Jeg brenner for rettferdighet og ikke minst for fred i verdenen. Jeg brenner for at alle skal ha det bra.

Som mitt mott "Har du det bra så har jeg det bra".

Jeg personlig mener at muligheten til å bli kvitt krig og elendighet i hele verden absolutt er til stede. Det eksisterer et lys i enden av denne mørke og fryktingytende tunnelen. Men skal det lyset være innen rekkevidde så må man jobbe hardt og målrettet i lang, lang tid. Alle land og mennesker må være villige til å hjelpe til. Vi må bruke en del av ressursene vi har og ta utfordringen på strak arm med den rette innstillingen og positivitet.

De landene jeg mener må hjelpes mest er selvsagt de usannsynlige fattige U-landene. Verdensdelen Afrika er blant en av de store utfordringene vi har foran oss som må overvinnes. En viktig faktor får å klare dette er å endre på vår tankegang. Vi må gå inn i oss selv å endre på vår smakløse tankegang. Vi må lytte til utsagnet som lyder: "vær mot andre som du vil at andre skal være mot deg". Vi må rett og slett tenke mere på andre enn oss selv. Det er også mye som må ofres fra hvert enkelt land og individ for å klare å realisere dette. Skal vi klare å få dette til må landene gi slipp på en stor del av sin formue og velstand. Jeg sier ikke at man må gi fra seg "det gode liv", men mye må gis slipp på.

Jeg synes det er viktig at de politikerne som bare bryr seg om egen makt må fjernes! Ellers må de selvensentriske politikerne bli kvitt den egoistiske tankegangen som innebærer at det eneste som er viktig for meg er at jeg, "mitt" land og "mine" folk skal leve i et godt land med god økonomi, høy levestand og lykkelige omgivelser. Man må tenke litt utenfor egen landegrense å ha som mål at alle, uansett land, kultur, religion og tilhørighet skal få leve et verdig liv med muligheten til skolegang/utdanning og ikke minst ha et hus å bo i!

Det hjelper selvsagt veldig mye for de fattige landene å få økonomisk bistand fra andre land, men skal de få penger så må de også vite hvordan disse pengene skal disponeres. Hvordan man skal bruke de og hva de skal brukes på. Det er viktig at de tenker langsiktig. For at de skal klare å gjennomføre det så må de opplæres til selvhjelp, de må lære å håndtere hverdagen med den kunnskapen å de ferdighetene de har. De må lære å klare seg selv!

Et problem har også vært at lederne i disse U-landene bor i store flotte palass, gjerne med mange biler i garasjen og ikke minst en "liten" luxus yatch festet til kais.

Et annet punkt i denne teorien for å klare å hjelpe dem med å bli kvitt elendigheten er sykdommer og medisiner. Det er også noe de fattige U-landene er alt for dårlig opplyst om. De vet ikke hvordan medisiner som skal brukes til hvilke sykdommer osv. Det å få tak i medisiner er heller ikke så enkelt. Sykehusene har veldig liten tilgang til medisiner, utstyr og utdannet personell. Årsaken er vel i hovedsak at de ikke har råt til det. Sykehusene har ikke råd til å anskaffe medisiner mens folket ikke har råd til å kjøpe det. I sin hjelpeløshet har det skjedd at det er blitt til medisiner som er billige, men som absolutt ikke er gode nok.

Den sykdommen som er mest utbredt er aids. Denne sykdommen eksisterer det veldig lite opplysning om og lite medisiner mot. Det er en mulighet til å beskytte seg med prevensjon mot aids, men de fleste i U-landene vet ikke engang at prevensjon finnes som en beskyttelse mot sykdommer. Sikker sex er det utrolig liten fokus på!

Hva er det som gjør at vi som har så mye vil ha så mye mer? Hvorfor er det ikke flere som kjemper mot all krig, fattigdom og den enorme størrelsen av elendighet som er i denne verdenen? 

Vi trenger flere med tankegangen som mitt motto. Tenk hvis alle hadde brydd seg like mye om andre som man bryr seg om seg selv. Hadde vi rike gitt litt mere til de fattige så kunne vi reddet undeløst mange liv. La oss tenke på en av Norges rikeste, selveste Kjell-Inge Røkke. Hva om han hadde brukt de pengene han har brukt på sine luxsus båter like store som hurtigruter og ikke minst sine "luxus damer" på å hjelpe de fattige istedenfor? Men man kan ikke skylde på enkeltpersoner. Det er menneskene generelt som er for griske, eller burde vel si egoistiske. Jeg vet ialefall at Norge sin befolkning er på "syte toppen" i verden, til tross for at Norge er kåret av FN til verdens beste land og bo i!

Et godt eksempel på at den norske befolkning er egoistiske er det at vi ikke er medlem i EU. Europiske fellesskap jobber for et politisk og økonomisk samarbeid med å fordele ressurser mellom de europeiske landene. Min begrunnelse på hvorfor vi ikke er medlem i EU er at vi er redd for å gi bort mere enn vi får tilbake. Vi er redd for å la andre ta nytte av våre naturressurser og ikke minst oljen vår!

Hadde Norge blitt medlem i EU så hadde vi hatt muligheten til å påvirke bistanden fra de europeiske landene til de fattige landene.

Vi europeiske land tar bare inn mindre og mindre flyktninger. Grunnene kan vel være mange, men jeg mener at hovedgrunnen er at vi er redd for å tape på det. Det vil si at vi må gi økonomisk støtte til flyktningene som kommer. Det man ikke tenker på er at med å ta inn disse flyktningene så redder vi ikke bare liv, vi gir dem muligheten til å starte på nytt i et land uten krig og den voldsomme fattigdommen. Slutter vi å ta imot flyktinger så går vi også glipp av mennesker med masse kunnskaper og ikke minst ferdigheter!

De flyktningene som inntar landet er ikke bare "svake" mennesker som kommer fra krigsherjede land. Det er mange sterke personligheter med masse ressurser og egenskaper som vi kan ta nytte av i både arbeidslivet og ellers. Med å slutte å ta inn flyktninger så skaper vi også masse konflikter og kaos i den store verden. Vi kan utløse større konflikter enn vi har mulighet til å takle konsekvensene av. På sikt kan det starte den 3.Verdenskrig.

Den store krigen mot egosimen!