jeg tror ikke så mange tenker over hvor store summer det egentlig er snakk om, det liksom bare er, og er blitt sånn. Men må virkelig en presang koste tusen kroner for å bli verdsatt, kan man ikke lengre spikke en flymodell, og allikevel få et ”Tusen hjertelig takk”, uten en ironisk undertone tilbake? Ja, slik er det blitt i dagens samfunn, enten vi vil det eller ei. Men hvilke andre grunner kan det være til at så mange ungdommer velger å konfirmere seg? I mange familier tror jeg det rett og slett er en tradisjon, det er nesten ikke snakk om hva ungdommen selv vil.

Og for de som er heldige nok til å tilhøre en familie der det hviler et visst ansvar hos ungdommen, og han selv kan velge ja, eller nei. Hvis han endelig har valgt å konfirmere seg står det et nytt spørsmål for døren: ”Borgelig, eller kristelig?”

Hva er nå dette for noe da? Det er virkelig ikke vanskelig å bli forvirret. Borgelig, hva vil det si. Jo det er akkurat samme opplegg, men dette er det ikke kirken som arrangerer, men derimot, human etisk forbund. Det skal altså fungere som et alternativ til de som ikke føler seg ”kristen” nok til å konfirmere seg kristelig.

Så du skal ikke se bort i fra at en regntung torsdags kveld kommer en glup liten fjorten åring luskende ut fra rommet sitt, og spør moren, med lav stemme: ”Mamma, hvor er det mest penger å hente, i borgelig, eller kristelig konfirmasjon?”