I Norge fik vi kristelig konfirmasjon i 1736. Konfirmasjonen kom til Norge med inspirasjon fra tysk-evangeliske forbilder og den var en bekreftelse av den kristne dåp. Men etter at det norske samfunnet har vært i gjennom to verdenskriger, industrialisering og er i full gang med digitalisering, er det da en selvfølge at kristen konfirmasjon skal være den eneste formen for konfirmasjon?

Da konfirmasjon begynte i Norge var konfirmantene, som nå, 15 år gamle, men utgangspunktet deres var litt annerledes. Konfirmantene i 1736 og utover til godt ut på 1900-tallet ble etter konfirmasjonen erklært voksne, og de ble sendt ut i arbeidslivet (gutter) eller giftet bort (jenter). Sammenlignet med i dag var mye større deler av samfunnet kristne på den tiden. Dette gjorde det til en selvfølge at konfirmasjonen skulle foregå i kirken. Når vi nå har beveget oss inn i år 2000 er hele poenget med konfirmasjonen sterkt svekket, og vi har fått nye alternativer til konfirmasjonen.

Human Etisk Forbund startet opp med ”borgerlig konfirmasjon” i 1951. De første borgerlige konfirmantene feiret, etter å ha gjennomført et kurs i etikk, sin avsluttende ungdomsfest i Universitet i Oslo. Dette var det første og til nå eneste alternativet til kristelig konfirmasjon. Det viser seg at i Stavanger velger flere og flere borgerlig konfirmasjon i stedet for kristelig. Og det er ikke å legge skjul på at flere burde ha gjort det, eller kanskje ikke stått konfirmasjon i det hele tatt. Grunnen til dette er at store deler av ungdommene som velger kristelig konfirmasjon gjør det på grunn av press fra familie. Det finnes mange eksempler på ungdommer som velger kristelig konfirmasjon fordi de blir lovet flere eller større gaver. Det er kanskje dette med gaver som er problemet med dagens konfirmasjon. Det spekuleres ikke lengre i om hva konfirmanten skal begynne å jobbe med eller hvem hun/han skal gifte seg med. Nå spekuleres det i hvor mye penger konfirmanten får. Og ryktet sier at kristelig konfirmasjon er mest gunstig for lommeboken. Grunnen til dette er at de som gir de store gavene er eldre mennesker. Eldre mennesker har vokst opp med kirken knyttet mye nærmere til seg og de ønsker å bringe den tradisjonen de har vært med på videre. Selv om de kanskje ikke er så kristne kan de føle at det de var med på som unge er noe de vil føre videre. Det er jo først og fremst de unge i dag som bryter ut av kirken mens det er de eldre som gir gavene. Dette kan gjøre det lettere for kirken å føre noen ekstra navn i registeret.

Kirken har også den fordelen at de når lettere fram til fremtidige konfirmanter gjennom skole, idrettslag og media. Human Etisk Forbund kan selvfølgelig også gjøre dette, men det er vanskeligere for dem fordi de ikke har så mange medlemmer. Og dermed ikke samme gode økonomi som kirken. Når vi er inne på dette med penger skal det også sies at det koster penger å konfirmere seg borgerlig, men i kirkener det gratis. Hvor stor betydning dette har for hver enkelt kan variere.

Når vi ser på situasjonen som den er i dag er det flere som mener at borgerlig konfirmasjon er en dårlig kopi og at kristen konfirmasjon burde være er det eneste alternativet til konfirmasjon. Men er dette riktig?

Konfirmasjonen var først og fremst en kristen handling. For mange er slike ritualer viktig. De gir dem en følelse av at noe er fast. Mange mennesker liker godt at det er en form for tradisjon og orden i en ellers uordnet værdag. Slike ritualer som konfirmasjon vil også skape en følelse av tilhørighet i samfunnet.

Når noen skulle skape et alternativ for den kristne konfirmasjonen burde de ikke ta det som er tradisjon og pynte på det for bare å gjøre det lettere spiselig. Hvis poenget med å starte borgerlig konfirmasjon eller noen annen form for konfirmasjon var å lage det samme uten at det skulle være i kirken burde det ses på som tyveri. Dersom ønsket var å ha et alternativ til kirkelig konfirmasjon ville det eneste naturlige alternativet være å ikke konfirmere seg. Men de som ønsket en annen form for konfirmasjon burde innføre et nytt ikke kirkelig rituale. Human Etisk Forbund kunne for eksempel kalle sitt alternativ for et ”bli voksen kurs”. Det burde heller ikke legges opp parallelt med den kristne konfirmasjonen. Men kanskje i oktober eller november.

Slik borgerlig konfirmasjon er i dag legges det opp parallelt med kirkens konfirmasjon og det forklares om og om igjen at det er konfirmasjon bare ikke i kirken. Til og med under hovedtalen på Ungdomsfesten fortelles det om borgerlig konfirmasjons forhold til kirken. Det hele blir som en kamp mot kirken, et forsøk på å bryte ned kirkens tradisjoner. Det burde jo ikke være slik at borgerlig konfirmasjon som ønsker å bli likestilt med kristelig prøver å bryte ned kirkens konfirmasjon for å fremme sin egen. Dette er et prakt eksempel på dobbelmoral. Men ungdommer burde ha muligheten til å velge andre alternativer enn bare kirken sitt. Det er klart at det kreves mer av ungdommen som velger utenom det enkle og normale kirkelige alternativet, kanskje noe mer enn hva vi kan forvente av en 15 åring. Kirken som har så stor innflytelse burde være mer kresne med hvem de lar konfirmere seg i kirken. Slik det er i dag stilles det ingen krav til at konfirmantene tror på Gud. Konfirmantene burde blitt forklart fra dag en at hvis de ikke trodde på Gud og var kristne så hadde de ingenting de skulle gjort i kirken. Hvis dette hadde blitt innført ville du ha sett en sterk reduksjon på antall kristelige konfirmanter.

Alderen på konfirmantene burde også settes opp slik at ungdommene er mer klare for å utføre det valget de må ta. Personen som skal ta valget bør få bedre tid på seg til å finne utav hva som er viktig for den og hva som ikke er viktig. Personen bør ha bygget opp en psyke som gjør det lettere å trosse familien. En 15 åring har normalt ikke denne selvtilliten. Konklusjonen er at konfirmasjon utelukket burde være en kristen handling, men at Human Etisk Forbund og andre burde lage et alternativ som skiller seg klart fra kirken og ikke ha noen sammenheng med den. De burde lage sine egne nye ritualer og tradisjoner uten å ødelegge kirkens, slik at kirkens ritualer blir beholdt.